En sikkerhetsekspert peker på Storbritannia som et spesielt sårbart mål for et potensielt russisk angrep i Europa. Han mener landets ledende rolle i støtten til Ukraina står i kontrast til et svekket forsvar.
Sikkerhetsekspert Keir Giles argumenterer for at Storbritannia, snarere enn de østeuropeiske NATO-landene, er et åpenbart og sårbart mål for et potensielt russisk angrep. Han mener Russland ønsker å ramme det internasjonale systemet som beskytter land som Latvia, og at et angrep på en symbolsk aktør som Storbritannia gir større politisk gevinst.
Giles peker på Storbritannias fremtredende rolle i støtten til Ukraina, inkludert våpenleveranser og opptrening av soldater, som en årsak til at landet har gjort seg til et mål. Samtidig mener han Storbritannias forsvar er svekket etter 30 år med budsjettkutt, noe som gjør landet forsvarsløst mot truslene lederrollen innebærer.
En britisk simulering av et russisk luftangrep fra 2022 skal ha avslørt betydelige svakheter i det britiske luftforsvaret.
Keir Giles
Trump
Blythe Crawford
NATO
Berlingske
Business Insider
Europa
Latvia
Litauen
Estland
Polen
Bulgaria
Romania
Slovakia
Ungarn
Norge
Storbritannia
USA
Ukraina
London
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur og ble sykmeldt, seiler Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, opp som favoritt til å bli ny LO-leder. Alfheim har trukket seg fra valgkomiteen og er formelt foreslått av eget forbund, med støtte fra flere andre. Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, nevnes også som en mulig kandidat, og det jobbes med å overtale henne til å stille. Eggums rådgiver utarbeidet et avtaleutkast for Merethe Solberg uten å kjenne til forholdet mellom henne og Eggum. Valget skjer på LO-kongressen neste uke.
Sterk jobbvekst i USA i april, med 177.000 nye jobber utenfor landbruket, overgikk forventningene og bidro til børsoppgang på Wall Street. Optimismen ble også styrket av signaler om mulige handelssamtaler mellom USA og Kina. Samtidig har president Trump lagt frem et budsjettforslag med økte forsvarsutgifter og kutt i andre offentlige utgifter, samt stanset føderal finansiering til kringkasterne NPR og PBS. Trump har også nominert en kontroversiell kandidat som sjefaktor i Washington D.C. Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer Trumps politikk for å skade Norge.
Et aktivistskip på vei til Gaza med nødhjelp skal ha blitt angrepet av droner utenfor Malta, ifølge Freedom Flotilla Coalition. Samtidig meldes det at USA og Israel er nær en avtale om distribusjon av nødhjelp til Gaza via en internasjonal stiftelse, etter to måneders stans og advarsler om kritisk matmangel. Israels viseutenriksminister Sharren Haskel forsvarer Israels handlinger, kritiserer Hamas og uttrykker skuffelse over Norges anerkjennelse av Palestina.
På FrPs landsmøte kritiserte partileder Sylvi Listhaug regjeringen for å bygge ned velferden, spesielt eldreomsorgen, og lovet 4000 nye sykehjemsplasser årlig. Partiet vil kreve kunnskapsministerposten i en ny regjering. Internt er partiet splittet i synet på lakseskatten, der flertallet vil fjerne den helt, mens et mindretall vil redusere den. Frp vil også fjerne bompenger etter rekordhøy innkreving i fjor. Forslaget om å fjerne næringsstøtte møter kritikk fra Abelia.
Den tyske sikkerhetstjenesten BfV har offisielt klassifisert hele ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som en ekstremistisk trussel mot demokratiet. Tidligere gjaldt dette kun deler av partiet. Klassifiseringen gir BfV utvidede fullmakter til å overvåke partiet, inkludert bruk av informanter og avlytting. AfD bestrider klassifiseringen og mener den er politisk motivert.
Norske kriminelle gjenger benytter i økende grad unge svensker, såkalte «klivare», til å utføre drap og annen grov vold i Norge. Denne praksisen senker terskelen for voldsbruk og gjør det vanskeligere å spore bakmennene. Flere nylige hendelser knyttes til denne trenden, og politiet ser et svensk spor i etterforskningen av drapet på Metkel Betew. Utviklingen krever styrket innsats mot gjengkriminalitet og internasjonalt samarbeid.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Russland har gått tilbake til å prioritere kvantitet over kvalitet i krigføringen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere det russiske militæret. Han påpeker at signaler fra USA skaper usikkerhet blant ukrainske soldater og mener Norge bør vurdere å gi mer materiell støtte. Kristoffersen tror ikke Russland vil angripe NATO-land, men er bekymret for situasjonen i Moldova og Georgia. Han understreker viktigheten av å forsvare hele norsk territorium og mener atomtrusselen fra Russland må tas alvorlig, uten at det hindrer støtten til Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Russland er for svekket til å starte en ny krig, men at Europa likevel må ruste opp. Russland har lidd militære og økonomiske tap i Ukraina, og vil trenge tid for å gjenoppbygge sine styrker. Europa er rikere og har større kapasitet til å styrke sitt forsvar. Artikkelen advarer mot å stole blindt på USA som alliert, og oppfordrer Europa til å forberede seg på å klare seg mer selv. Trusselen fra Russland er reell, men Europa har tid til å forberede seg og ruste opp. Artikkelen understreker at selv om Russland har atomvåpen, har Europa en avskrekkende kapasitet.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer forskjellene i hvordan nordiske land kommuniserer trusselen fra Russland. Svenske og finske myndigheter er mer direkte i sine advarsler enn Norge, som følger en mer avdempet linje for å unngå å skape unødvendig bekymring. En finsk analyse antyder at Russland kan angripe Norden og Baltikum tidligst i 2030, mens norske eksperter mener Russland er svekket og mer sårbar. Artikkelen understreker også viktigheten av å forbedre logistikk og transport i nord for å styrke Natos forsvarsevne. Det diskuteres også om Nato forbereder seg på feil type krig, og at hybride trusler kan være en større fare. Det konkluderes med at det er politiet, ordførerne og statsforvalterne som er de nordiske landenes førstelinjeforsvar.
