Sykehus betaler milliarder i renter til staten: Gjeld hindrer nye bygg

Universitetssjukehuset i Stavanger (SUS) står overfor en gjeld på 11,2 milliarder kroner når første del av det nye sykehuset åpner i november, med årlige rentekostnader på en halv milliard kroner. Et tilleggslån på 1,4 milliarder kroner for byggetrinn 2 vil ytterligere øke gjeldsbyrden. Nasjonalt var den samlede gjelden for landets fire helseforetak 62,5 milliarder kroner i 2024, og sykehusene skal betale nærmere 3,3 milliarder kroner i renter og avdrag til statskassen i 2025.

Foretakstillitsvalgt Aud Apeland Mydland fra Fagforbundet ved SUS kaller situasjonen «ubegripelig» og påpeker at en rentereduksjon på bare 1 prosent ville frigjøre 100 millioner kroner til pasientbehandling og vedlikehold. Økonomi- og finansdirektør Tor Albert Ersdal ved SUS bekrefter at lavere rente vil gi mer penger til pasientbehandling, og viser til at sykehuset har anbefalt en rente på maks 3 prosent til Helse- og omsorgsdepartementet. De høye låneutgiftene, kombinert med økte byggekostnader etter 2022, forsinker samlokaliseringen av sykehuset på Ullandhaug, noe som tvinger pasienter og ansatte til å forbli i utdaterte lokaler med dårlig ventilasjon og muggsopp.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) kritiserer staten for å opptre som en «lånehai», mens statssekretær Karl Kristian Bekeng (Arbeiderpartiet) viser til forbedringer og et nytt utvalg som skal utrede nye modeller, men understreker behovet for økonomisk styring. Flere partier ønsker å redusere rentebelastningen, mens Arbeiderpartiet og Høyre er mer tilbakeholdne i sine svar.