Ny forskning publisert i tidsskriftet Nature viser at vaksine mot helvetesild kan redusere risikoen for å utvikle demens med 20 prosent over sju år. Studien, som undersøkte over 280.
000 journaler, indikerer at kvinner har størst nytte av vaksinen. Forskere mistenker at herpesvirus, inkludert vannkoppeviruset som forårsaker helvetesild, kan spille en rolle i utviklingen av demens.
Et utbrudd av helvetesild kan øke risikoen for demens, muligens på grunn av betennelse. Det finnes to vaksiner mot helvetesild, Zostavax og den nyere og mer effektive Shingrix, som begge er godkjent i Norge, men må betales av den enkelte.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
En studie publisert i Nature viser at vaksinasjon mot helvetesild reduserer risikoen for demens senere i livet. Studien er basert på data fra et vaksinasjonsprogram i Wales som startet i 2013, hvor personer som fikk vaksinen hadde 20 prosent lavere sannsynlighet for å utvikle demens innen syv år. Forskerne brukte regresjonsdiskontinuitet for å sammenligne grupper med nesten identisk alder, men ulik tilgang til vaksinen, for å isolere effekten. Immunolog Anne Spurkland omtaler studien som overbevisende, og forskerne håper funnene kan bidra til nye forebyggende tiltak mot demens. Helvetesild kan gi sterke, langvarige smerter og i noen tilfeller føre til synstap, spesielt hvis øyeområdet rammes. Det finnes foreløpig ingen kur, kun symptomlindrende behandling.
2 måneder siden
En ny studie antyder at visse legemidler kan påvirke risikoen for demens. Antibiotika, vaksiner og betennelsesdempende midler er knyttet til redusert risiko, mens diabetesmedisiner, vitaminer og antipsykotika kan øke risikoen. Den britiske regjeringen støtter funnene og investerer i en plattform for å teste medisiner mot Alzheimers. Forskere spekulerer i at betennelsesdempende medisiner kan ha en positiv effekt, da Alzheimer utløser betennelse i hjernen. En overlege understreker at det er for tidlig å anbefale antibiotika mot demens, men ser positivt på fremtidige behandlingsmuligheter.
9 dager siden
En ny amerikansk studie publisert i tidsskriftet «Alzheimer’s & Dementia» viser at ugifte personer har minst 50 prosent lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med gifte. Studien fulgte over 24.000 eldre voksne i alderen 50 til 104 år i opptil 18 år. Resultatene viste at både aldri gifte, skilte og enker hadde lavere risiko for demens, inkludert Alzheimers sykdom og Lewy body demens. Dette står i kontrast til en norsk studie fra 2022 som viste at ekteskap kunne beskytte mot demens. Forskerne antyder at ugifte ofte opprettholder bredere sosiale nettverk og sunnere livsstil, noe som kan bidra til lavere risiko. Studien understreker at det er en sammenheng, men ikke nødvendigvis en direkte årsak mellom sivilstatus og demensutvikling.
2 dager siden
Flere personer rammes av demens, men den individuelle risikoen har gått ned. Forskere peker på livsstil og utdanning som mulige årsaker.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
3 måneder siden
En ny studie fra Universitetssykehuset i Nord-Norge sår tvil om Norges valg av HPV-vaksinen Cervarix. Studien viser at vaksinen har begrenset effekt mot andre høyrisiko HPV-typer enn 16 og 18, selv om den gir god beskyttelse mot disse. Dette står i kontrast til Gardasil9, som beskytter mot ni ulike HPV-typer. Til tross for dette har Norge valgt Cervarix på grunn av lavere pris. Studien viser at et bredere vaksinevalg potensielt kan redusere antall kvinner som trenger behandling for forstadier til livmorhalskreft. Overlege Sveinung Sørbye mener at de fleste er enige om at Gardasil9 er en bedre vaksine, og at det kan diskuteres om den billigste er god nok i norsk setting.
2 måneder siden
En dansk studie med data fra 2,2 millioner kvinner viser at hormonell prevensjon øker risikoen for blodpropp i hjerne og hjerte. Risikoen er størst for de som bruker p-piller, p-ring og p-plaster som inneholder både østrogen og gestagen. Gestagenpiller gir en mindre risikoøkning, mens hormonspiral ikke viste økt risiko. Forskere understreker at den faktiske risikoen er lav, men at leger bør ta dette med i betraktningen ved forskrivning. Det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper, samt individuelle risikofaktorer. Studien påpeker også behovet for mer forskning på positive effekter av hormonell prevensjon.
