Støre legger fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi
Statsminister Jonas Gahr Støre har lagt frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Strategien understreker behovet for økt beredskap i en farligere verden.
Statsminister Jonas Gahr Støre har lagt frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Strategien understreker behovet for økt beredskap i en farligere verden.
Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte torsdag Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som svar på en verden som beskrives som farligere og mer uforutsigbar enn på lenge. Støre fremhever at Norge må være forberedt på mer alvorlige sikkerhetstruende hendelser enn tidligere erfart.
Strategien definerer seks grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser, inkludert et fritt og selvstendig Norge, et sterkt demokrati og et trygt samfunn. Regjeringen peker også ut tre strategiske hovedprioriteringer: å raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke landets økonomiske sikkerhet.
Strategien skal danne grunnlag for fremtidige politiske valg og krever bidrag fra hele samfunnet, inkludert myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner, for å forebygge, avdekke og håndtere trusler.
Jonas Gahr Støre
Regjeringen
Forsvarskommisjonen
Totalberedskapskommisjonen
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norge
Europa
Statsminister Jonas Gahr Støre har lagt frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Den beskriver dagens situasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig og understreker behovet for å være forberedt på alvorlige hendelser, inkludert krig. Strategien definerer seks nasjonale sikkerhetsinteresser og har et markant økt fokus på Svalbard for å styrke norsk suverenitet. Støre presiserer at dette er en forberedelse på at krig kan ramme, ikke en appell om å være klare for krig. Strategien anerkjenner trusler fra Russland og Kina, og et endret forhold til USA som krever større europeisk ansvar.
Kine Asper Vistnes (48) er valgt til ny leder for Landsorganisasjonen i Norge (LO) under organisasjonens kongress i Oslo. Valget skjedde etter en prosess der flere andre kandidater trakk seg. Vistnes, tidligere nestleder i Fellesforbundet, har lang fartstid i fagbevegelsen. I sine første uttalelser som LO-leder prioriterer hun den politiske kampen for et rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025, da hun mener dette gir best trygghet for arbeidsfolk.
Israel har intensivert sine angrep på Gazastripen. Ifølge palestinske helsemyndigheter ble minst 92 mennesker drept fra tirsdag til onsdag, inkludert kvinner, barn og to journalister. Siden Israel brøt våpenhvilen 18. mars, er minst 2545 mennesker drept. Israelske ministre har uttalt at opptrappingen vil innebære "total ødeleggelse" av Gaza og en plan for "frivillig migrasjon" av sivile. Den humanitære situasjonen forverres med en total nødhjelpsblokade siden 2. mars, og FN advarer mot sult. Totalt er minst 52.650 palestinere drept siden angrepene startet for 580 dager siden.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger, som president Trump beskriver som «veldig stor og spennende». Avtalen, som inkluderer et stort flykjøp fra Boeing, førte til oppgang på Wall Street, men detaljer er fortsatt usikre. Samtidig fortsetter handelskonfliktene globalt. EU har klaget USA inn for WTO over tollsatser, spesielt på biler, og forbereder mottiltak. Trumps tollkrig har ført til kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina, med store konsekvenser for amerikanske havner og global handel.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker tap. Minst 13 sivile er meldt drept i pakistanske angrep ifølge India. Hendelsene følger et indisk rakettangrep mot Pakistan. Situasjonen beskrives som den verste på over to tiår, med stengte flyplasser og frykt for eskalering. En informasjonskrig pågår, der falske videoer av nedskutte jagerfly, noen fra videospill, spres i sosiale medier.
Norges Bank har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, for fjerde gang siden desember 2023. Begrunnelsen er at prisveksten fortsatt er over målet. Sentralbanken anser det fortsatt som mest sannsynlig med et rentekutt i løpet av 2024, men tidspunktet er usikkert. Etter beslutningen styrket den norske kronen seg markant mot dollar, euro og svenske kroner, delvis grunnet økt oljepris og endrede markedsforventninger til fremtidige rentekutt fra Norges Bank.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
