Pensjonsalderen øker: Reform vedtatt for 1964-kull

Stortinget vedtok i mars i fjor en pensjonsreform som innebærer at nordmenn født i 1964 eller senere må arbeide lenger før de kan ta ut alderspensjon. Denne reformen, som fikk bred støtte unntatt fra Fremskrittspartiet og Rødt, vil gradvis heve den normerte pensjonsalderen fra dagens 67 år. Statssekretær Edvin Søvik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter at lovarbeidet er forsinket, men endringene forventes å starte tidligst i 2027.

Hvert årskull må regne med å jobbe én til to måneder ekstra, noe som også vil påvirke grensen for tidliguttak fra dagens 62 år. Målet er å sikre pensjonssystemets økonomiske bærekraft i takt med at befolkningen lever lenger. AFP-ordningen vil også følge denne utviklingen, der nedre aldersgrense for uttak økes.

SSB-forsker Herman Kruse understreker at fleksibelt uttak fortsatt vil være mulig, og at ikke alle nødvendigvis må jobbe til over 70 år. Reformen har møtt sterk motstand fra FrP og Rødt, som hevder den rammer skjevt og er urettferdig mot dem med fysisk krevende yrker og minstepensjonister, til tross for et inkludert «slitertillegg».