Totalt 367 artikler.
Verdens ledere samles til klimatoppmøte i Belém med lavere ambisjoner og skjørere samarbeid enn tidligere. USA har trukket seg fra Parisavtalen, og EUs klimamål er kompromittert. Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader anses nå som urealistisk.
Venstre-leder Guri Melby har spurt statsminister Jonas Gahr Støre om Norge vil garantere et EU-lån på 140 milliarder euro til Ukraina. Dette lånet, som tilsvarer 1600 milliarder kroner, er ment å bruke frosne russiske midler som sikkerhet, men Belgia krever risikodeling.
Statsminister Jonas Gahr Støre kritiserer USAs fravær fra årets klimatoppmøte i Belém, Brasil, som starter torsdag. Han understreker at Norge, EU og Kina må ta en større rolle for å opprettholde klimaarbeidet. Møtet er det første etter at USA trakk seg fra Parisavtalen.
Toppsjefer fra Yara og Eviny advarer om at mangel på fornybar kraft truer norsk industri og klimamål. De argumenterer for at rask utbygging av vindkraft på land er nødvendig for å sikre industriens fremtid og unngå tap av natur.
EU-landene har blitt enige om et klimamål som innebærer 90 prosent utslippskutt innen 2040 sammenlignet med 1990-nivå. Avtalen, som ble forhandlet frem i Brussel, inkluderer fleksibilitet for medlemslandene til å kjøpe utenlandske klimakvoter. Dette vil få store konsekvenser for Norge, spesielt olje- og gassnæringen.
EUs klimaministre har vedtatt et nytt klimamål om å kutte utslippene med 90 prosent innen 2040. Landene kan kjøpe klimakvoter for inntil 5 prosent av kuttene, noe som betyr at europeisk industri må kutte 85 prosent. MDG advarer om store konsekvenser for norsk olje- og gassindustri.
EU-landenes miljøministre har blitt enige om et mål om å kutte klimautslippene med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet er imidlertid ikke endelig, da det krever forhandlinger i Europaparlamentet. Enighet kom etter måneder med strid om kostnader og ambisjonsnivå.
Artikkelen argumenterer for at Norge må styrke samarbeidet mellom politikk og næringsliv for å sikre fremtidig konkurransekraft. Den fremhever behovet for bred politisk enighet om energi, EØS-avtalen og et stabilt skattesystem for å nå klimamålene innen 2030.
Norge mottar 191 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond for å modernisere grensekontrollen mot Russland. Midlene skal styrke overvåkningen med nye sensorer og droner, og sikre nasjonale interesser i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Norge moderniserer grenseovervåkingen mot Russland med 191 millioner kroner fra EUs grensefond. Tiltakene inkluderer nye master, sensorer og drone-overvåking for å styrke sikkerheten. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er bakgrunnen for oppgraderingen.
Norge moderniserer grenseovervåkingen mot Russland med 191 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond. Tiltaket styrker sikkerheten langs yttergrensen og innebærer en betydelig oppgradering av teknologien. Første prosjekt starter ved Skafferhullet i Sør-Varanger.
Grønlands regjering boikotter Nordisk råds møter på grunn av opplevd ekskludering fra forsvarssamarbeid og manglende egen representasjon. Dette setter Danmarks statsminister Mette Frederiksen under press for å endre Helsingforsavtalen før et potensielt krevende valg i 2026.
Sanna Marin (39) åpner i sin nye bok opp om helseproblemer og utfordringer under sin tid som finsk statsminister. Hun opplevde blant annet midlertidig synstap og ryggsmerter på grunn av stress. Boken beskriver også den mye omtalte danseskandalen og dens konsekvenser.
Hydro opplever en kraftig økning i etterspørselen etter aluminiumstråd (wire rod) til kraftkabler i Europa. Dette skyldes kontinentets store behov for å investere i kritisk energiinfrastruktur og økt fokus på forsyningssikkerhet. Samtidig møter selskapet utfordringer i bilindustrien grunnet geopolitisk uro og toll.
Dagens økonominyheter dekker Oljefondets sårbarhet ved beslagleggelse av russiske midler, samt at Norges Bank trolig holder renten uendret. Grunnrenteskatt stanser småkraftutbygging, og bruktbilprisene kan falle. Flere bransjer opplever både utfordringer og positive endringer.
EU har ikke varslet Norge om innføring av beskyttelsestiltak i form av toll på jernlegeringer, noe som bryter EØS-avtalens varslingsfrist. Dette setter rundt 2000 norske arbeidsplasser i fare og skaper usikkerhet for norsk eksport til EU.
EU diskuterer å beslaglegge Russlands frosne utenlandske reserver, anslått til 140 milliarder euro, for å finansiere Ukrainas forsvarskamp. Forslaget møter motstand fra flere land og bekymringer om juridisk presedens og global finansiell stabilitet, spesielt for Norge.
EU-president Ursula von der Leyen presenterte en plan for å sikre tilgang til kritiske råvarer, men Norge ble ikke nevnt blant partnerlandene. Dette skjer til tross for at Norge har verdens største forekomst av sjeldne jordarter på Fensfeltet. Miljøorganisasjonen Bellona kritiserer regjeringen for manglende fremdrift.
EU planlegger å innføre en felles ladestandard for nesten all elektronikk under 240 watt, med krav om USB-C-porter og avtakbare kabler fra 2028. Dette skal forenkle lading, redusere brannfare og bidra til et bedre miljø. Endringen vil påvirke alt fra mobiler til PC-er og trådløse ladere.
Litauiske og polske grensevakter forsterker grensene mot Russland og Belarus, som de opplever som frontlinjen i en ny, usynlig krig i Europa. De møter konstant trussel fra hybrid aggresjon, inkludert instrumentaliserte migranter og militærøvelser, noe som overbelaster styrkene og påvirker sikkerheten.