Pave Frans døde 88 år gammel av slag og hjertesvikt, og arbeidet med å velge hans etterfølger starter om kort tid. Blant flere kandidater nevnes svenske Anders Arborelius, den første skandinaviske kardinalen, som en mulig pavekandidat.
Arborelius, kjent som en brobygger og språkmektig, avviser selv at han ser på seg som en naturlig etterfølger. Professor Dag Øistein Endsjø mener det er lite sannsynlig at en svensk pave blir valgt, men utelukker det ikke helt.
Valget av ny pave skjer bak lukkede dører i Det sixtinske kapell, hvor 135 kardinaler under 80 år har stemmerett. Når en ny pave er valgt, signaliseres dette med hvit røyk og kunngjøringen «Habemus Papam».
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
Pave Frans døde klokken 07.35 lokal tid andre påskedag, 88 år gammel, ifølge Vatikanet. Nå samles kardinalene i Vatikanet for å velge hans etterfølger i en prosess kalt konklave. De blir isolert i Det sixtinske kapell, hvor de stemmer fire ganger daglig til en kandidat får to tredjedels flertall. Etter hver avstemning brennes stemmesedlene, og svart røyk signaliserer at ingen ny pave er valgt, mens hvit røyk markerer at en ny pave er valgt. Flere tusen troende følger spent med på Petersplassen for å se røyken som varsler resultatet.
9 dager siden
Pave Frans døde 21. april, og prosessen med å velge hans etterfølger starter om drøyt to uker. Valget skjer i Vatikanet blant stemmeberettigede kardinaler under 80 år, hvorav 135 av totalt 252 kardinaler har stemmerett. Det finnes ingen klar favoritt, men flere kandidater fra ulike verdensdeler nevnes, inkludert den svenske kardinalen Anders Arborelius. Kandidatene varierer i alder, erfaring og ideologisk ståsted, og valget kan påvirkes av faktorer som geografi, alder og kirkens fremtidige retning. Blant de nevnte er blant andre Pierbattista Pizzaballa, Jean-Marc Aveline, Peter Turkson, Luis Tagle, Anders Arborelius, Peter Erdo, Matteo Maria Zuppi, Fridolin Ambongo, Pietro Parolin og Mario Grech.
9 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel, og Vatikanet følger nå en lang tradisjonell prosedyre ved pavens bortgang. Etter at en lege erklærer paven død, bekrefter camerlengoen dødsfallet med et rituale der han roper pavens døpenavn tre ganger. Pavens leilighet blir forseglet, og hans ring og blysegl knuses for å markere slutten på hans styre. Begravelsen holdes i Vatikanet mellom fjerde og sjette dag etter dødsfallet, med en lit-de-parade der paven ligger til offentlig avskjed i tre dager i Peterskirken. En ni dager lang sørgeperiode følger. Pave Frans ønsket en enkel seremoni og vil bli begravd i Basilica of Santa Maria Maggiore, ikke under Peterskirken som tradisjonelt. To til tre uker etter begravelsen starter konklavet, der kardinaler under 80 år velger ny pave i et lukket rom. Valget krever to tredjedels flertall, og hvit røyk signaliserer når en ny pave er valgt. Prosessen kan ta alt fra dager til år, og det er usikkert om den nye paven vil fortsette moderniseringen eller gå i en mer konservativ retning.
8 dager siden
Når en pave dør, samles kardinaler under 80 år i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge hans etterfølger gjennom konklavet, en hemmelig og lukket prosess. Valget krever to tredjedels flertall, og stemmesedlene brennes etter hver avstemning for å signalisere resultatet med røyk: sort røyk betyr ingen valgt, hvit røyk og kirkeklokker varsler ny pave. Historisk har pavevalg vært preget av maktkamper, korrupsjon og vold, med rivaliserende paver og politiske intriger, blant annet på 900- og 1300-tallet. De siste pavevalgene har vist en konflikt mellom konservative og progressive krefter, noe som også preger valget etter pave Frans' død i april 2025. Flere kandidater fra Filippinene, Italia, Ungarn og Kongo nevnes som favoritter, og det kan bli historisk med den første paven fra Afrika. Pavevalgets lange historie og dagens ritualer illustrerer kirkens komplekse maktstruktur og globale betydning.
7 dager siden
Etter pave Frans' død 21. april samles 135 kardinaler i Vatikanet for å velge hans etterfølger. Pierbattista Pizzaballa, en 60 år gammel italiener og Vatikanets øverste leder i Midtøsten, er en av de mest omtalte kandidatene. Han ble kardinal i 2023 og har over 30 års erfaring fra Jerusalem, kjent for sin nøytralitet og fredsarbeid. Pizzaballas rolle i en konfliktfylt region og hans unngåelse av ideologiske stridstemaer gjør ham til en samlende figur i kardinalkollegiet. Begravelsen til pave Frans finner sted 26. april, og først etter en ni dager lang sørgeperiode kan kardinalene diskutere pavevalget. Når den hvite røyken stiger fra det sixtinske kapell, kan Pizzaballa bli presentert som ny pave, men han vil trolig velge et annet pavenavn.
7 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel andre påskedag og ligger nå til lit-de-parade i Peterskirken før begravelsen lørdag. Norske pater Pål Bratbak, sogneprest i Stavanger, har møtt paven flere ganger og beskriver ham som en farsskikkelse med god humor. Under et møte i 2020 fortalte paven en vits som Bratbak ikke forsto, noe som skapte en litt kleint situasjon. Pave Frans ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen, og etter begravelsen starter konklavet for å velge ny pave. Bratbak forklarer at konklavet er lukket for å unngå påvirkning utenfra, en tradisjon som stammer fra 1274. Han nevner også at pave Frans har utnevnt kardinaler fra uvanlige steder, noe som gjør pavevalget mer uforutsigbart. En mulig ny pave kan være den svenske kardinalen Anders Aborelius, som Bratbak beskriver som en lun og likandes person.
