Artikkelen utforsker den økende sosiale isolasjonen og ensomheten som mange eldre opplever i dagens moderne samfunn. Den beskriver hvordan endringer i familiestrukturer, digitalisering og tap av sosial kontakt etter pensjonisttilværelsen bidrar til denne utviklingen.
Eldre mister ofte kontakten med tidligere kolleger og venner, og føler seg oversett av yngre generasjoner som lever i en digital verden. Denne isolasjonen kan føre til depresjon, økt bruk av rusmidler og behov for institusjonsomsorg.
Forfatteren understreker at neste generasjon sannsynligvis vil oppleve enda mer ensomhet, men oppfordrer eldre til å finne glede i små ting og huske at det finnes mennesker som bryr seg.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen belyser en forventet økning i depresjon blant eldre i Norge, og understreker at få mottar nødvendig psykisk helsehjelp. Det fremheves at samfunnet må bli bedre på å inkludere og verdsette eldre, samt forebygge ensomhet. Psykiater Eivind Aakhus påpeker at selvmord blant eldre menn er en økende trend. Fastlege Lars Christian Kvalbein-Olsen mener samfunnet har skapt et bilde av at alderdom betyr å visne bort, noe som bidrar til depresjon. Birgit Sørby (81) oppfordrer eldre til å engasjere seg på nytt og etterlyser mer informasjon om tilbud for seniorer.
29 dager siden
Artikkelen utforsker aldringsangst, et problem som berører både unge og eldre. Unge mennesker frykter hvordan de vil se ut i fremtiden, ofte påvirket av sosiale medier, mens eldre skammer seg over synlige tegn på aldring. Dette fører til at mange distanserer seg fra sin egen aldersgruppe. Forfatteren foreslår en ukonvensjonell løsning: å bruke kunstig intelligens til å endre skjønnhetsidealene ved å oversvømme internett med bilder av kvinner over 50, med mål om å gjøre aldringstegn som rynker mer akseptert og til og med ettertraktet.
3 måneder siden
Artikkelen belyser selvmord blant eldre, spesielt menn, som et alvorlig folkehelseproblem. Den beskriver hvordan ensomhet, følelse av meningsløshet og opplevelsen av å være en byrde kan føre til selvmordstanker hos eldre. Forskning viser at mange eldre varsler om sine selvmordstanker, men at disse varslene ofte ikke blir tatt alvorlig. Det understrekes et behov for mer forskning og kunnskap om forebygging av selvmord blant eldre. Artikkelen oppfordrer til åpenhet, lytting og direkte spørsmål om selvmordstanker som en form for livreddende førstehjelp, samtidig som den anerkjenner at det alltid er den enkeltes valg å avslutte livet.
17 dager siden
Artikkelen utforsker det moderne presset om selvforbedring, forsterket av sosiale medier og algoritmer, og beskriver en følelse av å stå utenfor et «selvrealiseringstog». Overveldet av råd og forventninger om å optimalisere alle aspekter av livet, uttrykkes et savn etter en mer bekymringsløs tilværelse, fri fra konstant analyse og justering. Artikkelen konkluderer med at det er viktigere å akseptere seg selv, finne glede i hverdagen og stå i egne feil, enn å strebe etter et uoppnåelig ideal. Det handler om å kjenne seg selv, ikke å optimalisere seg selv.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker ensomhet blant unge, og hvordan frykt for telefonsamtaler og mangel på spontane møter bidrar til problemet. Forfatteren reflekterer over egen 'telefonangst' og hvordan dette kan være en egosentrisk tankegang. Det argumenteres for at overfladisk kontakt via sosiale medier ikke erstatter ekte menneskemøter, og at terskelen for å møtes har blitt høyere. Artikkelen oppfordrer til å ta opp telefonen oftere og dra på uanmeldte besøk for å bekjempe ensomhet, og viser til forskning som underbygger positive effekter av telefonsamtaler.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker unges økende frykt for aldring, forsterket av sosiale medier og et samfunn som idealiserer ungdommelighet. Unge jenter uttrykker bekymring for rynker og bruker produkter som solkrem og retinol i forebyggende hensikt. Psykologer forklarer at mange føler seg yngre innvendig enn de ser ut, et fenomen kjent som «speilsjokk», som oppstår fordi hjernen ikke eldes på samme måte som kroppen. Artikkelen belyser presset for å opprettholde et ungdommelig utseende og oppfordrer til å fokusere på livskvalitet, vennskap og fellesskap fremfor å frykte aldringstegn. Eksperter mener mediene har et ansvar for å normalisere aldring og vise et mer realistisk bilde av eldre mennesker.
