Vestens sikkerhetsplan for Ukraina møter Putins krigseskalering

Europeiske ledere uttrykker optimisme etter at 26 nasjoner har forpliktet seg til å støtte Ukrainas sikkerhet etter en fremtidig konflikt, med en plan som inkluderer våpenhvile og avskrekking av nye angrep til lands, sjøs og i luften. Frankrikes president Emmanuel Macron understreket at dette ikke er en krigsstyrke mot Russland, men et tiltak for å bevare fred. Til tross for dette mangler planen detaljer om bidrag og fredssikring. Vladimir Putin har imidlertid avvist en våpenhvile og har ifølge artikkelen påvirket Donald Trump til å foretrekke en direkte fredsavtale.

Putin har også erklært NATO-soldater på ukrainsk jord som «legitime mål», en holdning hans pressetalskvinne Maria Zakharova har bekreftet. Russland har nylig intensivert angrepene, blant annet med 805 droner og 13 raketter mot Ukraina, og et angrep i Donetsk-regionen som drepte minst 24 mennesker. En hendelse der russiske droner krysset polsk luftrom natt til onsdag, selv uten sprengstoff, førte til krisemøte i NATO, hvor generalsekretær Mark Rutte fastslo alliansens beredskap til å forsvare sitt territorium. Polens statsminister Donald Tusk beskrev situasjonen som den nærmeste en væpnet konflikt siden andre verdenskrig, og de baltiske landene frykter å bli neste offer.

Situasjonen sammenlignes med Korea-krigen, som endte med våpenhvile i 1953, men uten en fredsavtale. Vestmaktene har lenge holdt fast ved en «rød linje» mot å sende egne soldater til Ukraina under krigen, en situasjon Putin utnytter. Selv om 26 land nå er villige til å bidra, med Frankrike og Storbritannia i lederrollen, er dette betinget av at kampene opphører og at USA gir garantier, noe Donald Trump virket åpen for i Washington. Putin fortsetter imidlertid å trappe opp krigen og viser ingen tegn til å være klar for en våpenhvile.