En ny studie viser at klimaendringer fører til en økning i rottebestanden i storbyer. Varmere temperaturer, spesielt om vinteren, gir rottene lengre tid til å formere seg og lete etter mat.
I tillegg bidrar høy befolkningstetthet og lite vegetasjon til problemet. Flere norske byer, som Bergen, Tromsø og Oslo, har allerede store rotteproblemer.
Rotter kan forårsake betydelige skader på infrastruktur, forurense mat og utgjøre en brannfare. Forskere oppfordrer myndighetene til å ta problemet på alvor og iverksette forebyggende tiltak, som å informere innbyggerne og sette opp feller.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
I 2024 ble det registrert en ny topp i antall tilfeller av Lyme borreliose i Norge, med 638 meldte tilfeller. Vestland fylke hadde flest smittede, mens Møre og Romsdal opplevde en kraftig økning. Klimaendringer, endret bruk av naturen, og økning i smågnager- og hjortebestanden bidrar til bedre forhold for flått. Nevrolog Randi Eikeland understreker viktigheten av å følge med på klimaet for å forutse utviklingen av smittebildet. Helsemyndighetene oppfordrer folk til å være oppmerksomme på flåttbitt og oppsøke lege ved symptomer.
4 måneder siden
I julen opplever kommuner store problemer med tette rør og rotter på grunn av feil avfallshåndtering. Fett fra matlaging, spesielt ribbefett, skylles ned i avløpet, størkner og forårsaker blokkeringer. Tromsø kommune bruker automatiserte rottefeller for å bekjempe skadedyr i avløpsnettet. Det understrekes at kun bæsj, tiss og dopapir skal i toalettet. Feilaktig avfallshåndtering fører til økte vedlikeholdskostnader for kommunene, som igjen belaster innbyggerne. Størknet fett kan også føre til tilbakeslag av avløpsvann.
2 måneder siden
I 2024 ble det registrert en ny topp i antall tilfeller av Lyme borreliose i Norge, med 638 meldte tilfeller. Vestland fylke hadde flest tilfeller, mens Møre og Romsdal opplevde en kraftig økning. Klimaendringer, endret bruk av naturen og økning i smågnager- og hjortebestanden bidrar til bedre forhold for flått. Nevrolog Randi Eikeland understreker at klimaet vil avgjøre utviklingen av smittebildet fremover. Helsemyndighetene oppfordrer folk til å være oppmerksomme på flåttbitt og oppsøke lege ved symptomer på borreliose.
1 måned siden
Artikkelen omhandler tidlig hoggorm-aktivitet i Norge, som knyttes til klimaendringer og høye temperaturer. En slangeentusiast observerte hoggorm allerede 6. mars, halvannen uke tidligere enn i fjor. Giftinformasjonen har mottatt flere henvendelser om hoggormbitt, og forsikringsselskaper har fått skademeldinger om bitt på kjæledyr. En ekspert bekrefter at hoggormen er aktiv større deler av året på grunn av mildere vintre, selv om det er lokale variasjoner. Det understrekes et behov for bedre statistikk for å kartlegge hoggormens spredning.
15 dager siden
Artikkelen omhandler økt mauraktivitet i norske hjem om våren. Biolog Ragna Byrkjeland fra Norsk Hussopp Forsikring advarer om at maur kan etablere reir innendørs og skade isolasjonsmaterialer, spesielt under gulv med varmekabler. Hun anbefaler forebyggende tiltak som å tette sprekker og holde det rent. Stein Norstein, skadesjef i Anticimex, toner ned risikoen og mener maur hovedsakelig er et ubehag, og at skadeomfanget ofte er overdrevet. Han påpeker at stokkmaur kan gnage i fuktskadet treverk, men at råte er hovedproblemet.
3 måneder siden
En skadesjef advarer om at rotter kan snike seg inn i hus og at det er viktig å sikre huset for å hindre dette. Det viktigste er å sjekke husets utside, inkludert grunnmur, ventiler og rørgjennomføringer. Det anbefales også å fjerne busker og planter langs veggen. Hvis rotter først har kommet inn, må de fanges med feller og huset sikres. Rotter er avhengige av mennesker og bor gjerne inne hele året. En familie opplevde et mareritt da en rotte tok seg inn i huset deres, og det tok over to uker å fange den.
2 måneder siden
Granbarkbillen er på fremmarsj i Norge, drevet av klimaendringer og uheldig planting av gran. Billen, som kan drepe friske grantrær, har forårsaket store skader i Europa, spesielt etter den varme sommeren 2018. Skadene i Sverige og Sentral-Europa indikerer at Norge også kan oppleve økte problemer med granbarkbillen i fremtiden, ifølge eksperter.
