Finansdepartementet har kunngjort en endring i skattereglene som vil påvirke aksjeselskaper som har investert i aksjefond via fondskonto. Fra og med 29.
januar vil slike investeringer ikke lenger være omfattet av fritaksmodellen, noe som betyr at gevinster vil bli beskattet med 22 prosent. Denne endringen rammer selskaper som har benyttet fondskonto for å investere i aksjefond, ofte motivert av skattebesparelser.
Konsekvensen er at mange nå må betale skatt på gevinster som tidligere var skattefrie. Det anbefales å vurdere å oppløse fondskontoen og investere direkte i aksjefond for å unngå ytterligere skatt på avkastningen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Finansministeren har varslet nye skatteregler for aksje- og rentefond for å likestille norske fond med svenske. Dette innebærer blant annet akkumulerende rentefond og endret skatt på utbytte fra selskaper utenfor EU/EØS. Fondsbransjen er positive til endringene, men det er usikkert om dette vil stoppe den pågående fondsflukten til Sverige. Flere store aktører, som Alfred Berg og Storebrand Asset Management, har allerede varslet utflagging av sine fond. Høyre mener regjeringen må gjøre mer for å sikre at Norge blir mer attraktivt for finansnæringen enn våre naboland.
3 måneder siden
Regjeringen vil endre skattereglene for norske fond for å fjerne konkurranseulemper og stoppe utflagging til Sverige. Forslaget innebærer at akkumulerende rentefond ikke lenger beskattes løpende, men ved realisering, og at utbytte fra selskaper utenfor EU/EØS i aksjefond reinvesteres ubeskattet. Finansministeren håper dette vil fjerne usikkerheten i bransjen og at endringene trer i kraft fra 1. januar 2026. Finansdepartementet har også innkalt Finans Norge til møte for å diskutere bransjens utfordringer nærmere.
3 måneder siden
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har foreslått nye skatteregler for norske aksje- og rentefond, etter at flere fond har flyttet deler av virksomheten sin til Sverige. Fondsbransjen har lenge etterlyst en oppdatering av regelverket, men har møtt stillhet fra Finansdepartementet. De nye reglene skal gi norske fond samme skattevilkår som i Sverige, noe som kan bidra til å beholde fondstilbydere i Norge. Tiltaket kommer etter at E24 omtalte fondsflukten, og selv om det kan være for sent, er det et steg i riktig retning for å bedre konkurransevilkårene for finansbransjen i Norge.
4 måneder siden
Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å revurdere forbudet mot rabatter for store fondskunder, ettersom bransjen mener dette er en ulempe for norskregistrerte fond. Dette kommer etter at fond og nisjebanker har flagget ut på grunn av norske særregler. Finanstilsynet trakk tilbake adgangen til rabatter for to år siden etter innstramminger fra europeiske tilsynsmyndigheter. Bransjen har tidligere forsøkt å få endret regelverket uten å bli hørt. Departementet ønsker nå å legge til rette for en effektiv og lønnsom norsk verdipapirfondsnæring.
4 måneder siden
Regjeringen har halvert skattefradraget for BSU-sparing fra 20 til 10 prosent i 2023, noe som gir et maksimalt fradrag på 2750 kroner. Det årlige sparebeløpet er begrenset til 27 500 kroner, og det er viktig å overføre penger innen bankenes frister. DNB har frist 27. desember, Sparebank1 har frist 30. desember, og Nordea har frist 31. desember. Det er ingen krav om å spare hvert år, men BSU-sparing må stoppe det året man fyller 34 år. Hensikten med endringen er å spare staten for rundt 600 millioner kroner årlig.
2 måneder siden
Et finanspolitisk utvalg råder regjeringen til å skrote flere klimasatsinger, inkludert batterisatsingen og CO2-kompensasjonsordningen, da de mener staten ikke er egnet til å plukke vinnere. Utvalget anbefaler også å sette havvindsatsingen på pause, da de anser den som ulønnsom. De mener regjeringen bør redusere skatt på lav arbeidsinntekt, beholde exit-skatten, og bruke deler av fondsuttaket til å holde skatter og avgifter nede. Utvalget kritiserer regjeringens aktive næringspolitikk og mener den kan fortrenge effektiv klimapolitikk, og at støtteordninger utformes i for tett dialog med støttemottakere.
4 måneder siden
Norsk fondsbransje står overfor en mulig utflagging på grunn av rammebetingelser og særnorske regler. Flere aktører, som Alfred Berg, Nordea og Danske Bank, har allerede flyttet fond til naboland som Sverige, Finland og Luxemburg. Dette kan føre til tap av arbeidsplasser, kompetanse, verdiskapning og skatteinntekter i Norge. Bransjen har lenge advart mot denne utviklingen og etterlyser politiske tiltak for å sikre konkurransedyktige vilkår. Finansdepartementet har anerkjent bransjens betydning, men konkrete tiltak mangler. Sverige har igangsatt en fondsutredning for å styrke sin finansnæring, og norske myndigheter oppfordres til å gjøre det samme.
