Norske Javad Mushtaq forlot en toppjobb for å fordype seg i kunstig intelligens. Han mener AI-revolusjonen vil endre verden dramatisk de neste årene.
Artikkelen handler om Javad Mushtaq, en norsk gründer som forlot en toppjobb for å studere kunstig intelligens (AI) ved Harvard og MIT. Han mener lanseringen av ChatGPT i 2022 markerte starten på en revolusjon sammenlignbar med internettets ankomst. Mushtaq fremhever den raske utviklingen av AI, spesielt konseptet AGI (Artificial General Intelligence), som kan løse en rekke oppgaver og allerede scorer høyt på tester.
Han ser AI som en forsterker av menneskelig kapasitet, men advarer mot utfordringer som personvern og økende ulikhet. Artikkelen nevner også globale AI-satsinger, inkludert USAs Project Stargate, og peker på AI som en ny geopolitisk maktkamp.
Økonom Simon Johnson, nobelprisvinner i økonomi, sammenligner AI-ens innvirkning med historiske teknologiske fremskritt og advarer mot at teknologien kan øke forskjeller hvis den brukes til overvåkning og manipulasjon. Mushtaq mener Norge må forberede seg på den nye digitale hverdagen, selv om norske politikere kritiseres for ikke å ta teknologien på alvor.
Javad Mushtaq
Sam Altman
Elon Musk
Gunhild Stordalen
Donald Trump
Open AI
EAT
Meta
DeepSeekv3
Nvidia
USA
Harvard
MIT
Europa
Halden
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny modell fra OpenAI har overgått menneskelig intelligens i en test, og autonome KI-agenter forventes å innta arbeidsmarkedet i 2025. Samtidig har et kinesisk selskap lansert en åpen kildekode-modell som utfordrer vestlige teknologigiganter, noe som har ført til store økonomiske konsekvenser. Artikkelen understreker at Norge må oppdatere sin KI-strategi, etablere regulatoriske sandkasser, reformere utdanningssystemet og utvikle en robust nasjonal sikkerhetsstrategi for å møte den nye virkeligheten. Det understrekes at valgene vi tar nå vil forme samfunnet i generasjoner fremover.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan store summer investeres i kunstig intelligens (AI) for bruk i forsvarsindustrien, drevet av risikokapital. Utviklingen skjer raskt, særlig i USA, men også i Europa. Det reises bekymringer rundt etiske problemstillinger, dehumanisering av krigføring, og at konflikter blir brukt som testområder for ny teknologi. En professor advarer mot at teknologibransjens mentalitet om rask utvikling og risikotaking kan være farlig i forsvarssektoren. Regjeringen er klar over utviklingen og ønsker privat kapital velkommen, men understreker viktigheten av å følge folkeretten.
3 måneder siden
Artikkelen gir en innføring i kunstig intelligens (AI), med fokus på generativ AI. Den forklarer hvorfor og hvordan man kan begynne å bruke verktøy som ChatGPT, og gir konkrete eksempler på bruksområder. Artikkelen understreker at AI kan være en nyttig assistent både i jobb og privatliv, og at det finnes flere alternativer til ChatGPT, som Google Gemini og Microsoft Copilot. Den diskuterer også forskjellen mellom ulike AI-verktøy, som Perplexity, og forklarer hvorfor det er viktig å forstå deres ulike funksjoner. Artikkelen konkluderer med at AI er et nyttig verktøy som kan forenkle hverdagen.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at mobiltelefonens neste store utvikling ikke ligger i maskinvare, men i kunstig intelligens (AI). Mens tidligere nyheter handlet om bedre kameraer og batteritid, fokuserer nå utviklingen på AI-funksjoner som er tilgjengelige for folk flest. Generativ AI, spesielt gjennom Google Gemini på Android, gir telefonene nye muligheter. Samsung er en pådriver med sin Galaxy AI, mens Apple er mer avventende. AI gjør at mobilen kan utføre oppgaver som å oppsummere e-poster eller legge til kalenderhendelser, og tilpasse seg brukerens behov. Dette fører til at mobilene blir mer optimalisert for hverdagsbruk, og at vi ikke trenger å bytte dem ut like ofte.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler Netscape Navigators betydning for internettets utvikling. Nettleseren, lansert i 1994, var en pioner som gjorde internett tilgjengelig for folk flest og la grunnlaget for sikker netthandel. Til tross for tidlig suksess, tapte Netscape markedsandeler til Microsofts Internet Explorer. Artikkelen trekker også frem Norges første kommersielle nettside, Oslo.net, fra 1993, og den enorme veksten i antall nettsider siden den tid. Ekspert Torgeir Waterhouse mener Netscape var et større vendepunkt enn ChatGPT for utviklingen av teknologi på nett. Han spår en fremtid med mer integrert teknologi i menneskekroppen, men også økt nettkriminalitet.
3 måneder siden
Unge uttrykker bekymring for den raske utviklingen av kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på samfunnet. De peker på problemer som juks i skolen, spredning av falske nyheter og potensiell jobberstatning. Det argumenteres for at Norge må innføre strengere retningslinjer for AI-bruk, med fokus på personvern og etisk ansvar, og at skoler må lære opp elever om AI. Bedrifter må også holdes ansvarlige for teknologien de utvikler. Ungdom krever å bli inkludert i prosessen, da de er de som må leve med konsekvensene av AI-utviklingen. Det understrekes at det haster med å handle før teknologien løper løpsk.