2 måneder siden
Tidligere amerikansk general Ben Hodges uttaler at Nato trolig vil forsvare Svalbard mot et eventuelt russisk angrep, og understreker viktigheten av at Norge er forberedt på å forsvare sitt territorium. Hodges mener at sannsynligheten for en konflikt mellom Nato og Russland øker dersom Vesten ikke gir tilstrekkelig støtte til Ukraina, og advarer om at man må svare på Russlands sabotasjeaksjoner, inkludert de som kan ramme Svalbard. Han fremhever at manglende støtte til Ukraina kan føre til en svekkelse av landet, millioner av flyktninger og at Russland vil styrke sine militære ressurser.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
3 måneder siden
En norsk ekspert hevder at Russland står bak en rekke hybride angrep mot europeiske Nato- og EU-land. Disse angrepene inkluderer sabotasje mot infrastruktur, cyberangrep og desinformasjon. Eksperten påpeker at Nato og EU så langt ikke har klart å gi et effektivt svar på disse truslene. Det diskuteres om Vesten skal svare med samme mynt, for eksempel gjennom cyberangrep, men dette kan føre til eskalering. Nato som allianse vil ikke svare med hybride virkemidler, men enkelte medlemsland kan gjøre det. Hybride angrep kan utløse artikkel 5 i Atlanterhavspakten, som betyr at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.
1 måned siden
Latvias president Edgars Rinkēvičs uttrykker bekymring for Natos evne til å motstå Russland i et intervju, og understreker behovet for økt satsing på våpen, droner og europeisk samarbeid. Han roser Norge for sin forsvarsindustri, særlig innen droneproduksjon, og ønsker et tettere samarbeid. Rinkēvičs oppfordrer Europa til å ta mer ansvar for egen sikkerhet og bygge broer med USA, til tross for usikre signaler. Latvia planlegger å øke forsvarsbudsjettet betydelig og styrke sine militære kapasiteter for å møte den økende trusselen fra Russland.
2 måneder siden
Finlands forsvarssjef, Janne Jaakkola, observerer at Russland flytter styrker fra grensen mot Finland til Ukraina, samtidig som landet utvikler seg i en mer autoritær retning med ønske om å være en supermakt. Til tross for økonomiske vanskeligheter, opprettholder Putin høy støtte i Russland. Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, mener Russland har undervurdert situasjonen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere deres tilpasningsevne og utholdenhet. Begge forsvarssjefer understreker betydningen av Nato-samhold og den omfattende internasjonale støtten til Ukraina som en motvekt mot russisk innflytelse.
3 måneder siden
Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, mener at Vesten ikke gir Ukraina nok støtte til å vinne krigen mot Russland. Han påpeker at Ukraina mangler våpen for å angripe russiske mål i dybden, og at de ikke kan svare på Russlands angrep med samme mynt. Larsen uttrykker bekymring for den økende krigstrettheten i Ukraina, hvor befolkningen sliter med energimangel og mistillit til myndighetene. Han understreker at det er behov for en ny strategi fra Vesten, og at Ukraina trenger våpen som kan ramme russiske styrker bak fronten. Han mener også at Ukraina må få hjelp til å produsere egne våpen. Stortinget har bevilget 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.
2 måneder siden
Storbritannias statsminister Keir Starmer ønsker å sikre at USA og Europa står sammen mot eksterne trusler, spesielt fra Russland, og advarer mot splittelser. Han understreker at Europa må ta en større rolle i Nato. Starmer forventes å delta på et toppmøte i Paris, hvor europeiske ledere skal diskutere krigen.
1 måned siden
Tysklands etterretningssjef, Bruno Kahl, mener Russland har intensjoner om å teste Vestens samhold og Nato artikkel 5, som tilsier at et angrep på et Nato-land anses som et angrep på alle. Tidspunktet for en slik test avhenger av utfallet av krigen i Ukraina. Dersom krigen avsluttes før 2029/2030, kan Russland raskere bygge opp en trussel mot Europa. Kahl hevder Russland ønsker en fremtidig maktfordeling lik den i Europa på 90-tallet, men med svekket Nato-innflytelse, sterkere russisk innflytelse vestover, og helst uten amerikansk tilstedeværelse.
2 måneder siden
Eksperter frykter at Russland kan utfordre NATOs artikkel 5 ved å teste Norges suverenitet over Svalbard. Et mulig scenario er at Russland bruker påskudd om å beskytte russiske borgere på øygruppen for å sende inn styrker. Selv om en full invasjon anses som usannsynlig, påpekes det at Svalbard er dårlig beskyttet, og at Russland har kapasitet til å operere i området. Det understrekes at et svekket NATO, spesielt manglende amerikansk støtte, vil være den største trusselen for Norge. Forsvarsministeren understreker at Svalbard er norsk territorium, og at en russisk provokasjon vil utfordre NATOs artikkel 5.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.