En artikkel i New York Times hevder at den russiske generalen Sergej Surovikin vurderte å bruke taktiske atomvåpen i Ukraina i oktober 2022, under Ukrainas motoffensiv i Kherson. Amerikansk etterretning avlyttet samtalen, og økte sin vurdering av sannsynligheten for russisk bruk av atomvåpen.
Samtalen dreide seg om å hindre ukrainske styrker i å krysse Dnipro-elven og true Krim. Eksperter mener faren for atomkrig ikke var overhengende, men USA skal ha vært klare til å svare med et NATO-angrep på russiske styrker i Ukraina.
Russland har gjentatte ganger truet med atomvåpen under konflikten.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Ukrainas forsvarssjef, general Oleksandr Syrskyj, melder at situasjonen ved grensen til Sumy og Kursk oblast er under kontroll, og avviser meldinger om at ukrainske styrker er omringet. Dette skjer etter rapporter om russiske fremskritt i området. Institute for the Study of War (ISW) peker på en mulig sammenheng mellom Russlands økte offensiv og en potensiell suspensjon av amerikansk etterretningsdeling med Ukraina. En kilde i den ukrainske regjeringen har uttalt at manglende etterretningsdeling har påvirket operasjonene i Kursk. Kreml har uttalt at de vil utnytte situasjonen til å påføre ukrainske styrker maksimal skade.
2 måneder siden
En analyse av Russlands atomvåpenpolitikk viser at den er preget av hemmelighold og tvetydighet. Ifølge analysen bruker Putin atomtrusler for å skremme Vesten fra å involvere seg direkte i Ukraina-krigen og begrense våpenstøtten til landet. Russland har delvis lykkes med å skremme Vesten, men støtten til Ukraina har likevel økt. Eksperter frykter at Putin kan eskalere konflikten ytterligere dersom Vesten ikke lar seg skremme, for eksempel med prøvesprengninger eller atomvåpenøvelser. Vestens respons kan påvirke omkostningene ved en russisk eskalering.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt NATOs fremtid etter Donald Trumps uttalelser. Eksperter understreker at Norge ikke kan klare seg alene uten allierte, og at landet må øke tempoet i opprustningen og samarbeide tettere med andre europeiske land, spesielt Sverige og Finland. Norge er en viktig alliert for USA som en fremskutt lyttepost mot russiske atomvåpen, og kan varsle et eventuelt angrep. Krigen i Ukraina tærer på Russland, men trusselen fra russiske atomvåpen vedvarer.
2 måneder siden
En ny forsvarsanalyse fra FFI viser at Russland i økende grad baserer seg på atomvåpen på grunn av redusert konvensjonell kapasitet. Vladimir Putin har endret landets kjernefysiske doktrine, noe som skaper usikkerhet og kan tolkes som et pressmiddel mot vestlige land for å begrense støtten til Ukraina. Forsker Kjølv Egeland mener folk flest undervurderer risikoen for atomkrig og påpeker at situasjonen er mer alvorlig enn mange innser. Han ser likevel et forsiktig håp i signaler fra Donald Trump om potensielle nedrustningsforhandlinger med Russland og Kina.
3 måneder siden
Dommedagsklokken er stilt ett sekund nærmere midnatt, og viser nå 89 sekunder før dommedag. Forskere mener atomtrusselen har økt på grunn av Ukraina-krigen og konflikten i Midtøsten. Disse konfliktene kan eskalere til atomkrig på grunn av feilberegninger eller forhastede beslutninger. Fredsprisen har satt fokus på atomvåpen, men Trumps politikk og Russlands endrede atomdoktrine skaper bekymring. I tillegg vurderer flere land å koble kunstig intelligens med atomvåpen. Nedrustningsavtalen «New START» er i fare, noe som gjør situasjonen svært prekær. Organisasjonen Nei til Atomvåpen mener norske politikere burde gjort mer for nedrustning.
4 måneder siden
En atomkrig mellom Russland og NATO vil ha katastrofale konsekvenser globalt, med potensielt milliarder av døde og en global sultkatastrofe. Selv om Norge ikke blir direkte truffet av atomvåpen, vil landet bli hardt rammet av stråling, kuldesjokk, og mangel på nødvendige varer. Nord-Norge er spesielt utsatt på grunn av sin nærhet til russiske atomubåter. Eksperter mener faren for atomkrig er liten, men økt på grunn av Ukraina-krigen, og advarer mot feiltolkninger og teknisk svikt som kan føre til eskalering. Selv et begrenset atomangrep vil ha store konsekvenser for klima og matproduksjon.