2 dager siden
Den katolske kirke leter etter en ny pave etter pave Frans' død. Konklavet for å velge etterfølgeren starter 7. mai.
8 dager siden
Pave Frans døde nylig, og Vatikanet forbereder nå et konklave som skal velge hans etterfølger. Over hundre kardinaler samles i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens død for å stemme i en hemmelig og omstendelig prosess. Kandidatene kommer fra ulike deler av verden, blant annet Italia, Ungarn, Filippinene, Ghana, Sverige og Frankrike, og har varierende bakgrunn som diplomater og pastorer. De representerer både konservative og progressive retninger i den katolske kirke. Blant favorittene er Pietro Parolin, Pierbattista Pizzaballa, Peter Erdo, Luis Antonio Tagle, Peter Turkson, Matteo Zuppi, Anders Arborelius og Jean-Marc Aveline. Valget av ny pave vil påvirke kirkens fremtidige retning og globale rolle.
9 dager siden
Etter pave Frans' bortgang 2. påskedag reises spørsmålet om hans etterfølger som leder for den katolske kirke. Den svenske biskopen Anders Arborelius nevnes som en mulig kandidat, blant annet i den svenske avisen Expressen og tidligere i den franske avisen Le Figaro. Arborelius selv er usikker på om han er aktuell, og forventer at den nye paven kan videreføre pave Frans' navn og stil. Religionsforsker Dag Øistein Endsjø mener det taler imot Arborelius at katolisismen står svakt i Norden, men utelukker ikke overraskelser. Andre eksperter peker på muligheten for at den nye paven kan komme fra Afrika, med den ghanesiske kardinalen Peter Turkson som en sterk kandidat. Også filippinske Luis Antonio Tagle og José Tolentino Calaça de Mendonça nevnes som mulige etterfølgere. Anders Arborelius er en godt utdannet biskop med bakgrunn fra Sveits og Sverige, og har studert teologi og filosofi i Europa.
1 dag siden
Etter pave Frans' bortgang leter Den katolske kirke etter en ny leder. USAs president Donald Trump og senator Lindsey Graham har spøkt rundt ideen om at Trump kan bli den neste paven.
9 dager siden
Pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel, og nyheten har skapt sjokk i den katolske verden. Han ble kjent som en pave for alle, med et sterkt fokus på fred, sosial rettferdighet og omsorg for marginaliserte grupper. Paven var aktiv til det siste, og hans siste offentlige opptreden på Petersplassen 20. april ble sett på som et symbolsk og verdig punktum. Norske kirkeledere og internasjonale politikere, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre, president Donald Trump og president Vladimir Putin, har uttrykt respekt og beundring for hans lederskap og engasjement. Nå starter prosessen med å velge en ny pave, hvor kardinalene vil diskutere hvilke behov den nye paven må møte før de enes om en kandidat etter en sørgetid og begravelse.
9 dager siden
Vatikanet kunngjorde at pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel. Han hadde nylig vært innlagt på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse og hadde flere helseproblemer de siste årene, inkludert bronkitt og bruk av rullestol på grunn av knesmerter. Jorge Mario Bergoglio, kjent som pave Frans, ble valgt til pave i 2013 etter at Benedikt 16. trakk seg. Han var kjent som en liberal pave som tok standpunkt i viktige verdispørsmål som homofili, skilsmisse og prevensjon. Etter hans død starter en periode kalt interregnum, hvor kardinalene styrer Vatikanet og forbereder valget av en ny pave. Valget skjer i Det sixtinske kapell mellom 15 og 20 dager etter pavens bortgang.
7 dager siden
Pave Frans begraves kommende lørdag, og deretter starter konklaven for å velge hans etterfølger. Blant de heteste kandidatene er kardinal Pierbattista Pizzaballa fra Jerusalem, kjent for sin erfaring i en av verdens mest betente religiøse konflikter. Over 80 prosent av kardinalene med stemmerett er utnevnt av pave Frans, noe som tyder på at hans liberale verdier kan bli videreført. Konklaven samler kardinaler fra hele verden, med flertall utenfor Europa, noe som kan føre til en internasjonal pave. Flere kandidater nevnes, blant dem Pietro Parolin, Matteo Maria Zuppi, Anders Arborelius og Luis Antonio Tagle. Valget skjer i Det sixtinske kapell, hvor kardinalene er isolert til en ny pave er valgt. Paven leder verdens største religiøse organisasjon med 1,27 milliarder katolikker, og valget har stor internasjonal betydning, også politisk. Den nye paven vil bli kunngjort når hvit røyk stiger opp fra kapellets pipe.
8 dager siden
Vatikanet offentliggjorde tirsdag et bilde av den avdøde pave Frans i åpen kiste. Paven døde andre påskedag, 88 år gammel. Det er foreløpig ikke bestemt når han skal gravlegges, da kardinalene skal avgjøre tidspunktet i et møte i Vatikanet samme dag. Inntil videre hviler paven i sitt private kapell før han flyttes til Peterskirken.
9 dager siden
Pave Frans døde tidlig andre påskedag, og flere italienske medier, inkludert Corriere della Sera, melder at dødsårsaken var et hjerneslag. Ifølge rapportene døde han i sin egen residens i Vatikanet. Vatikanet forventes å bekrefte dødsårsaken senere på kvelden når paven legges i kiste klokken 20. Pave Frans, som var argentinskfødt, ble 88 år gammel og døde klokken 7.35 om morgenen andre påskedag, ifølge tidligere opplysninger fra Vatikanet.