En artikkel i iFinnmark avslører at flere ledere i Finnmark fylkeskommune har fått oppgradert sine boliger med offentlige midler. Datteren til fylkeskommunedirektør Øystein Ruud fikk pusset opp leiligheten sin for under 200. 000 kroner før innflytting.
Kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen fikk også utført diverse oppgraderinger på sin bolig, inkludert grunnarbeid og installasjon av elbil-lader. Totalt kostet oppgraderingene av Henriksens bolig over 150.
000 kroner. Ruud sier han ikke hadde detaljkunnskap om oppussingen, mens Henriksen beskrev boligen som sliten med mugg.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En tidligere seksjonsleder i Finnmark fylkeskommune, Karin Henriksen Lisa, sørget for å pusse opp en fylkeskommunal leilighet for millionbeløp før hun selv flyttet inn. Oppussingen inkluderte blant annet nytt kjøkken, bad og installasjon av elbillader, betalt av fylkeskommunen. Deretter leide hun ut leiligheten til sin svigerdatter, som signerte leiekontrakten på vegne av fylkeskommunen. Leiekontrakten indikerte redusert leie på grunn av dårlig vedlikeholdt bad, til tross for at badet var nylig oppgradert. Lisa benekter at oppussingen var planlagt med tanke på egen innflytting. Fylkeskommunen ønsker ikke å kommentere saken.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
4 måneder siden
Anniken Skaar og Finn Christoffersen kjøpte nabohytta til Skaars søster etter å ha lagt en lapp med kjøpsforespørsel på døren. Hytta var i dårlig forfatning og krevde omfattende oppussing. Ekteparet fjernet alt innvendig, satte inn et brukt kjøkken, malte vegger, byttet deler av taket, beiset utvendig og ryddet opp rundt hytta. De brukte rundt 150.000 kroner på oppussingen og totalt under 500.000 kroner med kjøpesummen. Etter første overnatting i 2021, bruker de hytta ofte. Den ligger i nærheten av deres hjem i Hokksund, noe som gjør den lett tilgjengelig. De er svært fornøyde med kjøpet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
9 dager siden
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit tok i 2002 opp et privat byggelån på 20 millioner kroner for å rehabilitere Skaugum, samtidig som apanasjen økte betydelig. Apanasjen har vokst til rundt 84 millioner kroner, noe som har gjort rehabiliteringen 66 millioner dyrere for staten enn om Stortinget hadde betalt direkte. Kongehuset og departementet gir ingen klare svar på hva som skjedde med det opprinnelige lånet. I tillegg har kronprinsparet tatt opp to nye lån med pant i eiendommer på til sammen 18,3 millioner kroner i 2021 og 2022, uten å kommentere bakgrunnen eller om lånene dekkes av apanasjen. Samtidig har de gjennomført flere byggeprosjekter, blant annet et nytt lager på Skaugum og planlagt ny hytte i Uvdal, som sammenfaller med låneperiodene. Kongehuset oppgir ikke detaljer om finansiering eller leieinntekter knyttet til eiendommene.
6 dager siden
Dagbladet Børsens undersøkelser viser at kronprinsparets apanasje har økt betydelig siden 2001, og er nå femdoblet. Økningen var opprinnelig knyttet til lån for oppussing av Skaugum, som er kronprinsfamiliens private eiendom. Kronprinsen eier flere eiendommer og driver eiendomsvirksomhet gjennom enkeltpersonsforetaket Skaugum Gård, men det er uklart hvordan inntektene fra salg og utleie forvaltes. Oppgraderinger av eiendommene finansieres delvis med statlige midler. Etter fradrag for eiendomsutgifter gjenstår rundt 14 millioner kroner av apanasjen, men bruken av disse pengene er lite kjent. Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom private eiendommer og statlige eiendeler, særlig ved eventuelle endringer i kongehusets rolle. Den oppfordrer kronprins Haakon til å gi en tydeligere oversikt over sin økonomi for å unngå spekulasjoner og styrke tilliten mellom kongehuset og offentligheten.
4 måneder siden
Helsedirektoratet har startet en gransking etter at VG avdekket betydelige kostnadsøkninger og mulig lovbrudd i forbindelse med flytting av personer med funksjonsnedsettelser. I Herøy kommune økte kostnadene for Marita fra 300.000 til 850.000 kroner i måneden etter flytting til en privat leverandør, uten at nødvendige vedtak ble fattet. Siljan kommune står overfor lignende anklager etter at Anita Holt ble flyttet uten foreldrenes samtykke, og kostnadene for hennes tjenester økte betydelig. Helsetilsynet har varslet en nasjonal gjennomgang av slike saker, og Helsedirektoratet vurderer å kreve tilbakebetaling av statlige refusjoner fra kommunene. Kommunene har erkjent feil, men peker på utfordringer med pårørende og leverandører.
