
Kirkens pengebruk under lupen: Trenger vi 12 biskoper?
Artikkelen stiller spørsmål ved Den norske kirkes pengebruk og byråkrati, og trekker paralleller til debatten om effektivisering i offentlig sektor. Dette skjer mens kirken, som i stor grad finansieres av skattepenger, fortsetter med tradisjonelle rutiner uten fokus på omstilling eller produktivitet.
13 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
Kort oppsummert
- Den norske kirke mangler planer for økt produktivitet og effektiv ressursbruk, i motsetning til offentlig sektor.
Sammendrag
En arbeidstaker i Den norske kirke gjennom førti år stiller spørsmål ved kirkens pengebruk og byråkrati, og undrer hvorfor kirken ikke møter de samme kravene til effektivisering som offentlig sektor. Mens Arbeiderpartiet og regjeringen planlegger reformer for økt produktivitet og effektiv ressursbruk i det offentlige, hevder artikkelforfatteren at Den norske kirke drives etter gamle tradisjoner uten planer for omstilling.
Det påpekes at kirkens byråkrati har vokst, med mange biskoper, saksbehandlere og konsulenter, samtidig som kirkebygg forfaller og prestestillinger står ledige. Et sentralt spørsmål er om det er nødvendig med 12 biskoper med hver sin stab, eller om én biskop sammen med lokale proster kunne lede prestetjenesten.
Den kristne dagsavisen Vårt Land trekkes frem for å ha pekt på at bispekollegiet er homogent og sjelden offentlig uenige. Artikkelen avslutter med å spørre om kirken er villig til å diskutere økt produktivitet og mer effektiv ressursbruk.
Nøkkelentiteter
Den norske kirke
Arbeiderpartiet
Vårt Land
Kirkerådet
Kirke- og undervisningsdepartementet
Norge