4 måneder siden
Eksperter fremhever at atomvåpen har fått økt betydning for Norges og Vestens sikkerhet, spesielt som avskrekkingsmiddel mot Russland. Nobels fredspris går i år til japanske tidsvitner som kjemper mot atomvåpen, men eksperter mener et forbud er urealistisk nå. Reduserte konvensjonelle styrker i Nato og Russlands krig i Ukraina har gjort atomvåpen mer aktuelle. Tidligere avtaler om atomvåpen er fjernet, og flere aktører har nå tilgang til slike våpen. Nato ser fortsatt atomvåpen som en sikkerhetsgaranti, og Norge har valgt å ikke støtte et internasjonalt forbud, da det kan svekke landets sikkerhet.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Russland har gått tilbake til å prioritere kvantitet over kvalitet i krigføringen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere det russiske militæret. Han påpeker at signaler fra USA skaper usikkerhet blant ukrainske soldater og mener Norge bør vurdere å gi mer materiell støtte. Kristoffersen tror ikke Russland vil angripe NATO-land, men er bekymret for situasjonen i Moldova og Georgia. Han understreker viktigheten av å forsvare hele norsk territorium og mener atomtrusselen fra Russland må tas alvorlig, uten at det hindrer støtten til Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen omhandler potensielle fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina, med USA som en mulig mellommann. Etter et anstrengt møte mellom Trump og Zelenskyj, hvor Trump beskyldte Zelenskyj for å gamble med tredje verdenskrig, ble våpenhjelpen til Ukraina først stanset, men senere gjenopptatt etter samtaler i Saudi-Arabia. Putin har åpnet for samtaler med Trump, men eksperter advarer om at Putin er en erfaren og manipulerende forhandler. Uenighet om kontrollen over Kursk-regionen kompliserer situasjonen, da området er et viktig forhandlingskort for Ukraina.
1 måned siden
Ukraina og USA er enige om våpenhvileforslag, men Russland må godkjenne. En våpenhvile kan gi Ukraina pusterom, men eksperter frykter Russland vil omgruppere og forberede angrep. Russland kan forberede kryssing av Dnipro, starte offensiv fra Kursk og forbedre infrastruktur i okkuperte områder. Bekymring for russiske krav om våpenembargo mot Ukraina. Trump og Putin skal diskutere, usikkert hvilke kompromisser USA vil inngå.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den pågående krigen i Ukraina, hvor Russland intensiverer angrepene mot energiinfrastruktur og sivile mål. Ukrainere frykter en eskalering under jule- og nyttårsfeiringen, basert på tidligere erfaringer. Eksperter mener Russland forsøker å undergrave Ukrainas forsvarsevne og befolkningens motstandskraft. Samtidig har Ukraina begynt å angripe mål inne i Russland, noe som svekker Russlands kapasitet. Det understrekes at vestlig støtte er avgjørende for Ukrainas forsvar og energiforsyning. Artikkelen belyser også hvordan krigen har blitt en del av hverdagen for ukrainere, men frykten for nye angrep er fortsatt til stede.
4 måneder siden
Russlands president Vladimir Putin hevder at russiske styrker har erobret 189 ukrainske landsbyer i løpet av 2024. Han uttalte også at Russland har det strategiske initiativet langs hele kontaktlinjen i Ukraina. I et møte med sine generaler uttrykte Putin bekymring over USAs utvikling og potensielle utplassering av kort- og mellomdistansemissiler. Han advarte om at Russland vil oppheve alle restriksjoner på sine egne missiler dersom USA går videre med slike planer. Putin understreket også at Russlands atomvåpen tjener som en avskrekkende kraft.
3 måneder siden
USAs utenriksminister Antony Blinken har uttalt at Russlands president Vladimir Putin kan ha vært nær ved å bruke atomvåpen i Ukraina-krigen. Blinken antyder at Kina kan ha spilt en rolle i å overtale Putin til å ikke ta i bruk atomvåpen. En dansk lektor ved Forsvarsakademiet advarer mot å tolke Blinkens uttalelser for bokstavelig, og påpeker at det ikke finnes konkrete bevis for at Putin var nær ved å trykke på atomknappen. Kina har en interesse av fred for å opprettholde handelen med Vesten, og har derfor ikke støttet Russland med våpen eller tropper.
1 måned siden
Ukraina står i fare for å miste kontrollen over et okkupert område i Kursk-regionen i Russland, noe som kan svekke deres posisjon i fremtidige fredsforhandlinger. Russiske styrker har hatt fremgang og nærmer seg den ukrainske grensen. Forsker Tobias Sæther påpeker at situasjonen er usikker, og at det er tvilsomt om Ukraina kan opprettholde sine posisjoner i området. Selv om den diplomatiske gevinsten ser ut til å utebli, mener Sæther at det er for tidlig å konkludere om operasjonen var riktig, da Russland har brukt store ressurser i området. Ukraina har nå nok med å forsvare seg langs frontlinjen.