Klimaendringer fører til at permafrost smelter, noe som frigjør eldgamle virus og bakterier. Forskere advarer om at disse såkalte «zombievirusene» kan overleve ekstremt lenge og fortsatt være smittsomme. Funn av virus i isbreer, noen opptil 41 000 år gamle, understreker risikoen.
Ett virus, Pacmanvirus lupus, vekker spesiell bekymring. Arktis er spesielt utsatt på grunn av manglende helseinfrastruktur.
Et tidligere miltbrannutbrudd knyttes til tining av permafrost. Eksperter frykter at dette kan føre til en ny global helsekrise.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
Forskere advarer om at økende temperaturer på Svalbard fører til økte metanutslipp fra smeltende permafrost og isbreer. Isbreene trekker seg tilbake i raskt tempo, og smeltevannet bidrar til naturlig «fracking» som frigjør metan. Utslippene kan overstige de norske utslippene fra olje- og energisektoren innen slutten av århundret. Klima- og miljøministeren sier regjeringen tar situasjonen alvorlig og jobber internasjonalt for å redusere menneskeskapte metanutslipp. Forskere mener det er behov for et taktskifte og at man må ta høyde for de naturlige utslippene i klimaregnskapet.
4 måneder siden
Ifølge den amerikanske etaten NOAA slipper permafrosten i Arktis nå ut mer karbondioksid enn den tar opp, noe som skyldes oppvarming og hyppigere skogbranner. Permafrosten har lagret klimagasser i titusenvis av år, men opptiningen fører til økte utslipp. NOAA understreker at dette vil forverre konsekvensene av klimaendringene. Tundraen i Arktis, som tidligere fungerte som et karbonlager, har nå blitt en kilde til utslipp. Rick Spinrad fra NOAA påpeker at dette er en alvorlig utvikling som krever oppmerksomhet. NOAA er en amerikansk etat som gir råd i miljøspørsmål og er underlagt handelsdepartementet.
4 måneder siden
Økte temperaturer på Svalbard fører til at permafrosten tiner dypere, noe som resulterer i raskere nedbrytning av arkeologiske kulturminner. Spesielt tekstiler fra hvalfangsttiden forvitrer raskere enn før. Forskere undersøker skjeletter og tekstiler fra 1600- og 1700-tallet for å forstå hvordan klimaendringene påvirker bevaringsforholdene. De ser at skjeletter generelt er godt bevart, men tekstiler er mer utsatt. Økt tilførsel av oksygen og vann som følge av tinende permafrost øker den bakterielle nedbrytingen. Forskere understreker viktigheten av å dokumentere funnene før de forsvinner, da de gir unik innsikt i vanlige menneskers liv i Europa på den tiden.
2 måneder siden
Ekstrem vintervarme i Arktis vekker bekymring blant forskere, med temperaturer opptil 20 grader over normalen. Dette skyldes varmluft fra et lavtrykk over Island og økte temperaturer i det nordøstlige Atlanterhavet. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og forskere frykter at sommerisen kan forsvinne i løpet av de neste to tiårene. En studie viser at selv drastiske kutt i klimagassutslippene ikke vil forhindre at sommerisen i Arktis forsvinner. Klimaforskere understreker at det haster med å redusere klimagassutslippene for å begrense oppvarmingen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende faren for sørpeskred som følge av klimaendringer og våtere vintre. Et sørpeskred defineres som en blanding av snø og vann som kan utløses i slakt terreng og har stort skadepotensial. I 2021 omkom en Mesta-ansatt i et sørpeskred, og eksperter forventer at slike hendelser vil bli hyppigere. Forskning på sørpeskred er begrenset, og det er behov for bedre overvåkning og kartlegging av faresoner. Selv om sørpeskred fortsatt er sjeldne sammenlignet med andre skredtyper, er det viktig å være føre var.
12 dager siden
Klimaendringer fører til mer ekstremvær i Europa, med hyppigere hetebølger, flom og tørke. Arktis er særlig utsatt, med rekordhøy oppvarming rundt Svalbard. Dette resulterer i tap av menneskeliv og store skader. Klimaforsker Ketil Isaksen understreker viktigheten av klimatilpasning og utslippskutt. Europeiske byer iverksetter tiltak som klimatilfluktsrom og flomvarslingssystemer. Andelen fornybar energi øker, men reduksjon av klimagassutslipp er fortsatt avgjørende for å begrense global oppvarming.
1 måned siden
Verdens isbreer smelter i et alarmerende tempo, ifølge en ny pressemelding fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Siden 1975 har over 9000 milliarder tonn is smeltet, noe som tilsvarer en 25 meter tykk isblokk på størrelse med Tyskland. Smeltingen har bidratt til en økning i havnivået på 18 millimeter siden år 2000, og øker faren for flom for millioner av mennesker. Forskere advarer om at flere isbreer ikke vil overleve det 21. århundre, og understreker at bevaring av isbreer er avgjørende for tilgangen på ferskvann og for å unngå en krise.