15 dager siden
En ny klimarapport viser at Europa varmes opp dobbelt så raskt som andre kontinenter, noe som resulterer i hyppigere ekstremvær og kortere vintre. Kikki Flesche Kleiven fra Bjerknessenteret uttaler at vintrene fra 1960-tallet ikke vil vende tilbake, og fremhever at Oslo allerede har mistet tre uker med vinter, mens Bodø har mistet to måneder. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen understreker behovet for å redusere utslipp og tilpasse samfunnet til et nytt klima, og påpeker at ekstremværet vil medføre kostnader for infrastrukturen.
1 måned siden
Milde temperaturer har ført til at mauren har våknet rekordtidlig i år, med en økning i henvendelser om skadedyrproblemer. Forsikringsselskapet Norsk Hussopp Forsikring melder om en økning på 39 prosent i antall saker sammenlignet med fjoråret, spesielt knyttet til stokkmaur. Biolog Ragna Byrkjeland forklarer at mauren, som vanligvis våkner i april, nå er aktive allerede i mars. Hun anbefaler å tette sprekker og åpninger for å hindre at mauren kommer inn i boligen på jakt etter mat.
12 dager siden
Klimaendringer fører til mer ekstremvær i Europa, med hyppigere hetebølger, flom og tørke. Arktis er særlig utsatt, med rekordhøy oppvarming rundt Svalbard. Dette resulterer i tap av menneskeliv og store skader. Klimaforsker Ketil Isaksen understreker viktigheten av klimatilpasning og utslippskutt. Europeiske byer iverksetter tiltak som klimatilfluktsrom og flomvarslingssystemer. Andelen fornybar energi øker, men reduksjon av klimagassutslipp er fortsatt avgjørende for å begrense global oppvarming.
3 måneder siden
Professor Torgrim Log advarer om økt brannfare i Norge, inspirert av storbrannene i Los Angeles. Han peker på tre hovedårsaker: bebyggelse i randsonen, klimaendringer og manglende landbrukstradisjon som fører til opphopning av brennbart materiale. Særlig bebyggelse i overgangssonen mellom skog og bebyggelse er problematisk, da vegetasjonen ikke lenger holdes nede av beitedyr. Kombinasjonen av gjengroing og klimaendringer skaper tørre og brannfarlige forhold. Log mener at folk ikke er klar over risikoen og at vi kan forvente flere storbranner i Norge, potensielt større enn de vi har sett tidligere. Han anbefaler å fjerne lettantennelige trær og brennbart materiale nær bebyggelse.
1 måned siden
Klimaendringer fører til hyppigere og mer intense ekstremværhendelser, noe som resulterer i økte naturskader og betydelige kostnader for samfunnet. Ekstremværet «Hans» forårsaket alene skader for 1,6 milliarder kroner. Forsikringsselskaper argumenterer for økte statlige tilskudd til klimatilpasning, men klima- og miljøministeren understreker at dette må være et felles ansvar. Kommunene påpeker mangel på ressurser, mens eksperter understreker viktigheten av langsiktig planlegging og restriksjoner på bygging i risikoutsatte områder for å minimere fremtidige skader.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende faren for sørpeskred som følge av klimaendringer og våtere vintre. Et sørpeskred defineres som en blanding av snø og vann som kan utløses i slakt terreng og har stort skadepotensial. I 2021 omkom en Mesta-ansatt i et sørpeskred, og eksperter forventer at slike hendelser vil bli hyppigere. Forskning på sørpeskred er begrenset, og det er behov for bedre overvåkning og kartlegging av faresoner. Selv om sørpeskred fortsatt er sjeldne sammenlignet med andre skredtyper, er det viktig å være føre var.
1 dag siden
En ny studie viser at risikoen for å utvikle kjøttallergi etter flåttbitt avhenger av hvor du bor. Forskere har funnet en klar sammenheng mellom bosted og risikoen for alfa-gal-syndrom.
17 dager siden
Forskere advarer om at økende temperaturer på Svalbard fører til økte metanutslipp fra smeltende permafrost og isbreer. Isbreene trekker seg tilbake i raskt tempo, og smeltevannet bidrar til naturlig «fracking» som frigjør metan. Utslippene kan overstige de norske utslippene fra olje- og energisektoren innen slutten av århundret. Klima- og miljøministeren sier regjeringen tar situasjonen alvorlig og jobber internasjonalt for å redusere menneskeskapte metanutslipp. Forskere mener det er behov for et taktskifte og at man må ta høyde for de naturlige utslippene i klimaregnskapet.