Regjeringen lanserer ny sikkerhetsstrategi: Tar ikke USA for gitt
Regjeringen legger frem en ny nasjonal sikkerhetsstrategi på frigjøringsdagen. Strategien reflekterer en endret sikkerhetssituasjon i Europa og et mer usikkert forhold til USA.
Regjeringen legger frem en ny nasjonal sikkerhetsstrategi på frigjøringsdagen. Strategien reflekterer en endret sikkerhetssituasjon i Europa og et mer usikkert forhold til USA.
Statsminister Jonas Gahr Støre lanserer Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi 8. mai, 80 år etter frigjøringen. Strategien beskriver den alvorlige sikkerhetssituasjonen med Russland som en farligere nabo og krigen i Ukraina som bakteppe.
Den anerkjenner at forholdet til USA er endret, med usikkerhet rundt fremtidig amerikansk militær tilstedeværelse i Europa, selv om USA fortsatt er Norges viktigste allierte og NATO den sentrale rammen. Strategien understreker at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet, og Norge vil styrke samarbeidet med nordiske, baltiske og andre nære europeiske allierte som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen. Samtidig erkjenner strategien at et troverdig norsk forsvar fortsatt er avhengig av amerikansk støtte og tilstedeværelse, spesielt i nordområdene.
Norge vil fortsette å legge til rette for USA og videreutvikle samarbeid innen etterretning, spesialstyrker og romvirksomhet. Regjeringen støtter også Natos kjernevåpenpolitikk for avskrekking.
Jonas Gahr Støre
Donald Trump
Regjeringen
Arbeiderpartiet
LO
Nato
VG
Det hvite hus
Stortinget
USA
Europa
Russland
Ukraina
Norge
Stillehavsregionen
Nord-Europa
Norden
Estland
Latvia
Litauen
Storbritannia
Tyskland
Frankrike
Polen
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny leder i LO etter en turbulent kongress. Hun overtar etter at flere andre kandidater trakk seg. Vistnes signaliserer at LOs hovedprioritet blir å sikre rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025, og har definert Høyre og Frp som hovedfiender. LO-kongressen har også vedtatt økonomisk støtte til Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt, noe som har skapt debatt.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker tap. India rapporterer om sivile drepte i pakistanske angrep. Hendelsene følger et indisk rakettangrep mot Pakistan. Situasjonen beskrives som den verste på over to tiår, med frykt for eskalering. En informasjonskrig pågår, med falske videoer av nedskutte jagerfly som spres i sosiale medier.
Norge har markert 80-årsjubileet for frigjøringen og veterandagen. Kong Harald holdt en tale ved Trandumskogen der han hedret ofrene og understreket krigens komplekse natur og uretten som rammet ulike grupper. Markeringen gir rom for refleksjon over krigens kostnader og dagens sikkerhetsutfordringer. Samtidig hedres krigshelter som Kåre Syltevik for sin innsats, og Rødt har foreslått en egen veteranlov for å styrke veteraners rettigheter.
Israel har intensivert angrepene mot Gazastripen, og ifølge palestinske helsemyndigheter ble minst 92 mennesker drept fra tirsdag til onsdag, inkludert kvinner, barn og journalister. Siden Israel brøt våpenhvilen 18. mars, er over 2500 drept. Israelske ministre har uttalt at opptrappingen vil innebære "total ødeleggelse" og en plan for "frivillig migrasjon" av sivile. Den humanitære situasjonen forverres med en total nødhjelpsblokade siden 2. mars, og FN advarer mot sult.
USA og Storbritannia har inngått en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger. President Trump beskriver avtalen som stor og spennende, og den inkluderer blant annet et betydelig flykjøp. Detaljene er ennå ikke fullt kjent, men klorvasket kylling er ikke en del av avtalen. Nyheten har gitt positive utslag på børsene. Samtidig fortsetter handelskonfliktene, der EU har klaget USA inn for WTO over tollsatser, og Trumps tollkrig mot Kina fører til kraftig nedgang i vareflyten og rammer amerikanske havner.
Statsminister Jonas Gahr Støre har lagt frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som beskriver den sikkerhetspolitiske situasjonen som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Strategien understreker at Norge må være forberedt på mer alvorlige hendelser, inkludert krig, og definerer seks nasjonale sikkerhetsinteresser. Et sentralt punkt er økt fokus på Svalbard for å styrke norsk suverenitet. Støre har presisert at dette er en forberedelse på at krig *kan* ramme, ikke en appell om å være klare for krig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!