3 måneder siden
Den kinesiske AI-appen Deepseek har skapt stor oppmerksomhet og bekymring i teknologiverdenen. Appen utfordrer det amerikanske monopolet innen kunstig intelligens ved å tilby en like god, men langt billigere tjeneste. Deepseek deler også sin teknologi åpent, noe som kan føre til raskere utvikling innen feltet. Lanseringen har ført til store tap for amerikanske teknologiselskaper og reiser spørsmål om personvern, da appen samler inn data og lagrer dem i Kina. Det er også bekymring for at Deepseek sensurerer og manipulerer informasjon om Kina. Til tross for dette er appen populær og forventes å bli en viktig aktør i fremtiden.
1 måned siden
Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, advarer i sin nye bok om at kunstig intelligens (KI) kan skade demokratiet ved å påvirke folks evne til å være gode demokratiske borgere. Han kritiserer regjeringens digitaliseringsstrategi for å gi for mye makt til teknologiselskaper, og frykter at KI-styrte algoritmer på sosiale medier vil føre til vridde nyheter og valgpåvirkning, spesielt blant unge. Digitaliseringsminister Karianne Tung svarer at regjeringen jobber for en etisk og trygg bruk av KI, og fremhever EUs «Digital Services Act» som et viktig tiltak for å regulere tekgiganter. Hun understreker behovet for å balansere innovasjon med ansvarlighet og å stå samlet om demokratiske verdier i møte med den teknologiske utviklingen.
2 måneder siden
Norge henger etter Sverige i AI-investeringer, ifølge en artikkel fra E24. Mens Sverige tiltrekker seg store private investeringer i kunstig intelligens, er Norge mer forsiktig og investerer mindre. Forskere mener Norge må fokusere på å bruke AI til å forbedre velferdsstaten og effektivisere offentlig sektor, fremfor å konkurrere direkte med større nasjoner. For å ta igjen forspranget må Norge bygge både talentbase og kapitaltilgang, samt øke investeringene i forskning og utvikling. Eksperter ser store muligheter for Norge innen AI-applikasjoner og produktivitetsforbedringer.
5 dager siden
En personlig erfaring viser hvordan ChatGPT kan fungere som en samtalepartner. Forfatteren ble rørt til tårer av AI-ens svar under en dyp personlig samtale.
2 måneder siden
USAs visepresident JD Vance oppfordrer Europa til optimisme rundt kunstig intelligens (KI) og advarer mot overdreven regulering, mens EU satser 200 milliarder euro for å bli et ledende KI-kontinent. Under et KI-toppmøte i Paris understreket digitaliseringsminister Karianne Tung Norges behov for internasjonale regler som fremmer KI-utvikling med fokus på menneskerettigheter. Elon Musks forsøk på å kjøpe OpenAI, selskapet bak ChatGPT, ble avvist. Diskusjonene omhandlet også behovet for regulering, der store teknologiselskaper ønsker minimal innblanding, mens andre vektlegger sikkerhet og etikk, samt lærdommer fra utviklingen av sosiale medier.
4 måneder siden
En artikkel fra NRK omhandler hvordan ungdom bruker kunstig intelligens (KI) i hverdagen. En 16 år gammel jente, Ida, brukte ChatGPT til å skrive en unnskyldning til moren sin og en trøstemelding til en venninne. Undersøkelser viser at syv av ti unge bruker KI daglig, ofte for å formulere meldinger. Psykologer og forskere uttrykker bekymring for at dette kan føre til mer overfladiske vennskap og at unge stoler mer på KI enn på mennesker. Samtidig understrekes det at unge har dømmekraft og evne til å tenke kritisk, men at det er viktig å være klar over KI sine begrensninger.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge, med sin økonomiske særstilling og teknologiske kompetanse innenfor havnæringen, har en unik mulighet til å posisjonere seg i det nye Europa. Uforutsigbarhet i verdenspolitikken og en svekket amerikansk allianse skaper et strategisk mulighetsrom. Norge bør satse på det digitale havet, hvor eksisterende teknologi og dataressurser kan utnyttes til å utvikle løsninger for havvind, karbonlagring og maritim overvåkning. Artikkelen fremhever at flere europeiske land investerer i teknologi, og Norge bør anerkjenne og bygge videre på det vi allerede har for å spille en viktig rolle i Europas fremtid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler fremveksten av AI-agenter i kryptovalutamarkedet. Disse agentene opererer autonomt og analyserer markedstrender, gir investeringsråd og handler i markedet. AI-agenten Truth Terminal skapte memecoinen $GOAT, som raskt oppnådde en markedsverdi på over en milliard dollar. Andre prosjekter som ai16z og Griffain har også oppnådd betydelig markedsverdi ved å bruke AI i kryptohandel. En unik utvikling er kryptovalutaen $LUM, skapt av to AI-agenter uten menneskelig innblanding. AI-agenter blir nå også omsatt som tokens, noe som gir investorer tilgang til deres tjenester. Det er viktig å være oppmerksom på både muligheter og utfordringer knyttet til AI-agenter, inkludert risiko for manipulasjon og behovet for ny digital kompetanse.
3 måneder siden
Artikkelen beskriver et teknologisk kappløp mellom USA og Kina innen kunstig intelligens. USA forsøkte å begrense Kinas utvikling gjennom CHIPS Act, mens selskaper som OpenAI lanserte banebrytende KI-modeller som ChatGPT. Kina svarte med egne modeller som ERNIE, og senere DeepSeek R1, som utfordret de amerikanske lederne. DeepSeek sin modell var mer energieffektiv og open source, noe som førte til børsfall for amerikanske teknologiselskaper. Alibaba lanserte deretter Qwen 2.3-Max, som hevdes å være enda mer avansert, og dermed fortsetter kappløpet.