3 måneder siden
Greta Hennie Karlsen (78) har blitt en populær TikTok-profil med tusenvis av følgere og millioner av visninger. Hun begynte å bruke appen for å vise en mer realistisk side av livet, som en motvekt til det hun oppfattet som et urealistisk bilde av unge mennesker. Karlsen legger ut enkle videoer fra hverdagen sin og opplever at mange unge ser på henne som en slags bestemorfigur, og kaller henne «TikToks oldemor». Samtidig viser artikkelen til at mange eldre mangler digitale ferdigheter, noe som kan føre til isolasjon og begrenset tilgang til viktige tjenester. Seniornett understreker viktigheten av digital inkludering for å sikre at eldre har en stemme og kan opprettholde sosiale relasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og behovet for å dokumentere livene våre digitalt kan gå på bekostning av autentiske opplevelser. Forfatteren argumenterer for at vi ofte blir observatører istedenfor deltakere i våre egne liv, noe som svekker evnen til å være fullt til stede i øyeblikket. Dette fører til at vi blir mer opptatt av andres meninger enn våre egne opplevelser. Artikkelen oppfordrer leserne til å trene på å være mer til stede, fokusere på opplevelser for egen del, og redusere skjermbruk for å gjenvinne autentisiteten i livet.
10 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
14 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan påsken kan forsterke følelsen av utenforskap og ensomhet, spesielt for de med dårlig råd, og viser til at mange barnefamilier sliter økonomisk og føler seg isolert i høytiden. Ensomhet fremheves som et alvorlig folkehelseproblem med store konsekvenser. Forfatteren etterlyser en tydeligere strategi fra myndighetene for å forebygge ensomhet, og oppfordrer samtidig enkeltpersoner og bedrifter til å bidra til økt fellesskap og inkludering. Det argumenteres for at folkehelsepolitikken må inkludere tiltak for tilhørighet og fellesskap, og at kuttene i støtten til tiltak mot ensomhet må reverseres.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over julens utfordringer for de som opplever fattigdom, utenforskap og isolasjon. For mange blir julen en påminnelse om hva de mangler, og systemene er ikke alltid tilpasset dagens kostnadsnivå. Det trekkes frem eksempler på minstepensjonister, unge som faller utenfor trygdesystemet, og fengselsklienter. Selv om det finnes støtteordninger og muligheter for å bidra, er det ikke sikkert alle kan finne julefreden. Artikkelen avslutter med et håp om at flere kan oppleve julefred, selv om det bare er for en stund.
1 måned siden
Artikkelen undersøker Gen Zs forhold til arbeid, og om generasjonen har innsett at spillereglene har endret seg. Den ser på faktorer som økende psykiske plager, mangel på utholdenhet, forventninger om arv, og et teknofeudalistisk system der store plattformer eier produktiviteten gjennom data. Artikkelen diskuterer også hvordan konstant tilkobling og informasjonsflyt kan føre til utbrenthet, og antyder at AI kan være en mulig løsning på informasjons-overbelastningen. Den stiller spørsmål ved om Gen Z jobber for lite, har gjennomskuet spillereglene, eller rett og slett har innsett at livet er mer enn bare arbeid.
4 måneder siden
En eventuell økning av aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til 15 år kan føre til utenforskap og digital ekskludering for unge. Mange unge bruker sosiale medier før fylte 15 år, og plattformene er viktige for sosial interaksjon og informasjonsdeling. Digital ekskludering kan føre til ensomhet og mistrivsel, og mange unge deler ikke sitt digitale liv med foresatte. Det er behov for mer forskning på hvordan sosiale medier påvirker unges liv og helse, og det er viktig å gi unge kunnskap om trygg bruk og kildekritikk.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av fagorganisering i en tid der mange arbeidstakere velger å stå utenfor fagforeningene. Forfatteren uttrykker bekymring over mangelen på kollektiv solidaritet og viser til fagbevegelsens historiske betydning for samfunnsreformer. En samtale med en uorganisert kvinne illustrerer en individualistisk tidsånd der sosiale medier og enkeltstående aksjoner prioriteres fremfor organisert innsats. Forfatteren argumenterer for at styrken ligger i kollektive fellesskap og oppfordrer særlig unge til å engasjere seg i fagforeninger for å sikre sine rettigheter.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan synet på aldring har utviklet seg fra en naturlig del av livet til en taperegenskap i det moderne samfunnet. Den franske filosofen Simone de Beauvoirs arbeid om alderdom bidro til en frigjøring av eldre, men førte også til et press om å være aktiv og ungdommelig. Kommersielle aktører har utnyttet denne frykten for aldring ved å tilby produkter og behandlinger som lover å bremse eller reversere prosessen. Artikkelen argumenterer for at aldring bør sees som en fellesmenneskelig erfaring som forener oss, ikke som en konkurranse. Forfatteren velger å avstå fra nyttårsforsetter om å bekjempe aldring, og heller omfavne den med venner.