1 måned siden
Forskere tester en ny vaksine mot omgangssyke, også kjent som norovirus, som årlig rammer millioner av mennesker. Vaksinen er i tablettform og inneholder en modifisert utgave av et protein fra viruset. Tidlige tester viser positive resultater med milde bivirkninger og indikasjoner på varig immunrespons hos eldre voksne. En barnehagelærling ser frem til vaksinen i håp om redusert sykdom og fravær. Folkehelseinstituttet understreker at selv om viruset er kortvarig for de fleste, kan en vaksine redusere risikoen for utbrudd i helseinstitusjoner. Utviklingen er komplisert fordi viruset har mange varianter og endrer seg raskt.
1 måned siden
En ny studie publisert i Nature Medicine antyder en sammenheng mellom økende nivåer av mikroplast i hjernen og demensrisiko. Forskere fant at demenspasienter hadde seks ganger mer mikroplast i hjerne- og leverprøver sammenlignet med friske individer. Selv om studien er for liten til å trekke endelige konklusjoner, antyder funnene en urovekkende sammenheng som bør undersøkes nærmere. En forsker anbefaler å redusere eksponeringen for mikroplast ved å unngå svart plast i kjøkkenredskaper og begrense inntak av mat fra plastemballasje, da mikroplastpartiklene i seg selv kan være helseskadelige.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Aging viser at daglig inntak av omega-3 kan bremse aldringsprosessen. Studien, som involverte 777 sveitsere over 70 år, fant at et daglig tilskudd av ett gram omega-3 reduserte den biologiske alderen med opptil fire måneder over en treårsperiode. Forskere brukte en «epigenetisk klokke» for å undersøke hvordan ulike behandlinger påvirket aldring. Selv om kombinasjonen av omega-3, D-vitamin og styrketrening ga best resultat, hadde omega-3 alene også en positiv effekt. Forskerne advarer likevel mot å trekke forhastede konklusjoner, da studien ble utført på personer med lave omega-3 nivåer. En aldringsforsker mener eldre med lave nivåer kan ha nytte av tilskudd.
1 måned siden
En studie publisert i Science Translational Medicine viser lovende resultater for en ny pillebasert vaksine mot norovirus, også kjent som «vinteroppkast»-viruset. Vaksinen genererer en sterk immunrespons som varer i opptil 210 dager. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland påpeker at vaksinen er basert på samme teknologi som AstraZeneca sin koronavaksine, og at pilleformen kan gi bedre beskyttelse ved å levere vaksinen direkte til tarmen. Grødeland understreker at studien har få deltakere, og at det er usikkert om vaksinen vil fungere like godt i risikogrupper. Flere vaksiner mot norovirus er under utprøving.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
6 dager siden
En studie publisert i American Medical Journal viser at parasitten Schistosoma haematobium, som smitter millioner i Afrika og Midtøsten, kan gjøre livmorhalsen mer utsatt for kreft. Parasitten trenger gjennom huden ved opphold i ferskvann og kan utløse kreftrelatert genaktivitet både under aktiv infeksjon og etter behandling med prazikvantel. Forskere analyserte vevsprøver fra 39 kvinner i Tanzania og fant endringer i gener knyttet til cellevekst, betennelse og svekkelse av livmorhalsens barriere. Studien antyder at behandlingen midlertidig kan øke kreftfaren, men flere og større studier er nødvendig for å bekrefte sammenhengen. Eksperter understreker viktigheten av å redusere parasittinfeksjoner i utsatte områder og fremhever HPV-vaksinens rolle i å forebygge livmorhalskreft hos berørte kvinner.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Neuroscience viser en sammenheng mellom daglig inntak av bearbeidet rødt kjøtt, som bacon og pølser, og økt risiko for demens. Studien indikerer at en daglig porsjon øker risikoen med 13 prosent. Selv ubehandlet rødt kjøtt kan øke risikoen for kognitiv tilbakegang, som er en tidlig indikator på demens. Forskningen antyder at det å erstatte rødt kjøtt med andre proteinkilder som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen. Professor Geir Selbæk understreker at forskningen er på gruppenivå, og at det er viktig å følge de generelle kostholdsrådene. Han oppfordrer også til å ikke stresse for mye med kostholdsrådene.
3 måneder siden
En omfattende studie fra Harvard-universitetet viser at selv små mengder bearbeidet rødt kjøtt, som bacon, kan øke risikoen for demens. Forskere fulgte over 133 000 helsearbeidere i opptil 43 år og fant at de som spiste en kvart porsjon eller mer bearbeidet rødt kjøtt daglig hadde 13 prosent høyere risiko for å utvikle demens. Studien viste også at regelmessig inntak av rødt kjøtt kan føre til raskere aldring av hjernen. Det er imidlertid gode nyheter: Å erstatte bearbeidet rødt kjøtt med sunnere alternativer som nøtter, belgfrukter eller fisk kan redusere risikoen for demens betydelig. Studien er bemerkelsesverdig på grunn av sitt store omfang.