Norge var det eneste landet som bidro med over én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand i 2024, ifølge OECD. Norge bidro med 55,7 milliarder kroner, tilsvarende 1,02 prosent av BNI.
Kun Luxembourg, Sverige og Danmark nådde FNs mål om 0,7 prosent. Utviklingsminister Åsmund Aukrust uttrykker bekymring over den globale nedgangen i bistand, selv om Norge opprettholder et høyt nivå.
Samtidig falt Norges bistandsbeløp fra 2023 på grunn av reduserte bidrag til Ukraina. Verdens samlede bistand falt med 7,1 prosent, og flere land har varslet ytterligere kutt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å gi 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025, en økning på 50 milliarder fra budsjettert beløp. En forsker ved Sjøkrigsskolen mener likevel at Norge burde gitt mer, og påpeker at både Danmark og Sverige har bidratt med større summer. Ifølge forskeren vil den økte støtten bringe Norge opp på nivå med danskene, men han understreker viktigheten av at Norge ikke ligger etter andre nordiske land. Han mener Ukraina trenger støtte på alle områder, og at et større bidrag fra Norge ville gitt et moralsk løft, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs engasjement.
4 dager siden
Utviklingsminister Åsmund Aukrust merker uro etter USAs kutt i nødhjelpen. Han deltok på møter i Washington D.C. om utviklingspolitikk.
3 måneder siden
Norad-direktør Bård Vegar Solhjell uttrykker bekymring over USAs midlertidige stans i bistand, som kan få dramatiske konsekvenser. Han påpeker at flere land har kuttet i sine bistandsbudsjetter, men at USAs pause er spesielt alvorlig da de står for over halvparten av verdens nødhjelp. Solhjell understreker at norske hjelpeorganisasjoner vil merke kuttet, samtidig som USA fortsetter å sende våpen til Israel. Han håper at USA vil fortsette å være en tung bistandsaktør, da det er i deres interesse å bidra til global stabilitet og dempe konflikter. Solhjell trekker frem samarbeid innen global helse, matsikkerhet og energi som viktige områder.
2 måneder siden
Norge har inngått en ny femårig avtale på 1,9 milliarder kroner årlig med seks norske humanitære organisasjoner. Utviklingsminister Åsmund Aukrust understreker viktigheten av avtalen i en tid hvor behovene er store og den globale finansieringen av humanitært arbeid er usikker, spesielt etter at USA har fryst sine bistandsmidler. Avtalen skal bidra til å redde liv, lindre nød og ivareta menneskelig verdighet. Jan Egeland i Flyktninghjelpen og Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp er fornøyde med avtalen, men påpeker at en svekket krone reduserer bistandens verdi. Caritas er ikke lenger en del av partnerskapet, noe de har klaget på.
1 måned siden
Norge krever svar fra USAID angående bruken av 15 millioner kroner, som er en del av en total bevilgning på 85 millioner til WE4F-prosjektet. Etter finansieringskutt fra Trump-administrasjonen, har Norge, Sverige og Nederland etterspurt klarhet rundt bruken av donerte midler. Norad understreker at mesteparten av midlene er brukt som tiltenkt, men det er usikkerhet rundt den siste utbetalingen. Sverige krever også svar om 120 millioner svenske kroner som er bundet opp hos USAID. Begge land ønsker forsikring om at pengene enten brukes som planlagt eller blir tilbakebetalt.
