Seltzers fattigdomsserie får blandet kritikk

Artikkelen anmelder Thomas Seltzers TV-serie «Den norske fattigdommen» og konkluderer med at serien har både sterke og svake sider. De to første episodene, som handlet om lavlønnsyrker og psykisk syke, kritiseres for å mangle både TV-drama og folkeopplysning. Derimot roses de to siste episodene for Seltzers evne til å få intervjuobjektene til å fortelle sine historier.

Blant de fremhevede portrettene er Anna-Sabina Soggiu fra Tøyen, som deler innsikt om stresset ved fattigdom og gleden ved å eie egen bolig. Carl Christensen, en vestkantgutt som endte på sosialhjelp, og kunstneren Nikolai Torgersen, som vokste opp i fattigdom på Rodeløkka, får også ros for sine fortellinger. Anmelderen kritiserer imidlertid seriens håndtering av politiske spørsmål, spesielt koblingen mellom barnefattigdom og innvandring.

Bruken av ordet «endelig» i forbindelse med familiegjenforening for en enslig mindreårig flyktning, Hamid, trekkes frem som et eksempel på manglende forståelse for «ankerbarn»-problematikken. Til tross for kritikken mener anmelderen at serien er verdt å se, men at den forsøker å dekke for mange ulike problemstillinger. Anna-Sabina Soggius historie fremheves som den mest vellykkede i å besvare spørsmålet om hva det betyr å være fattig i Norge.