Pave Frans døde nylig, og Vatikanet forbereder et konklave for å velge hans etterfølger. Valget skjer i Det sixtinske kapell, hvor 135 kardinaler under 80 år stemmer i en hemmelig prosess som krever to tredjedels flertall. Resultatet signaliseres med hvit røyk og kunngjøringen «Habemus Papam».
Kandidater kommer fra flere land, blant annet Sverige, Italia, Ungarn, Filippinene, Ghana og Frankrike. Den svenske kardinalen Anders Arborelius nevnes som en mulig kandidat, men han avviser selv å være en naturlig etterfølger.
Valget preges av en balanse mellom konservative og progressive krefter, og det kan bli historisk med en pave fra Afrika. Pavevalgets lange historie og ritualer understreker kirkens globale betydning og komplekse maktstruktur.
8 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel av slag og hjertesvikt, og arbeidet med å velge hans etterfølger starter om kort tid. Blant flere kandidater nevnes svenske Anders Arborelius, den første skandinaviske kardinalen, som en mulig pavekandidat. Arborelius, kjent som en brobygger og språkmektig, avviser selv at han ser på seg som en naturlig etterfølger. Professor Dag Øistein Endsjø mener det er lite sannsynlig at en svensk pave blir valgt, men utelukker det ikke helt. Valget av ny pave skjer bak lukkede dører i Det sixtinske kapell, hvor 135 kardinaler under 80 år har stemmerett. Når en ny pave er valgt, signaliseres dette med hvit røyk og kunngjøringen «Habemus Papam».
8 dager siden
Når en pave dør, samles kardinaler under 80 år i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge hans etterfølger gjennom konklavet, en hemmelig og lukket prosess. Valget krever to tredjedels flertall, og stemmesedlene brennes etter hver avstemning for å signalisere resultatet med røyk: sort røyk betyr ingen valgt, hvit røyk og kirkeklokker varsler ny pave. Historisk har pavevalg vært preget av maktkamper, korrupsjon og vold, med rivaliserende paver og politiske intriger, blant annet på 900- og 1300-tallet. De siste pavevalgene har vist en konflikt mellom konservative og progressive krefter, noe som også preger valget etter pave Frans' død i april 2025. Flere kandidater fra Filippinene, Italia, Ungarn og Kongo nevnes som favoritter, og det kan bli historisk med den første paven fra Afrika. Pavevalgets lange historie og dagens ritualer illustrerer kirkens komplekse maktstruktur og globale betydning.
8 dager siden
Pave Frans døde nylig, og Vatikanet forbereder nå et konklave som skal velge hans etterfølger. Over hundre kardinaler samles i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens død for å stemme i en hemmelig og omstendelig prosess. Kandidatene kommer fra ulike deler av verden, blant annet Italia, Ungarn, Filippinene, Ghana, Sverige og Frankrike, og har varierende bakgrunn som diplomater og pastorer. De representerer både konservative og progressive retninger i den katolske kirke. Blant favorittene er Pietro Parolin, Pierbattista Pizzaballa, Peter Erdo, Luis Antonio Tagle, Peter Turkson, Matteo Zuppi, Anders Arborelius og Jean-Marc Aveline. Valget av ny pave vil påvirke kirkens fremtidige retning og globale rolle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!