Etter pave Frans' bortgang leter Den katolske kirke etter en ny leder. USAs president Donald Trump og senator Lindsey Graham har spøkt rundt ideen om at Trump kan bli den neste paven.
Etter pave Frans' død i en alder av 88 år, forbereder Den katolske kirke seg på å velge en etterfølger, med valgstart bekreftet til 7. mai i Vatikanet.
USAs president Donald Trump, som deltok i minnestunden i Roma, spøkte på vei til et folkemøte i Michigan med at han gjerne ville bli pave, selv om han ikke er katolikk. Han nevnte også kardinalen i New York, Timothy Dolan, som "veldig bra".
Trumps kommentar fikk støtte fra senator Lindsey Graham fra Sør-Karolina, som på plattformen X oppfordret konklavet til å vurdere muligheten for en amerikansk president som pave. Valget av ny pave foretas av kardinaler under 80 år og krever to tredels flertall.
Donald Trump
Lindsey Graham
Pave Frans
Timothy Dolan
Den katolske kirke
Vatikanet
Det hvite hus
Dagbladet
The Hill
X
New York
Roma
Michigan
Sør-Karolina
Vatikanet
USA
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 timer siden
Donald Trump har kommet med en uvanlig kommentar om pavevalget. En av hans støttespillere ber Den katolske kirken vurdere muligheten.
9 dager siden
USAs president Donald Trump og hans kone Melania har kunngjort at de planlegger å delta i begravelsen til pave Frans i Roma. Paven døde tidlig 2. påskedag, 88 år gammel, etter å ha blitt rammet av slag og hjertestans. Begravelsen må finne sted innen seks dager i henhold til Vatikanets tradisjoner, som markerer starten på en ni dager lang sørgeperiode før en ny pave velges. Til tross for Trumps planer om å delta, var forholdet mellom ham og pave Frans preget av uenigheter, særlig rundt Trumps migrasjonspolitikk, som paven flere ganger kritiserte sterkt.
9 dager siden
Pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel, og nyheten har skapt sjokk i den katolske verden. Han ble kjent som en pave for alle, med et sterkt fokus på fred, sosial rettferdighet og omsorg for marginaliserte grupper. Paven var aktiv til det siste, og hans siste offentlige opptreden på Petersplassen 20. april ble sett på som et symbolsk og verdig punktum. Norske kirkeledere og internasjonale politikere, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre, president Donald Trump og president Vladimir Putin, har uttrykt respekt og beundring for hans lederskap og engasjement. Nå starter prosessen med å velge en ny pave, hvor kardinalene vil diskutere hvilke behov den nye paven må møte før de enes om en kandidat etter en sørgetid og begravelse.
9 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel, og Vatikanet følger nå en lang tradisjonell prosedyre ved pavens bortgang. Etter at en lege erklærer paven død, bekrefter camerlengoen dødsfallet med et rituale der han roper pavens døpenavn tre ganger. Pavens leilighet blir forseglet, og hans ring og blysegl knuses for å markere slutten på hans styre. Begravelsen holdes i Vatikanet mellom fjerde og sjette dag etter dødsfallet, med en lit-de-parade der paven ligger til offentlig avskjed i tre dager i Peterskirken. En ni dager lang sørgeperiode følger. Pave Frans ønsket en enkel seremoni og vil bli begravd i Basilica of Santa Maria Maggiore, ikke under Peterskirken som tradisjonelt. To til tre uker etter begravelsen starter konklavet, der kardinaler under 80 år velger ny pave i et lukket rom. Valget krever to tredjedels flertall, og hvit røyk signaliserer når en ny pave er valgt. Prosessen kan ta alt fra dager til år, og det er usikkert om den nye paven vil fortsette moderniseringen eller gå i en mer konservativ retning.
