Artikkelen kritiserer YouTube-kanalen «Gutta» for å spre skadelige holdninger og utdaterte stereotypier, spesielt blant unge gutter. Kanalen har publisert videoer med homofobisk innhold og objektivering av kvinner.
Det argumenteres mot at popularitet legitimerer slikt innhold, og at «Gutta» utnytter en machokultur der vennskap bygges på å trykke andre ned.
Det understrekes at kanalen har et ansvar for å bidra til en sunnere idé om maskulinitet og ta avstand fra nedverdigende humor.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ungdomsstemme argumenterer mot tildelingen av Gullbarbie-prisen til YouTube-kanalen «Gutta». Prisen gis til aktører som får unge til å føle seg verst. Artikkelforfatteren mener at «Gutta» urettferdig stemples som verstinger, da de hovedsakelig fokuserer på humor og underholdning. Kritikken mot «Gutta» bunner i at de ikke passer inn i alles syn på hva som er greit å underholde med. Forfatteren påpeker at «Gutta» har blitt kritisert for enkelte videoer, men at de også har innhold der de selv blir vurdert. Det antydes at plattformer som TikTok, med mer skadelig innhold, burde vært vurdert for prisen i stedet.
19 timer siden
Artisten Marstein deltok i Youtube-kanalen «Gutta» for å utfordre kontroversielle meninger. Dette møtet og innholdet på kanalen kommenteres i artikkelen.
1 måned siden
Komiker Abu Hussain kritiserer «Gutta AS» for deres humorinnhold på YouTube og TikTok, som han mener er skadelig og kan føre til rasisme. Han reagerer spesielt på en video der gruppen tilsynelatende forsøker å gjette hvem som er homofil, og en annen video som han mener spiller på fordommer mot innvandrere. «Gutta AS» er kjent for å lage provoserende innhold, såkalt «ragebait», for å generere klikk. En forsker påpeker at denne typen innhold kan stimulere usunn maskulinitet. En kommentator mener samfunnet også har et ansvar for den oppmerksomheten gruppen får.
29 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.
3 måneder siden
Gutta Sprut AS, med influenserne Oskar Westerlin og Sebastian Brevik i spissen, tildeles Gullbarbie-prisen for sitt skadelige innhold på sosiale medier. Innholdet, som inkluderer titler som «Gjett homsen» og «10 damer vs. Oskar Westerlin», fremstiller et nedverdigende syn på kvinner og homofile, og bidrar til homofobi og kroppspress blant unge. Organisasjonen Press har kritisert selskapet for å skape fremmedgjøring og kroppspress, spesielt for gutter. Til tross for gjentatt kritikk, har Gutta Sprut AS ikke vist anger eller forståelse for alvoret i saken, noe som understreker behovet for en vekkerklokke.
25 dager siden
Artikkelen diskuterer endringen i mannlige forbilder, fra helter som Kjakan og Rocky til dagens influensere som fremmer kontroversielle holdninger. Den kritiserer den giftige maskuliniteten som spres gjennom sosiale medier, eksemplifisert ved influensere som Oskar Westerlin og Sebastian Brevik, som tøyer grenser med homohets og fremmedfiendtlige kommentarer. Forfatteren etterlyser menn som tar ansvar og viser positive verdier, og savner forbilder som kan inspirere unge menn i en SoMe-verden.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer Netflix-serien «Adolescence» for å fremstille maskulinitet som ensidig negativt, og likestille det med vold og kvinnehat. Forfatteren argumenterer for at serien overser positive aspekter ved maskulinitet, som er en viktig kilde til selvverd og gode relasjoner for menn. Ved å fokusere ensidig på de negative sidene, risikerer serien å forsterke problemet den søker å adressere, nemlig radikalisering og kvinnefiendtlighet blant unge menn. Artikkelen trekker også frem filmen «Turist» som et eksempel på hva som skjer når menn ikke utøver tradisjonell maskulinitet, og antyder at fravær av positiv maskulinitet kan drive unge menn mot ekstreme miljøer på nett.
18 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.
21 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan gutter påvirkes av den digitale verden, spesielt av figurer som Andrew Tate. En rapport fra Reform viser at mange gutter eksponeres for Tates budskap, ofte utilsiktet, og selv om de fleste tar avstand fra det mest kvinnefiendtlige, appellerer deler av budskapet. Dette skyldes en usikkerhet rundt mannsrollen og et savn etter tydelige forventninger og retning. Artikkelen understreker viktigheten av å forstå hva guttene søker og finner hos slike figurer, og behovet for positive og nyanserte maskuline forbilder samt trygge arenaer for samtale om identitet og psykisk helse.
28 dager siden
Artikkelen tar for seg utfordringer unge gutter møter i dagens samfunn, preget av mangel på gode rollemodeller og press fra sosiale medier. Den argumenterer for at maskulinitet i seg selv ikke er problemet, men at den trenger riktige rammer og idealer. Forfatteren understreker viktigheten av å fremme sunn maskulinitet basert på ansvar, omsorg og integritet, og etterlyser flere mannlige rollemodeller som kan vise vei. Artikkelen oppfordrer også til åpen dialog med gutter om deres utfordringer og behov.
2 måneder siden
Gutta Sprut AS er kåret til vinner av Gullbarbie 2025, en pris delt ut av Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press. Prisen gis til aktører som er dårlige på å få ungdom til å føle seg verst. Press begrunner valget med at selskapet, som eies av flere influencere, fremmer et skadelig budskap gjennom sine videoer. Innholdet kritiseres for å normalisere alkoholmisbruk, nedverdigende kvinnesyn og stereotypisering av minoriteter. Press mener Gutta Sprut tjener penger på unges usikkerhet og at innholdet bidrar til kroppspress og skadelige holdninger, spesielt blant gutter. Til tross for tidligere kritikk har selskapet ikke endret sin praksis. VG har forsøkt å få en kommentar fra Gutta Sprut, men uten hell.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer at lekebutikker selger sminke og hudpleieprodukter til barn, noe forfatteren mener bidrar til et usunt skjønnhetsfokus i ung alder. Hun er bekymret for at barn helt ned i barneskolealder eksponeres for urealistiske skjønnhetsidealer gjennom sosiale medier som TikTok og YouTube, hvor de også deler sminkevideoer. Forfatteren mener foreldre er for passive og ikke setter tilstrekkelige grenser, noe som fører til kroppsfiksering og usikkerhet. Hun oppfordrer foreldre til å våkne opp og beskytte barna sine, samt etterlyser høyere aldersgrenser på sosiale medier for å hindre at barndommen forsvinner i et hav av filtre og botox-drømmer.