I et svar til Astrid Melands kritikk om at løping har blitt snobbete, argumenterer artikkelforfatteren for at løping handler om mer enn bare dyre sko og prestasjonsjag. Forfatteren understreker at mange oppdager løping som en tilgjengelig og givende aktivitet, uavhengig av utstyr eller prestasjonsnivå.
Løping beskrives som en form for terapi, et pusterom og en kilde til personlig mestring. Selv om noen liker å bruke avansert utstyr eller dele sine resultater, er det viktigste å heie på alle som beveger seg, uavhengig av motivasjon eller metoder.
Løping er en undervurdert lykkepille som er tilgjengelig for alle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
28 dager siden
Artikkelen kritiserer den moderne joggebølgen, der dyrt utstyr og sosiale medier har tatt overhånd. Løpesko til flere tusen kroner og avanserte klokker er vanlig, ofte koblet til Strava for å sanke likes. Utstyret har begrenset levetid, kan gi feil målinger, og Strava-bruk utgjør en sikkerhetsrisiko ved å avsløre brukernes lokasjon. Artikkelen konkluderer med at løping har utviklet seg fra en enkel aktivitet til en konkurranse om oppmerksomhet i sosiale medier.
1 dag siden
Etterspørselen etter dyre karbonsko har økt blant løpere. Eksperter stiller spørsmål ved om alle har nytte av dem.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende populariteten til ultraløping blant unge, med fokus på profiler som Mia Walsøe Lehn og Synne Myhre som deler sine løp på sosiale medier. Disse utøverne inspirerer andre til å prøve seg på lange distanser, og de bruker mye tid på trening. Medisinprofessor Jan Helgerud påpeker at ultraløp ikke er den mest effektive måten å oppnå helsegevinster, men anerkjenner at trening generelt er bra. Interessen for ultraløp har økt betydelig, med en 35% økning i antall startende i år sammenlignet med i fjor. Flere ultraløp selger ut startplassene raskt, som Bislett24 som solgte ut på 13 minutter.
2 måneder siden
Petter Northug kritiserer utøvere som unnlater høydetrening før VM, og kaller det «inkompetanse». Martin Johnsrud Sundby svarer med å vise til økt medaljefangst etter at Norge reduserte bruken av høydetrening. Sundby understreker at effekten av høyde varierer individuelt, og at han selv oppnådde sitt eneste individuelle VM-gull uten slik trening. Forskere er uenige om fordelene, mens Johannes Høsflot Klæbo sverger til høydetrening og ser det som en fordel at andre velger det bort. Artikkelen presenterer ulike perspektiver og erfaringer knyttet til høydetrening i langrenn, og konkluderer med at Norges Skiforbund ikke lenger pålegger utøvere å trene i høyden.
3 dager siden
Artikkelen diskuterer kjøp av billig sportsutstyr og dets kvalitet. Forfatteren deler personlige erfaringer med billige produkter.
3 måneder siden
Artikkelen beskriver en frustrasjon over langrenn i Lillehammer-regionen, der det oppleves som en konkurransepreget aktivitet med høye krav til teknikk og utstyr. Forfatteren føler seg utilpass i løypene, der mange tilsynelatende uanstrengt glir forbi. Det understrekes at langrenn er en viktig del av norsk kultur og historie, men forfatteren opplever det som vanskelig å mestre. Til tross for forsøk på å forbedre teknikken, vurderer forfatteren å gi opp langrenn.
