Pavevalget starter i Vatikanet: Kardinaler velger etterfølger
Kardinaler fra hele verden er samlet i Vatikanet for å velge den neste paven. Prosessen, kjent som konklavet, har startet bak lukkede dører i Det sixtinske kapell.
Kardinaler fra hele verden er samlet i Vatikanet for å velge den neste paven. Prosessen, kjent som konklavet, har startet bak lukkede dører i Det sixtinske kapell.
Pavevalget, offisielt kalt konklavet, har begynt i Vatikanet. 133 kardinaler under 80 år fra 70 land er samlet i Det sixtinske kapell for å velge etterfølgeren til avdøde pave Frans. Før valget startet, deltok kardinalene i en seremoni og avla en ed om hemmelighold før dørene ble stengt.
Prosessen foregår i strengt hemmelighold, der kardinalene er isolert fra omverdenen og all kommunikasjon er kuttet. Valget skjer gjennom skriftlige avstemninger, og en kandidat må oppnå to tredjedels flertall for å bli valgt.
Resultatet av hver avstemning signaliseres ved å brenne stemmesedlene; sort røyk betyr ingen avgjørelse, mens hvit røyk indikerer at en ny pave er valgt. Valget vekker stor interesse globalt, og mulige kandidater som Pietro Parolin og Luis Antonio Tagle nevnes.
Det sixtinske kapell
11 timer siden
Kardinalene har gjennomført sin første avstemning i pavevalget. Svart røyk fra pipa signaliserer at ingen ny pave er valgt.
15 timer siden
Pavevalget er offisielt i gang bak lukkede dører i Vatikanet. 133 kardinaler har samlet seg for å velge den neste lederen for verdens katolikker.
15 timer siden
Kardinaler samles i Vatikanet for å velge ny pave etter pave Frans' død. Valget har utløst stor spenning og spekulasjoner verden over.
15 timer siden
Verden venter spent på hvem som blir den neste paven. 133 kardinaler samles i Det sixtinske kapell for å velge Frans' etterfølger.
16 timer siden
Den katolske kirke starter i dag prosessen med å velge sitt nye overhode. 133 kardinaler samles i Det sixtinske kapell for det lukkede konklavet.
Russlands markering av Seiersdagen 9. mai preges av frykt for ukrainske angrep, samtidig som Ukraina hevder Russland brøt sin egen ensidige våpenhvile kun timer etter at den trådte i kraft. Våpenhvilen, som skulle vare fra 8. til 11. mai, ble avvist av Ukraina som et manipulasjonsforsøk. Militæreksperter ser et potensielt ukrainsk angrep som et strategisk mål for å ydmyke Putin, mens det også spekuleres i russiske falsk-flagg-operasjoner.
Statsminister Jonas Gahr Støre har lansert Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som beskriver dagens sikkerhetssituasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Strategien erkjenner at amerikansk militær tilstedeværelse i Europa ikke lenger kan tas for gitt, og understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Norge vil styrke samarbeidet med europeiske allierte, men anerkjenner fortsatt avhengigheten av amerikansk støtte.
USAs president Donald Trump har varslet en kunngjøring torsdag om en stor handelsavtale med et «stort og høyt respektert land». Medier rapporterer, basert på anonyme kilder, at avtalen trolig er inngått med Storbritannia. Trump beskriver dette som den første av mange kommende avtaler. Nyheten har ført til positive reaksjoner i aksjemarkedet og styrking av britisk pund.
President Donald Trump har utstedt en ordre for å fjerne programmer for mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) og det han anser som «woke» ideologi fra Smithsonian-institusjonen og andre museer. Ordren, «Gjenopprett sannhet og fornuft til amerikansk historie», hevder at det har vært et forsøk på å omskrive USAs historie negativt. Visepresident J.D. Vance skal lede gjennomføringen ved Smithsonian.
Det er rapportert om ildutveksling mellom indiske og pakistanske soldater langs kontrollinjen i Kashmir, samt en eksplosjon i Lahore, Pakistan. Hendelsene følger nylige indiske luftangrep mot mål i Pakistan, som var et svar på et angrep i indiskkontrollert Kashmir. Konflikten har ført til minst 43 drepte og økt frykt for eskalering mellom de to atommaktene.
Miljødirektoratet har avdekket fire alvorlige avvik hos Equinor etter oljeutslippet fra Njord A-plattformen i desember 2024. Kritikken retter seg mot sen oppdagelse av utslippet, mangelfull beredskapsrespons, utilpasset oljevernplan og for tidlig avslutning av oppfølgingen av forurensningen. Direktoratet ser alvorlig på funnene og har bedt Equinor om en tilbakemelding.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!