4 måneder siden
En oversikt viser at 19 profilerte gründere betalte over en million kroner i skatt i 2023, med Gelato-gründer Henrik Müller-Hansen som toppskatter. Flere gründere uttrykker bekymring for at formuesskatten hemmer vekst og foretrekker økt selskapsskatt. De påpeker at skattesystemet gir insentiver til å investere i eiendom fremfor nye selskaper. Tise-gründer Axel Franck Næss og Easee-gründer Jonas Helmikstøl deler sine erfaringer med skattetrykket. Helmikstøl solgte aksjer for å betale skatt etter et år med økonomiske utfordringer. Enkelte gründere vurderer å flytte ut av Norge på grunn av skattenivået, men mange ønsker å bli værende.
3 måneder siden
Høyre vurderer å øke selskapsskatten med et par prosentpoeng som en del av en skatteomlegging, der formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kritiserer dette, og mener det vil føre til mindre overskudd for alle bedrifter, redusert investeringslyst og færre arbeidsplasser. Han argumenterer for at formuesskatten er mer treffsikker. Høyre mener på sin side at skatt på avkastning er riktig, og ser økningen i sammenheng med en reduksjon i formuesskatten. Vedum uttrykker bekymring for at mange bedrifter ikke er klar over Høyres vurdering, da debatten har vært dominert av formuesskatten.
4 måneder siden
Finansdepartementet ønsker å stoppe utflagging av fond og ser behovet for en større strategi for finansbransjen. Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) erkjenner at departementet har begrenset kapasitet, spesielt på grunn av omfattende EU-regelverk. Han får støtte fra Høyre, som understreker viktigheten av konkurransedyktige rammevilkår. Bransjen frykter tap av kapital og kompetanse som følge av norske særregler. Det er enighet om at finansnæringen har fått for lite politisk oppmerksomhet. Departementet jobber med å endre beskatningen av rentefond og vurderer en helhetlig strategi for bransjen.
3 måneder siden
Norges største fondstilbyder, Storebrand, flytter alle sine norske aksje- og rentefond til Sverige. Dette skjer etter at flere andre aktører, som Alfred Berg og Nordea, har gjort det samme. Årsaken er at norske tolkninger av EU-regler gir dårligere rammebetingelser for norskregistrerte fond sammenlignet med for eksempel Sverige. Dette gjør det mindre attraktivt å drive fondsforvaltning i Norge. Flyttingen av fond kan føre til at flere kritiske funksjoner i finansbransjen flyttes ut av landet. Finansdepartementet har nå bedt Finanstilsynet om å utarbeide et forslag til regelendringer for å lette situasjonen for bransjen i Norge. Stortingets finanskomité har også vært på studietur for å lære om andre lands investeringsfond.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer det økende skjermingsfradraget, som gir skattefritt utbytte på investeringer i selskaper. Hun mener ordningen er urettferdig fordelaktig for de rikeste og undergraver skattesystemet. Finansdepartementet anslår at den effektive skattesatsen er lavere enn tidligere antatt når skjermingsfradraget tas med i beregningen. Høyre og Frp avviser kritikken og hevder at regjeringen har økt skattene for næringslivet, noe som har ført til utflytting av bedriftseiere og gründere. En NHH-forsker påpeker at skjermingsfradraget gir et mer reelt bilde av faktisk skatt på aksjeinvesteringer, men at formuesskatten kommer i tillegg.
4 måneder siden
Fra 1. januar 2025 trer flere endringer i skatte- og arbeidslivsregler i kraft. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften fjernes, mens personfradraget økes. Samtidig heves grensen for trygdeavgift. Det blir også økning i fradrag for fagforeningskontingent og reisefradrag. Pendlere får fradrag for kost og losji uten tidsbegrensning. Nye pensjonsregler for offentlig ansatte knytter pensjon tettere til livsinntekt. Grensen for inntekt ved siden av AFP dobles. Det innføres også nye ansettelsesformer og utvidet krav til skriftlig arbeidsavtale. Perioden for permitterte i fiskeindustrien øker midlertidig til 52 uker. Formuesskatten endres også med økt bunnfradrag.
1 måned siden
Artikkelen omhandler endringer i årets skattemelding, inkludert at fordelingen av gjeldsrenter for medlåntakere er 50/50. Skatteetaten anbefaler alle å sjekke skattekortet for 2025, da det er forhåndsutfylt med tall fra 2023. Blant nyhetene er digitalisering for etterlatte som håndterer skatteforhold for avdøde, digitalisert aksjeoppgave, og samling av eiendomsopplysninger under ett kort. Det er også justeringer i satser og fradrag, som økt Finnmarksfradrag og personfradrag, samt redusert trygdeavgift.
2 måneder siden
En skatteekspert skriver et åpent brev til finansministeren om problematiske sider ved dagens eierbeskatning. Kombinasjonen av redusert selskapsskatt og økt utbytteskatt har skapt uheldige spenninger i skattesystemet, med stor forskjell i beskatning av aksjeinntekter og andre kapitalinntekter som resultat. Den høye aksje- og formuesskatten gir norske investorer et sterkt incentiv til å flytte utenlands. Forfatteren foreslår en moderat økning i selskapsskatten for å redusere formuesulikhet og incentivet til skattemessig emigrasjon. Formuesskatten beskrives som en hemsko for norskeide bedrifter.