1 måned siden
Norge møter økende kritikk for sin økonomiske respons på Ukraina-krisen. Internasjonale røster, særlig fra Tyskland, påpeker at Norge profiterer stort på økte gasspriser som følge av krigen, samtidig som landets bidrag til Ukraina anses som beskjedent sammenlignet med andre nasjoner. Denne kritikken har utløst en nasjonal debatt om Norges rolle og ansvar i den europeiske sikkerhetssituasjonen. Flere eksperter og opinionsledere argumenterer for at Norge bør bruke en større andel av Oljefondet til å støtte Ukraina og europeisk opprustning, både for å sikre langsiktig sikkerhet og for å styrke forholdet til europeiske allierte. Det understrekes at Norges internasjonale omdømme står på spill, og at manglende solidaritet kan føre til et negativt syn på landet som en profittør på bekostning av europeisk sikkerhet.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan den økende globale uroen påvirker norske vernepliktige, som følger nyhetsbildet nøye og diskuterer situasjonen. Mange er fornøyde med tjenesten, men reflekterer over fremtidige konsekvenser. Forsvarssjefen understreker viktigheten av å støtte Ukraina og oppfordrer til å være bekymret, men ikke redd. Samtidig avdekker en fersk forsvarsanalyse ressursmangel i Forsvaret, noe de vernepliktige bekrefter. De er også klar over at Norges ressurser brukes til å hjelpe andre land i nød, noe som påvirker deres egen tjeneste.
16 dager siden
I 2024 overførte privatpersoner i Norge betydelige pengebeløp til utlandet, hovedsakelig til opprinnelsesland. Somalia mottok den største andelen med 362 millioner kroner, tett fulgt av Afghanistan med 353 millioner. Totalt ble nesten 2,8 milliarder kroner sendt til de ti landene som mottok mest støtte. Disse overføringene er ofte avgjørende for familiers livsopphold og bidrar til lokal utvikling. Ifølge Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling utgjorde pengeoverføringer til Somalia nesten 15 prosent av landets BNP i fjor.
3 måneder siden
Danmark kritiserer Norge for å tjene store summer på høye gasspriser som følge av Ukraina-krigen, og mener Norge burde bidra mer økonomisk til Ukraina. Den danske avisen Politiken anklager Norge for moralsk profittmaksimering, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser kritikken og understreker Norges rolle som en stabil energileverandør. Vedum påpeker at Norges olje- og gassinntekter går til Oljefondet for fremtidige generasjoner. Danmark har gitt betydelig mer bistand til Ukraina enn Norge. Kritikken mot Norge er ikke ny, og flere internasjonale medier har tidligere påpekt Norges store inntekter fra krigen.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
28 dager siden
Som svar på internasjonale kutt i bistandsbudsjetter, øker Norge sin nødhjelp med 300 millioner kroner i 2025. Dette skal kompensere for reduserte bidrag fra blant annet USA, som setter livsviktig behandling for millioner av barn i fare. Midlene vil kanaliseres gjennom bistandsorganisasjoner og rettes mot seksuell vold i konfliktområder. Samtidig opplever humanitært arbeid økende press, med rekordhøye dødstall blant hjelpearbeidere i 2024, særlig i Gaza og Sudan. Droneangrep fremstår som en ny og alvorlig trussel mot hjelpearbeidere og tilgangen til de som trenger hjelp.
2 måneder siden
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen advarer om at økt uro i Europa og stigende forsvarsutgifter vil påvirke norsk økonomi. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som kan redusere midler til velferd. Norge, med sin åpne økonomi, er avhengig av en stabil verdensøkonomi og kan rammes hardt av usikkerhet. Bruk av oljefondet diskuteres, men vil redusere fondets størrelse. USA planlegger kutt i forsvarsbudsjettene og oppfordrer europeiske land til å øke sine bidrag.
1 måned siden
Forsvarsminister Tore O. Sandvik uttrykker bekymring etter at USA stanset militærhjelpen til Ukraina. Han understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, og at våpenleveranser er viktig for Ukrainas kampmoral. Sandvik opplyser at Norge har startet diskusjoner om å øke støtten til Ukraina, utover de 35 milliardene som er satt av i Nansen-programmet for 2025. Han sier situasjonen tilsier at Norge må bidra med mer.
2 måneder siden
Flere Nato-ledere oppfordrer medlemsland, inkludert Norge, til å øke sine forsvarsbudsjetter. Statsminister Jonas Gahr Støre svarer at Norge allerede er i gang med å styrke forsvaret, har doblet budsjettet på fem år, og vil nærme seg Natos mål om å bruke tre prosent av BNP på forsvar. Støre fremhever også viktigheten av internasjonalt samarbeid, spesielt med Sverige og Finland, og å lære av krigen i Ukraina for å planlegge Norges forsvar.
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.