SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon.
Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere.
Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
Tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kritiserer statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) for å ha hevet lønnstaket for toppembetsmenn i staten. Vedum hevder han stoppet en slik økning i januar, men at Arbeiderpartiet endret dette kort tid etter at Senterpartiet forlot regjeringen. Vedum mener dette fører til en «lønnsbonanza» for toppene i staten. Regjeringen forsvarer beslutningen med at det er nødvendig for å beholde dyktige ledere og justere lønningene i tråd med frontfaget. Vedum varsler også forslag om lønnstak på Stortinget.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
1 måned siden
I en debatt i Politisk kvarter konfronterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) angående regjeringens beslutning om å øke lønnstaket for statlige ledere. Vedum kritiserte at Ap hevet taket kort tid etter at Sp forlot regjeringen, og argumenterte for at statlige ledere allerede har trygge og godt betalte jobber. Tung forsvarte beslutningen med at staten må være konkurransedyktig for å tiltrekke seg kompetente ledere. Vedum annonserte at han vil foreslå i Stortinget å gjeninnføre lønnstaket på 2 millioner kroner. Økonomiprofessor Manudeep Bhuller advarte mot at økte lederlønninger kan føre til lønnspress i offentlig sektor, noe som kan øke kostnadene for staten.
2 måneder siden
Valgkomiteledere i flere store, delvis statseide selskaper som Equinor, Yara, Telenor og DNB, har sendt et felles brev til regjeringen der de ber om en betydelig økning i styrehonorarene. De argumenterer for at Norge har de laveste honorarene i Norden og Europa, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg de beste kandidatene til styreverv. Ifølge lederne har det de siste årene blitt mer utfordrende å finne kvalifiserte styremedlemmer. Næringsminister Cecilie Myrseth sier at de vil vurdere innspillet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll. Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen. Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug oppfordrer statsminister Jonas Gahr Støre til å innføre den varslede Norgesprisen på strøm (fastprisavtale på 40 øre per kilowattime) umiddelbart, før valget. Listhaug mener Støre forsøker å vise handlekraft etter tre år med høye strømpriser, og omtaler det som valgflesk. Energiminister Terje Aasland (Ap) svarer at regjeringen jobber så raskt de kan, men er avhengige av støtte i Stortinget. Han understreker at alle skal få tilbud om fastpris, og at strømstøtten videreføres. Listhaug sier FrP vil støtte forslaget, selv om hun mener det er utilstrekkelig for næringslivet, og ønsker en makspris på 50 øre per kilowattime.
11 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.
1 måned siden
Kongsberg Gruppens ledelse fikk utbetalt en samlet bonus på 14 millioner kroner i 2024, til tross for statens retningslinjer om bonuskutt. Dette utgjorde 46 prosent av den samlede lønnen til ledelsen. I tillegg fikk ledelsen 2,3 millioner i andre fordeler, 5,6 millioner i langsiktig aksjesparing og 2,4 millioner i pensjonsopptjening. Styreleder Eivind Reiten forsvarte bonusordningen og mente alternativet ville være å øke fastlønnen. Saken har skapt politisk engasjement, og næringsminister Cecilie Myrseth har kalt selskapet inn til møte. Nærings- og fiskeridepartementet forventer endringer i lederlønnsordningen fra 2025.
2 måneder siden
LO-lederne Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere, med henvisning til at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen. Målet er å gjenta fjorårets reallønnsvekst, hvor lønningene steg 2,2 prosent mer enn prisene. Et krav fra industriens klubbleder er et oppgjør på minst 4,7 prosent. Norsk Industri argumenterer for at lønnsveksten må ned. LO-lederen ser gode muligheter for enighet i årets oppgjør og håper å unngå mekling.
1 måned siden
SV-leder Kirsti Bergstø utfordrer Arbeiderpartiet til å velge side i politikken, og advarer dem mot å vende seg mot høyresiden. Under SVs landsmøte åpnet Bergstø for regjeringssamarbeid, men avviste samtidig Aps initiativ til et bredt skatteforlik. Hun mener det er store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i fordelingspolitikken, og kritiserer Ap for å ikke tydeliggjøre hvem som skal få skattelette i sine valgløfter. Bergstø lover at SV ikke vil godta kutt i velferd eller skatteøkninger for lav- og mellominntektsgrupper i eventuelle regjeringsforhandlinger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
2 måneder siden
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum krever et nytt lønnshopp for norske arbeidstagere. De argumenterer med at eierne tar en stadig større del av verdiskapingen, mens lønnskostnadene har falt. Fellesforbundet ønsker minst samme reallønnsvekst som i fjor, tilsvarende 2,2 prosent. LO mener det er rom for et godt lønnsoppgjør som sikrer økt kjøpekraft. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår en prisvekst på 2,5 prosent i 2025, noe som betyr at lønningene må stige mer enn dette for å oppnå reallønnsvekst.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre advarer mot det han kaller «Sylvi-stoppen», og kritiserer Frps energipolitikk som lite fremtidsrettet. Han mener Frp sier nei til viktige energiløsninger som havvind, hydrogen og CO2-fangst, og heller vil satse på mer vannkraft og skogplanting. Støre anklager også Frp for å ville gi store skattekutt til de rikeste, noe han mener vil øke forskjellene. Frp-leder Sylvi Listhaug mener på sin side at Støre har doblet skatten for norske bedrifter, og vil fjerne formuesskatten. Hun kritiserer også de høye drivstoffavgiftene i Norge og peker på lavere priser i Sverige. Listhaug hevder at Høyre vil øke avgifter, mens Frp ønsker å kutte dem. Både skatt og energi ser ut til å bli sentrale temaer i den kommende valgkampen.