Artikkelen omhandler småbarnsforeldres bruk av apper for å overvåke spedbarn. Mange foreldre bruker apper for å registrere søvn, matrutiner og bleieskift.
En barnepsykolog er kritisk til denne utviklingen, og mener det kan fjerne foreldrenes evne til å intuitivt forstå barnets behov. Appen Napper er populær, og en fjerdedel av norske småbarnsfamilier bruker den.
En studie viser at spedbarn reagerer negativt når foreldrene bruker mobil foran dem. Foreldre er bevisste på mobilbruken, men synes det er vanskelig å unngå.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen omhandler foreldres muligheter for å kontrollere barnas mobilbruk, særlig i skolesammenheng, ved hjelp av verktøy som Google Family Link og Apples Familiedeling. Disse verktøyene tilbyr funksjoner for å begrense skjermtid, overvåke appbruk og filtrere innhold. En undersøkelse viser at norske foreldre er opptatt av nettvett og tar ansvar ved å snakke med barna om sikkerhet på nett. Mange skoler har innført mobilforbud, i tråd med Utdanningsdirektoratets anbefalinger om å regulere mobilbruk for å forbedre læringsmiljøet. Oslo har innført et kommunalt mobilforbud i barne- og ungdomsskolene.
3 måneder siden
Barnehager bruker kommunikasjonsapper for å gi foreldre fortløpende oppdateringer om barnas dag, inkludert detaljer som søvn, måltider og bleieskift. Selv om appene er ment å forenkle kommunikasjonen og støtte det pedagogiske arbeidet, fører de til at ansatte bruker mye tid på registrering. Dette tar tid fra direkte arbeid med barna og pedagogisk aktivitet. Artikkelen argumenterer for at foreldre bør ha tillit til barnehagens ansatte og akseptere at de ikke kan følge med på alle detaljer. Kontinuerlige oppdateringer er ikke nødvendig, og viktig informasjon kan deles ved henting eller i foreldresamtaler.
15 dager siden
Ny forskning viser at foreldres skjermbruk kan ha skadelige effekter på barn. En undersøkelse viser at mange barn opplever vanskeligheter med å få kontakt med foreldrene på grunn av utstrakt mobilbruk, noe som skaper en barriere i kommunikasjonen. Forskning antyder også at barns utvikling av emosjonell intelligens kan påvirkes negativt av foreldres skjermvaner, da manglende respons fra foreldrene kan føre til at barn føler seg oversett. En annen rapport viser en sammenheng mellom digital mobbing og økt skolefravær blant elever på videregående skole. Regjeringens skjermbruksutvalg anbefaler skjermfrie soner og at foreldre engasjerer seg i barnas digitale liv for å oppnå en bedre skjermbalanse.
2 dager siden
En artikkel belyser utfordringer foreldre møter med barns bruk av sosiale medier. Den peker på farene og foreldrenes rolle i å beskytte barna.
15 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
4 dager siden
Kripos ser utfordringer i saker om mishandling av små barn. Etterforskningstopp foreslår tiltak for bedre rettssikkerhet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende populariteten til reality-serier om kjendisfamilier, og flere familier vurderer nå å lage sine egne serier. Medieforsker Gry Cecilie Rustad mener familieseriene har overtatt for såpeoperaer, og at det er viktig å finne de rette familiene, gjerne rike og kjente. NRK og TV 2 har hatt suksess med serier som «Familien Nerdrum» og «Alle elsker David». Flere kjendisfamilier, som Maurstad, Løke, Skolmen og Ringnes, har blitt kontaktet angående egne serier, men er usikre på om de ønsker å delta. Psykolog Inger-Johanne Borch Rove advarer mot de potensielle negative konsekvensene av offentlig eksponering, spesielt for barn.
4 måneder siden
Espen Nakstad, tidligere assisterende direktør i Helsedirektoratet, uttrykker bekymring for unges økende skjermbruk i en podkast med Erik Follestad. Han mener dagens unge mangler evnen til å kjede seg, noe han ser som en negativ utvikling. Nakstad understreker viktigheten av menneskelig interaksjon for barns utvikling og mener at læring gjennom relasjoner ikke kan sammenlignes med skjermtid. Han støtter begrenset skjermbruk for barn og oppfordrer foreldre til å engasjere barna i aktiviteter. Nakstad deler også en personlig erfaring der han tok med datteren på dekkskift, og mener det var mer givende enn skjermbruk.
25 dager siden
NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker angrer på at hun ga sine to eldste barn smarttelefon i 2. klasse, og fremhever viktigheten av lek uten skjerm for sin yngste datter. Sammen med andre foreldre engasjerer hun seg i å utsette smarttelefonbruken blant barn. Bevegelsen «smarttelefonfribarndom» har som mål at ingen barn på barneskolen skal ha smarttelefon innen 2030. Helsedirektoratet utarbeider råd om skjermbruk for barn og unge, mens Frankrike har innført forbud mot mobilbruk i skolen for elever under 15 år.
21 dager siden
Artikkelen tar for seg foreldres økende bekymring rundt barns skjermbruk og presset om å gi barn smarttelefon tidlig, for å unngå utenforskap. Foreldreinitiativet #venttil13 oppfordrer til å utsette smarttelefon til ungdomsskolen. Artikkelen omhandler også en video der Donald Trump tilsynelatende overser Cheryl Hines under et UFC-arrangement, men dette avvises av kilder som en forglemmelse, og de to ble senere sett i samtale.
17 dager siden
Foreldre ved åtte barneskoler har vedtatt at de ønsker en smarttelefonfri barndom for sine barn, og initiativet sprer seg til rundt 90 andre skoler. Målet er å heve aldersgrensen for smarttelefon til 13 år og sosiale medier til 15/16 år. Initiativtakerne ønsker å verne om frileken og felles aktiviteter uten skjerm. Medietilsynets tall viser at de fleste barn i barneskolealder allerede har smarttelefon og tilgang til sosiale medier, til tross for aldersgrenser. En forsker mener at det ikke er selve telefonen som er skadelig, men avhengighetsskapende mekanismer. Regjeringen har varslet nasjonale retningslinjer for skjermbruk.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
15 dager siden
Artikkelen omhandler familier som flytter hyppig for å unngå barnevernets oppfølgning. En konkret sak viser hvordan en familie flyttet mellom kommuner for å unngå undersøkelser, noe Bufdir bekrefter er en kjent problemstilling. Lovverket ble styrket i 2024 for å sikre bedre kommunikasjon mellom kommunene ved flytting. Statistikken viser at 3,4 prosent av barnevernssaker ble henlagt i 2023 grunnet flytting. Bufdir understreker at kommunene har ansvaret for å følge opp hvert enkelt barn, men erkjenner at kvaliteten på barnevernet varierer mellom kommunene. Et utvalg ble opprettet i desember 2024 for å gjennomgå barnevernets organisering.