Småbarnsmødre hardest rammet av tidsklemma: Krever systemendring

Ida Helene Rosenqvist (31), kommunikasjonssjef og småbarnsmor fra Moss som pendler til Oslo, beskriver utfordringene med å balansere familieliv og fulltidsjobb. Hun observerer at mange venninner, ofte med høyere utdanning, er utbrente eller sykmeldte, ikke på grunn av dårlig arbeidsmoral, men fordi de ikke tåler arbeidslivets forventninger, spesielt i småbarnsperioden. VG har tidligere rapportert om at unge kvinner med mastergrad har et markant høyere sykefravær enn menn i aldersgruppen 25–39 år, med en topp blant kvinner mellom 30 og 34 år, som er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende.

Statsviter og forfatter Unn Therese Omdal, som har skrevet boken «Sykefraværsparadokset», hevder at dagens arbeidsliv er kjønnsdelt og utformet for en "mann på 1970-tallet", og at systemendringer er nødvendige for å redusere kvinners sykefravær. Hun peker på at Kvinnehelseutvalget i 2023 kom med lignende konklusjoner som et utvalg i 1999, uten at politikerne har tatt tilstrekkelig tak i problematikken. Omdal fremhever manglende kunnskap om kvinners sykdommer og den emosjonelle belastningen ved å jobbe tett på mennesker, spesielt for "flinke piker" med høy utdanning som ofte står på for lenge.

Løsninger inkluderer økt tilrettelegging fra arbeidsgiver i ulike livsfaser, som svangerskap, barseltid og overgangsalder, samt bedre ledelse, særlig i offentlig sektor hvor 70 prosent av de ansatte er kvinner. Omdal understreker at tilpasning kan gi samfunnsøkonomisk gevinst og at det er et symptom på samfunnet vi har skapt, ikke enkeltindividers feil. Rosenqvist uttrykker frustrasjon over antagelser om at unge er late og ønsker mer tid til familien, ikke bare "Toro-råd".