9 dager siden
Pave Frans døde klokken 07.35 lokal tid andre påskedag, 88 år gammel, ifølge Vatikanet. Nå samles kardinalene i Vatikanet for å velge hans etterfølger i en prosess kalt konklave. De blir isolert i Det sixtinske kapell, hvor de stemmer fire ganger daglig til en kandidat får to tredjedels flertall. Etter hver avstemning brennes stemmesedlene, og svart røyk signaliserer at ingen ny pave er valgt, mens hvit røyk markerer at en ny pave er valgt. Flere tusen troende følger spent med på Petersplassen for å se røyken som varsler resultatet.
9 dager siden
Pave Frans døde 21. april, 88 år gammel, og verden reagerer med sorg og minnemarkeringer. I Spania er det erklært tre dagers landesorg, og Real Madrid holdt ett minutts stillhet. I Paris ble Eiffeltårnet mørklagt, og det ble holdt minnemesse ved Notre-Dame. Også i Norge har katolske kirker arrangert minnemesser, og flagget er på halv stang. Verdens ledere, inkludert USAs Donald Trump, Frankrikes Emmanuel Macron og Russlands Vladimir Putin, har uttrykt kondolanser og hyllet paven for hans arbeid for rettferdighet, fred og dialog. Paven ble også anerkjent for sin innsats for klima og menneskerettigheter, til tross for kritikk underveis. Hans kropp skal legges i kiste mandag kveld i Vatikanet, og konklavet vil snart samles for å velge hans etterfølger.
8 dager siden
Pave Frans, den argentinske paven og leder for den katolske kirken, døde 1. påskedag av hjerneslag etter et lengre sykehusopphold. Begravelsen finner sted lørdag morgen på Petersplassen i Vatikanet, hvor mange verdensledere og kongelige samles for å ta farvel. Blant gjestene er USAs president Donald Trump, EU-topper, Italias president og statsminister, samt presidenter fra flere europeiske land og Ukraina. Argentinas president Javier Milei, til tross for uenigheter med paven, representerer hjemlandet. Kongelige som kong Philippe og dronning Mathilde fra Belgia og prins William fra Storbritannia deltar også. Italia forbereder seg på storinnrykk med økt togtransport og logistikkstøtte. Paven ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-kirken i Roma, noe som gjør ham til den første paven på over hundre år som ikke blir gravlagt i Vatikanet.
2 dager siden
Den katolske kirke leter etter en ny pave etter pave Frans' død. Konklavet for å velge etterfølgeren starter 7. mai.
7 dager siden
Etter pave Frans' død 21. april samles 135 kardinaler i Vatikanet for å velge hans etterfølger. Pierbattista Pizzaballa, en 60 år gammel italiener og Vatikanets øverste leder i Midtøsten, er en av de mest omtalte kandidatene. Han ble kardinal i 2023 og har over 30 års erfaring fra Jerusalem, kjent for sin nøytralitet og fredsarbeid. Pizzaballas rolle i en konfliktfylt region og hans unngåelse av ideologiske stridstemaer gjør ham til en samlende figur i kardinalkollegiet. Begravelsen til pave Frans finner sted 26. april, og først etter en ni dager lang sørgeperiode kan kardinalene diskutere pavevalget. Når den hvite røyken stiger fra det sixtinske kapell, kan Pizzaballa bli presentert som ny pave, men han vil trolig velge et annet pavenavn.
9 dager siden
Pave Frans døde 21. april, og prosessen med å velge hans etterfølger starter om drøyt to uker. Valget skjer i Vatikanet blant stemmeberettigede kardinaler under 80 år, hvorav 135 av totalt 252 kardinaler har stemmerett. Det finnes ingen klar favoritt, men flere kandidater fra ulike verdensdeler nevnes, inkludert den svenske kardinalen Anders Arborelius. Kandidatene varierer i alder, erfaring og ideologisk ståsted, og valget kan påvirkes av faktorer som geografi, alder og kirkens fremtidige retning. Blant de nevnte er blant andre Pierbattista Pizzaballa, Jean-Marc Aveline, Peter Turkson, Luis Tagle, Anders Arborelius, Peter Erdo, Matteo Maria Zuppi, Fridolin Ambongo, Pietro Parolin og Mario Grech.
