En sykepleier i hjemmesykepleien deler en sterk personlig beretning om en umenneskelig arbeidsmengde og systemiske utfordringer. Den krevende hverdagen fører til utbrenthet og tvil om fremtiden i yrket, og setter søkelys på behovet for umiddelbar handling.
1 måned siden siste oppdatering
3 min lesetid
En sykepleier i hjemmesykepleien beskriver en hverdag preget av en umenneskelig arbeidsmengde og systemiske mangler. Store deler av tiden går med til administrative oppgaver som å jage pasienter for betaling, i stedet for direkte pasientomsorg. Underbemanning tvinger frem at essensielle oppgaver, som medisinering, må utføres i helgene, og sykepleiere må nå håndtere pasientflyt og organisering som tidligere ble ivaretatt av fagansvarlige.
Dette fører til en enda tyngre hverdag for de gjenværende ansatte. Sykepleieren, som ikke har fylt 30 år, forteller om depresjon, angst og utbrenthet, og måtte sykmelde seg i ett år.
Tilbake i full jobb er hun fortsatt utslitt, og føler seg som en robot uten rom for faglighet eller menneskelighet. Hun understreker at yrket krever mer enn det gir, og etterlyser handling, bemanning og støtte fra politikere, fremfor kun applaus.
Bergensavisen
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
4 dager siden
2 måneder siden
4 dager siden
17 dager siden
17 dager siden
17 dager siden
17 dager siden
17 dager siden
18 dager siden
2 måneder siden
1 måned siden
1 måned siden
22 dager siden
1 måned siden