20 dager siden
Riksrevisjonen har undersøkt statlige husleieavtaler etter NSM-saken og avdekket at flere avtaler inneholder elementer som ligner på lån, noe som kan være grunnlovsstridig. De kritiserer Finansdepartementet for manglende regulering av investeringsleie, som kan føre til høye kostnader. Medietilsynet har også inngått en ulovlig låneavtale. Riksrevisjonen mener regelverket er uklart og oppfølgingen for dårlig, noe som åpner for at statlige virksomheter inngår avtaler som ikke er i tråd med regelverket.
8 dager siden
Dagbladet setter fokus på kronprinsfamiliens økonomi, som til tross for statlig lønn, involverer privat forretningsvirksomhet. Kronprinsen har tatt opp store lån med pant i Skaugum og en hytte i Nore og Uvdal, samtidig som han driver utleie av lager og bolig på Skaugum gjennom sitt enkeltmannsforetak. Det kongelige hoff ønsker ikke å opplyse hva lånene er brukt til, og inntektene i enkeltmannsforetaket holdes hemmelige. Kronprinsen fikk en økning i apanasjen for å dekke oppussingskostnader på Skaugum, men beholdt denne etter nedbetaling av lånet. Artikkelen sammenligner kritikken mot prinsesse Märtha for kommersiell virksomhet med kronprinsens virksomhet, og etterlyser større åpenhet rundt økonomien. Det stilles spørsmål ved om det er riktig at kronprinsen driver forretningsvirksomhet samtidig som han finansieres av staten.
6 dager siden
Leietakere av kronprins Haakons utleieboliger på Skaugum må påta seg et vedlikeholdsansvar som er strengere enn det som er vanlig i norske leiekontrakter. Advokat Tom Risa i Leieboerforeningen mener ansvaret er utvidet og kan medføre betydelige kostnader, særlig for den store eneboligen. Vedlikeholdsplikten inkluderer fornyelse av gulv, tak, balkonger og terrasser, noe som normalt ikke pålegges leietakere i samme grad. Utleiemegleren, som forvalter leieforholdene, benytter en standardkontrakt som innebærer dette ansvaret, selv om de ikke har ønsket et utvidet vedlikeholdsansvar. Slottet opplyser at vedlikeholdet dekkes av leieinntektene, ikke av kronprinsens apanasje. Risa påpeker at økt vedlikeholdsansvar vanligvis bør gi lavere leie, noe som ikke nødvendigvis skjer her. Utleiemegleren forklarer at vedlikeholdsansvaret er utvidet fordi mange utleiere bor utenbys, men dette gjelder ikke kronprinsen selv.
10 dager siden
Heidi Groven i Fredrikstad fikk tildelt en kommunal leilighet i svært dårlig stand etter sin avdøde venn, full av eiendeler og behov for opprydding. Til tross for dette ble hun belastet full husleie mens leiligheten var stengt for rehabilitering. Kommunen erkjenner at Groven trenger en annen bolig, men har ingen tilgjengelig. En annen leietaker, Carina Holtan, opplever også manglende vedlikehold med sopp i sin leilighet. Kommunen ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i media, men sier generelt at de jobber for å tilby gode boliger til tross for et vedlikeholdsetterslep.
11 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.
4 dager siden
En nyhetsartikkel belyser Marius Borg Høibys boforhold på Skaugum. Spørsmål reises om han betaler leie og hvilke skattemessige konsekvenser dette kan ha.
1 måned siden
Louise Mohn, datter av Trond Mohn, kjøpte en villa i Bergen i 2019 og engasjerte et håndverksfirma for oppussing. Prosjektet eskalerte med stadige endringer og tilleggsbestillinger, noe som førte til en konflikt om overfakturering og mangelfullt arbeid. Saken endte i retten, der Mohn ble dømt til å betale firmaet 3,1 millioner kroner, men fikk samtidig 2,3 millioner kroner i erstatning. Retten mente at Mohn selv var medvirkende til at prosjektet ble dyrere enn planlagt på grunn av stadige endringer underveis. Mohns advokat er likevel fornøyd med dommen, da den reduserte beløpet hun må betale.