9 dager siden
Vatikanet kunngjorde mandag at pave Frans døde, 88 år gammel, etter en lengre periode med dårlig helse. Han var innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse fra februar til mars, og ble utskrevet i slutten av mars. Jorge Mario Bergoglio, som han het før han ble pave i 2013, var den første latin-amerikanske lederen av den romersk-katolske kirken. Han etterfulgte pave Benedikt 16. og var kjent for sine mer liberale standpunkter i kontroversielle verdispørsmål som skilsmisse, homofili og prevensjon. Pave Frans deltok ikke på den tradisjonsrike påskemessen, men gjorde en kort opptreden. Søndag før sin død møtte han den amerikanske visepresidenten JD Vance, til tross for anspent forhold mellom kirken og Trump-administrasjonen.
8 dager siden
Når en pave dør, samles kardinaler under 80 år i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge hans etterfølger gjennom konklavet, en hemmelig og lukket prosess. Valget krever to tredjedels flertall, og stemmesedlene brennes etter hver avstemning for å signalisere resultatet med røyk: sort røyk betyr ingen valgt, hvit røyk og kirkeklokker varsler ny pave. Historisk har pavevalg vært preget av maktkamper, korrupsjon og vold, med rivaliserende paver og politiske intriger, blant annet på 900- og 1300-tallet. De siste pavevalgene har vist en konflikt mellom konservative og progressive krefter, noe som også preger valget etter pave Frans' død i april 2025. Flere kandidater fra Filippinene, Italia, Ungarn og Kongo nevnes som favoritter, og det kan bli historisk med den første paven fra Afrika. Pavevalgets lange historie og dagens ritualer illustrerer kirkens komplekse maktstruktur og globale betydning.
8 dager siden
Pave Frans døde nylig, og Vatikanet forbereder nå et konklave som skal velge hans etterfølger. Over hundre kardinaler samles i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens død for å stemme i en hemmelig og omstendelig prosess. Kandidatene kommer fra ulike deler av verden, blant annet Italia, Ungarn, Filippinene, Ghana, Sverige og Frankrike, og har varierende bakgrunn som diplomater og pastorer. De representerer både konservative og progressive retninger i den katolske kirke. Blant favorittene er Pietro Parolin, Pierbattista Pizzaballa, Peter Erdo, Luis Antonio Tagle, Peter Turkson, Matteo Zuppi, Anders Arborelius og Jean-Marc Aveline. Valget av ny pave vil påvirke kirkens fremtidige retning og globale rolle.
9 dager siden
Pave Frans døde mandag morgen i Vatikanet, 88 år gammel, etter en lengre tids sykdom. Dagen før hans bortgang hilste han over 35.000 mennesker fra balkongen i Peterskirken og møtte USAs visepresident J.D. Vance i et møte preget av politisk spenning, særlig knyttet til migrasjonspolitikk. Paven tok et klart oppgjør med Vances teologiske argumenter om masseutvisning av migranter. I sin siste påskepreken fokuserte pave Frans på krigen i Gaza, fordømte antisemittisme og understreket at fred krever religionsfrihet. Han ble valgt i 2013 som den første paven fra Sør-Amerika og var kjent for sitt engasjement for de fattige, marginaliserte og flyktninger. Reaksjoner på hans bortgang har kommet fra ledere verden over, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Russlands president Vladimir Putin. Den norske kirke fremhever hans mot, kjærlighet og kritikk av politisk maktbruk under kristendommens navn.
4 dager siden
Verdensledere samles i Roma for å delta i begravelsen til pave Frans. Oppmøtet er stort, til tross for pavens ønske om en enkel seremoni.