Næringslivs-eksempler om formueskatt avslørt som feilinformasjon

Den pågående formueskatt-debatten i Norge har ifølge artikkelen vært preget av det som beskrives som feilinformasjon fra borgerlige aksjonsgrupper og næringslivsaktører. Flere eksempler på påståtte urimelige konsekvenser av formueskatten er blitt tilbakevist av medier som Dagens Næringsliv, E24 og Aftenposten. Blant annet hevdet Hennig-Olsen at formueskatten kunne true industrihistorien, men selskapets tall viste at eierne beholdt nesten 39 millioner kroner av et gjennomsnittlig utbytte på rundt 41 millioner kroner etter å ha betalt en beregnet årlig formueskatt på 1,3 millioner kroner.

Et annet eksempel var en kaffemaskin i Ålesund som angivelig kostet 40 000 kroner i formueskatt, men den faktiske kostnaden var 360 kroner. Matgrossisten Oluf Lorentzen sendte e-post til ansatte med trussel om jobbtap på grunn av skatten, noe tallene ikke støttet. Kryptogründer Fredrik Haga ble fremstilt på Debatten som ute av stand til å betale formueskatt, til tross for at han ikke hadde personlig formue og 25 millioner kroner i sitt holdingselskap.

Milliardær Roger Hofseth, aktiv i en aksjonsgruppe, kalte Arbeiderpartiet for «ekstremister og marxister» for å ønske 2013-nivå på formueskatten, en uttalelse han senere beklaget. Artikkelen kritiserer formuesforvalter Eirik Furuseth for å fortsette å hevde at regjeringen er «næringsfiendtlig» uten å adressere de tilbakeviste eksemplene. Denne utviklingen i debatten reiser spørsmål om tilliten til næringslivet og understreker behovet for en skattekommisjon etter valget.