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide uttrykker bekymring for at klimakrisen blir overskygget av sikkerhetspolitikken i Arktis. Han understreker at klimakrisen er en global utfordring som krever kontinuerlig oppmerksomhet, selv om sikkerhetspolitiske konflikter krever fokus. Klimaendringene er tydelige i Arktis, spesielt på Svalbard, hvor temperaturene stiger raskt. Lokalstyret på Svalbard fokuserer nå mer på forsyningssikkerhet og beredskap, men klimaendringene er fortsatt en stor utfordring. Både Eide og statsminister Jonas Gahr Støre er bekymret for at manglende fokus på klima kan føre til tapte år i kampen mot klimaendringene, og understreker at det er viktig å opprettholde trykket på klimasaken.
18 dager siden
Artikkelen beskriver økende farer i Jotunheimen som følge av klimaendringer. Mindre snø og smelting av breer fører til flere og større bresprekker, noe som gjør toppturer mer risikable. Samtidig øker trafikken til området, og forskere forventer flere skred og ras på grunn av smelting av permafrost. En fjellkursleder ser tydelige endringer i fjellet, med større utfordringer på breene. Artikkelen understreker viktigheten av kunnskap, riktig utstyr og at hver enkelt må ta ansvar for egen sikkerhet i fjellet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler ulike katastrofer som kan ramme Norge, vurdert av ekspert Cecilie Daae og programleder Andreas Wahl. Daae, tidligere direktør for DSB, frykter antibiotikaresistens mest, etterfulgt av digital krigføring og solstormer. Solstormer kan slå ut kraftnett og navigasjonssystemer, mens digital krigføring kan lamme samfunnskritiske funksjoner. Klimaendringer øker risikoen for flom og skogbrann. Et vulkanutbrudd kan føre til avlingssvikt og matmangel. Andreas Wahl er mest bekymret for skogbranner. Nordmenn frykter digital krigføring mest, ifølge en undersøkelse.
9 dager siden
Pollensesongen starter tidligere og varer lenger i mange deler av verden, inkludert Norge, på grunn av varmere temperaturer og mer ekstremvær. I Norge begynner sesongen nå over en måned tidligere enn for tretti år siden, og det forventes at den kan starte enda tidligere i fremtiden, med mulighet for "julepollen" i desember. Økte mengder pollen og lengre sesonger fører til større belastning for allergikere og samfunnet. Ekstreme værfenomener som tordenvær kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner, som tordenvær-astma, et fenomen som har ført til dødsfall i Australia. Selv om tordenvær-astma ikke er vanlig i Norge i dag, kan slike hendelser bli mer vanlige med klimaendringer. Forskere og eksperter advarer om at utviklingen er urovekkende og kan få store konsekvenser for folkehelsen.
4 måneder siden
Klimaendringene truer fremtiden for vinter-OL på grunn av snømangel. Forskere diskuterer en mulig full stopp for lekene om noen tiår, dersom den globale oppvarmingen ikke bremses. IOC vil prioritere arrangører med natursnø og eksisterende anlegg, og er skeptisk til kunstsnø. Saudi-Arabia har fått tildelt de asiatiske vinterlekene i 2029, og planlegger å bruke kunstsnø i et ørkenanlegg. En studie viser at vinter-OL i beste fall kan vare ut dette århundret dersom verden klarer å holde seg til 1,5 graders oppvarming, men dette ser ikke ut til å skje.
3 måneder siden
Forskere er bekymret for spredningen av fugleinfluensa, spesielt H5N1-varianten, som nå smitter mellom pattedyr og har forårsaket det første dødsfallet i USA. Det er en økende bekymring for at viruset kan mutere og utvikle evnen til å smitte mellom mennesker, enten gjennom mutasjoner eller blanding med et menneskelig influensavirus. Dette kan potensielt føre til en pandemi. Myndighetene i USA sliter med å stoppe utbruddet blant melkekyr, og det er rapportert flere tilfeller av smitte til mennesker. Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge har forbedret overvåkingen og beredskapsplanene, samt sikret en vaksineavtale for å være bedre forberedt på en eventuell pandemi.
4 måneder siden
En mutert variant av fugleinfluensaviruset H5N1 sprer seg raskt blant melkekyr i USA, noe som har ført til unntakstilstand i California. Forskere frykter at viruset kan mutere og begynne å smitte mellom mennesker, noe som kan føre til en ny global pandemi. Viruset har allerede forårsaket massedød blant fugler og truer matsikkerheten. Norske helsemyndigheter følger situasjonen nøye og har beredskapsmøter, men er bekymret for manglende globalt samarbeid og Norges beredskap. Det understrekes at viruset er på toppen av bekymringslisten over virus som kan føre til en pandemi.
4 måneder siden
Forskere advarer om at verden kan stå overfor et nytt massivt vulkanutbrudd, lignende det som skjedde ved Mount Tambora i 1815. Et slikt utbrudd kan føre til global nedkjøling, avlingssvikt og en humanitær katastrofe. Eksperter understreker at risikoen er reell, spesielt i en verden med høy befolkningstetthet og klimaendringer. De etterlyser beredskapsplaner for å håndtere potensielle konsekvenser, inkludert evakueringer og sikring av matforsyninger. Selv om det er umulig å forutsi nøyaktig når og hvor et utbrudd vil skje, er det viktig å være forberedt på en slik hendelse.