Artikkelen belyser Europas økende ansvar for å støtte Ukraina etter at USA stanset militær støtte. Eksperter understreker at Ukraina nå har størst behov for luftvernsammunisjon og avanserte teknologiske komponenter.
Samtidig diskuteres tilstanden til europeiske lands forsvar, deriblant Norges, som beskrives som et «fredstidsforsvar».
Artikkelen fremhever også viktigheten av Starlink for Ukraina og overgangen til dronebruk mot Russland, samt synkende russisk intensitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
1 måned siden
Artikkelen undersøker Ukrainas evne til å klare seg uten amerikansk militær bistand, etter signaler fra Donald Trump om potensiell stans i hjelpen. Eksperter understreker at Europa må trå til, men er usikre på om de kan erstatte USAs våpenstøtte fullt ut, spesielt når det gjelder langtrekkende våpen. I tillegg nevnes utfordringer knyttet til soldater og desertering som kompliserende faktorer. Meningene om hvor lenge Ukraina kan holde ut uten USA varierer, men flere eksperter anslår at de vil gå tom for våpen i løpet av et halvt år.
1 måned siden
Etter at USA har redusert sin støtte til Ukraina, oppfordres Norge og Europa til å handle raskt. Flere eksperter foreslår at Norge bør kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. De understreker også behovet for at Europa øker sin egen våpenproduksjon. Det foreslås at Norge bruker oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Tidligere har et tsjekkisk initiativ om å kjøpe artilleriammunisjon globalt hjulpet Ukraina. En årsak til USAs reduserte støtte er Trumps syn på at Europa ikke bidrar tilstrekkelig.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan USAs kursendring presser europeiske land til økt samarbeid rundt Ukraina. Et toppmøte i London, med deltakelse fra blant andre statsminister Støre og president Zelenskyj, skal drøfte sikkerhetsgarantier og økonomisk bistand. EUs rolle i finansieringen, samt en potensiell EU-utvidelse mot Ukraina, er sentrale temaer. Utenriksminister Barth Eide bekrefter høy diplomatisk aktivitet og enighet om at situasjonen er avgjørende for Europa. Møtene forventes å resultere i betydelige støttepakker og nye initiativer for å sikre Ukraina mot fremtidige angrep.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Trumps behandling av Zelenskyj og konsekvensene for europeisk sikkerhet. Trumps handlinger har ført til bekymring blant europeiske ledere, som nå vurderer alternative løsninger for fred i Ukraina. Frankrike og Storbritannia har presentert en alternativ fredsplan. Artikkelen understreker behovet for at Europa styrker sin forsvarsevne og utvikler en mer omfattende sikkerhetspolitisk rolle, samtidig som USA fortsatt anses som en nødvendig alliert. Artikkelen konkluderer med at tiden ikke er inne for å bryte de transatlantiske båndene, men at Europa må forberede seg på en fremtid der USA ikke lenger er en like pålitelig partner.