En mann bestemte seg for å slette Facebook-kontoen sin på påskeaften. Dette utløste uventede reaksjoner fra omgivelsene.
Artikkelen handler om Trond Henriksen fra Halden som på påskeaften deaktiverte sin Facebook-konto. Han kjente først en lettelse, men innså raskt hvor avhengig han var. Deaktiveringen førte til bekymrede henvendelser fra hans mor og samboer, som lurte på om noe alvorlig hadde skjedd.
Henriksen reflekterer over hvor skremmende det er at folk tror det verste når noen forsvinner fra sosiale medier. Han kritiserer Facebook for falske nyheter, konstant nyhetsstrøm og retusjerte bilder, og mener plattformen påvirker negativt.
Til tross for ønsket om å være borte, måtte han raskt returnere til Facebook for jobbrelaterte oppgaver og for å få tilgang til bilder. Henriksen sammenligner avhengigheten til sosiale medier med rusavhengighet og uttrykker bekymring for spesielt ungdomsgenerasjonen og de psykiske og fysiske konsekvensene av overdreven bruk.
Trond Henriksen
Bodil
Halden Arbeiderblad
Ipsos
Norge
Halden
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
En forfatter argumenterer sterkt for å slette Facebook. Årsaken er Metas kontroversielle praksis for datainnsamling og KI-trening.
3 måneder siden
Sosiale medieplattformer som X og Meta (Facebook og Instagram) har avsluttet sine programmer for faktasjekking av innhold. Dette har ført til bekymring for økt spredning av falske nyheter. Kritikere, inkludert journalister og forskere, advarer om at dette kan være farlig for både journalistikken, demokratiet og brukere av sosiale medier. Norsk Redaktørforening kritiserer spesielt Meta for å fjerne uavhengig faktasjekk, og mener dette vil føre til mer forvirring. De understreker at redaktørstyrte medier får en viktig rolle i å tilby troverdig journalistikk i en tid hvor det blir stadig vanskeligere å skille mellom sant og falskt innhold, samtidig som de opplever økte utfordringer med svindel.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
3 dager siden
Tinius (16) reduserte sin TikTok-bruk drastisk. Han opplever nå økt lykke og mestring.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
29 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
16 dager siden
Valgdirektoratet og forskere uttrykker bekymring for at unge velgere i økende grad bruker sosiale medier som sin primære informasjonskilde, noe som øker risikoen for valgpåvirkning. Algoritmer på sosiale medier skreddersyr innhold og kan skape ekkokammer, som igjen kan føre til en fordreid virkelighetsoppfatning. Selv om det ikke er konkrete bevis for at fremmede makter vil påvirke norske valg, understrekes viktigheten av kildekritikk og bevissthet rundt trusselen. Store medieaktører som NRK tar grep for å beskytte seg mot potensielle påvirkningsaksjoner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker at valgpåvirkning er en økende internasjonal trussel, og at dette kan utgjøre et demokratisk problem.
15 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
4 måneder siden
En ny trend blant unge viser et ønske om å redusere mobilbruk, drevet av en følelse av avhengighet og et ønske om mer tilstedeværelse. Forskning viser at mange opplever varsler fra sosiale medier som invaderende og at de går glipp av hverdagsglede ved å være for mye på skjerm. Samtidig øker den sosiale aksepten for å logge av, noe som gjør det lettere å redusere skjermtid. Psykologer understreker viktigheten av å være til stede i øyeblikket og oppfordrer til å reflektere over hvordan man ønsker å bruke tiden, spesielt i sosiale sammenhenger. Ensomhet blant unge knyttes også til skjermbruk, og det oppfordres til å se opp og rundt seg for å skape kontakt med andre.
1 dag siden
En artikkel belyser utfordringer foreldre møter med barns bruk av sosiale medier. Den peker på farene og foreldrenes rolle i å beskytte barna.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og behovet for å dokumentere livene våre digitalt kan gå på bekostning av autentiske opplevelser. Forfatteren argumenterer for at vi ofte blir observatører istedenfor deltakere i våre egne liv, noe som svekker evnen til å være fullt til stede i øyeblikket. Dette fører til at vi blir mer opptatt av andres meninger enn våre egne opplevelser. Artikkelen oppfordrer leserne til å trene på å være mer til stede, fokusere på opplevelser for egen del, og redusere skjermbruk for å gjenvinne autentisiteten i livet.
17 dager siden
Artikkelen utforsker det moderne presset om selvforbedring, forsterket av sosiale medier og algoritmer, og beskriver en følelse av å stå utenfor et «selvrealiseringstog». Overveldet av råd og forventninger om å optimalisere alle aspekter av livet, uttrykkes et savn etter en mer bekymringsløs tilværelse, fri fra konstant analyse og justering. Artikkelen konkluderer med at det er viktigere å akseptere seg selv, finne glede i hverdagen og stå i egne feil, enn å strebe etter et uoppnåelig ideal. Det handler om å kjenne seg selv, ikke å optimalisere seg selv.
3 måneder siden
En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger. FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten. En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.