3 måneder siden
Torkil Færø, forfatter av «Hvilekuren», svarer på en kritisk anmeldelse i Dagbladet. Han mener anmelderen er ukritisk og mangler kunnskap om moderne helseteknologi, spesielt pulsmåling. Færø argumenterer for at pulsmålere er nyttige verktøy for å avdekke stressnivå og finne hvile, og at pulsvariasjon (HRV) er en viktig indikator på helse. Han understreker at individuell utforskning er viktigere enn gjennomsnittsdata fra forskning. Færø mener teknologien gir folk mer kontroll over egen helse og kan forebygge livsstilssykdommer. Han beklager at han refererer mye til Garmin, men forklarer at andre merker ikke har like god teknologi for nøyaktige målinger.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg i VG der St. Sunniva kritiserer klesmerket Villoid for å prioritere influencere fremfor andre kvinner, og foreslår å snakke mindre om «powerwomen». Forfatteren av denne artikkelen er uenig og mener at kvinner bygger business annerledes, med fokus på fellesskap og å løfte hverandre. Priser og nominasjoner gir kvinner en mulighet til å fremme sitt arbeid, noe som bør applauderes. Forfatteren argumenterer for at kvinner skal feire hverandre, også med kommersielle mål, og at det er en falsk motsetning å sette dette opp mot kvinners kamp for rettigheter. Konklusjonen er at vi skal snakke mer om å være «powerwomen».
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Idrettsgallaen for å være mer opptatt av glitter og sponsorer enn av idrettslige prestasjoner. Det hevdes at arrangementet, som er et samarbeid mellom NIF, Norsk Tipping og NRK, ikke fyller et reelt behov for idretten, da utøvere allerede får anerkjennelse gjennom konkurranser. Kritikken går også på at det er vanskelig å sammenligne prestasjoner på tvers av idretter, og at diskusjoner ofte oppstår rundt hvem som ikke får pris. Det trekkes frem eksempler på personer som Bjørge Stensbøl og Johan Kaggestad som burde vært hedret, men som har blitt oversett. Artikkelen konkluderer med et forslag om å legge ned Idrettsgallaen.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger. Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig. Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for aktiv dødshjelp i Norge som en verdig siste utvei for de som lider uutholdelig. Den kritiserer KrFs argumentasjon mot aktiv dødshjelp, og mener den er basert på feilaktige premisser og irrelevante sammenligninger med USA. Forfatteren understreker at Norge har et velfungerende velferdssystem som bør kunne ta vare på mennesker i livets sluttfase, og at retten til å bestemme over egen død bør være en del av dette. Videre fremheves det at smerte er subjektivt, og at aktiv dødshjelp bør være tilgjengelig for alle som trenger det, uavhengig av fysisk evne til å utføre den selv. Forfatteren avslutter med et håp om at Norge snart vil tilby aktiv dødshjelp som en mulighet for de som ønsker det.
1 måned siden
Artikkelen diskuterer juks i norsk politikk og idrett, og spør om det er blitt en del av den norske identiteten. Den kritiserer spesielt den nylige skandalen i norsk hoppsport, og forfatteren oppfordrer FIS til å straffe Norge. Det argumenteres for at FIS må rydde opp i ukulturen rundt regelbrudd og utstyr, og lage tydeligere regler for å unngå urettferdige diskvalifikasjoner. Samtidig understrekes behovet for å gjøre hoppsporten mer forståelig og sunnere, med fokus på det grunnleggende: lengdehopp, og at helseproblemer knyttet til vekt må adresseres.
3 måneder siden
Astrid Øyre Slinds trener, Chris Jespersen, kritiserer verdenscupens poengsystem for å favorisere deltakelse fremfor prestasjon. Han mener systemet premierer de som går flest renn, ikke de beste løperne. Øyre Slind ligger på tredjeplass i verdenscupen til tross for flere seire og pallplasseringer, mens Victoria Carl ligger foran med færre pallplasseringer, men flere sprintpoeng. Moa Ilar og Johannes Høsflot Klæbo støtter kritikken og mener det bør lønne seg mer å være på pallen. FIS mener systemet er balansert, men understreker at de ikke vil presse utøvere til å konkurrere om de ikke er friske.
2 måneder siden
Artikkelen beskriver forfatterens erfaringer med gjentatte slankekurer og hennes utvikling av en alternativ metode for varig vekttap. Hun kritiserer raske slankekurer og klinikker som fremmer skam og skyldfølelse. I stedet vektlegger hun små, gradvise vekttap, fokus på å holde vekten, og viktigheten av positiv selvsnakk og vennlighet. Forfatteren argumenterer for at varig endring krever en endring i tankemåten om egen kropp og vekt, og at latter og selvaksept er nøkkelen til suksess.