En dansk politiker uttrykker sterk bekymring for Europas sikkerhet dersom Ukraina taper krigen. Han mener Europa må gjøre alt for å forhindre et ukrainsk nederlag.
Den danske politikeren Rasmus Jarlov fra Det konservative folkepartiet frykter et russisk angrep på Europa dersom Ukraina tvinges til å ruste ned. Han mener Russland kan angripe raskt og at Europa må gjøre alt nødvendig, inkludert å sende egne soldater i verste fall, for å stoppe Russland i Ukraina fremfor på EU-territorium senere.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevdet i februar å ha etterretning om russiske planer om å invadere NATO-land fra Belarus i 2024. Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er derimot skeptisk til Russlands nåværende militære evne til å angripe et annet land, selv om de kan bygge seg opp over tid.
Bukkvoll tviler også på at Putins mål er å ta flere land utover Ukraina og det post-Sovjetiske området.
Rasmus Jarlov
Volodymyr Zelenskyj
Tor Bukkvoll
Vladimir Putin
Det konservative folkepartiet
Folketinget
Forsvarets forskningsinstitutt
Norsk utenrikspolitisk Institutt
NBC
Europa
Ukraina
Russland
Danmark
Belarus
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Pressefriheten er under betydelig globalt press, ifølge Reportere uten grenser, med statusen rangert som «dårlig» for over halvparten av verdens medier. Utviklingen påvirkes av USAs president Trumps angrep på medier og dommere, samt tech-giganters innvirkning på medieøkonomien. Journalister møter økt fare, spesielt i krigssoner som Gaza og Ukraina. I Norge uttrykkes bekymring for unges synkende tillit til redaktørstyrte medier og økende bruk av alternative kilder. En utstilling med karikaturtegninger ble nylig avlyst i London av frykt for å støte.
Ukrainas president Zelenskyj advarer internasjonale ledere mot å delta på Moskvas 9. mai-parade, og hevder Russland kan iscenesette hendelser. Samtidig tyder etterretning på at Putin kan ha endret krigsmål til å sikre okkupert territorium, noe som påvirker USAs syn på mulige fredsforhandlinger. Russland styrker båndene til Nord-Korea og Kina som del av en strategi mot Vesten. Det er også avdekket at Ukraina koblet seg fra Russlands kraftnett timer før invasjonen i 2022.
Gazas grenser har vært stengt i to måneder, noe som har ført til en dramatisk forverring av den humanitære situasjonen. Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors beskriver området som en «dødssone» på grunn av akutt mangel på mat, medisiner og utstyr. Det rapporteres om planer fra Israel og USA om å etablere en ny internasjonal organisasjon for nødhjelpsdistribusjon, men dette møter skepsis fra FN og menneskerettighetsgrupper som frykter israelsk kontroll og mulig tvangsflytting. Hjelpeorganisasjoner krever umiddelbar åpning av grensene.
Trump-administrasjonen stenger et omstridt smutthull i tollregelverket som har tillatt tollfri import av varer under 800 dollar, noe som allerede har ført til prisøkninger for amerikanske netthandlere. Oljefondssjef Nicolai Tangen advarer om at tollkrigen kan eskalere og potensielt redusere fondets verdi betydelig. Samtidig leverer Warren Buffetts Berkshire Hathaway sterke resultater, og investorer venter på hans syn på Trumps tollpolitikk. En høyesterettsdommer fordømmer Trumps angrep på dommere som har blokkert hans politikk.
Kina gjennomfører en atomopprustning i et tempo som aldri tidligere er observert, ifølge forskere. Årsaken antas å være kinesisk bekymring for USAs evne til et kjernefysisk førsteslag. Amerikansk etterretning anslår at Kina vil øke antallet stridshoder til over 1000 innen 2030. Opprustningen, som skjer utenfor våpenkontrollavtaler, vekker bekymring for regional stabilitet, spesielt knyttet til Taiwan, og for et mulig russisk-kinesisk samarbeid om kjernevåpenpolitikk.
Et internt varsel fra Marinejegerkommandoen avdekker betydelige forsinkelser i etableringen av en ny maritim spesialavdeling ved Ramsund orlogsstasjon. Varselet peker på manglende fremdrift i flere ledd, inkludert ansettelser, bygging og materiellinnkjøp. Flere stortingspartier reagerer sterkt på at de ikke har blitt informert, og saken løftes til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Forsvarsdepartementet hevder imidlertid at etableringen ikke er forsinket og at fristen i 2026 ligger fast.
2 måneder siden
Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, mener Europa må ruste opp for å møte trusselen fra Russland, etter et møte om Ukraina-krigen og europeisk sikkerhet. Forskere støtter dette, og peker på behovet for å forberede seg på at USA trekker seg tilbake. Samtidig advarer Danmarks Etterretningstjeneste om økt fare for storkrig i Europa, spesielt hvis Russland tror USA ikke vil støtte NATO-land. Donald Trump har signalisert at han vil utelukke Europa fra forhandlinger om Ukraina.
2 måneder siden
President Zelenskyj advarer om at Russland kan forberede krig mot NATO-land neste år, og hevder Putin ikke ønsker fred. Han sier etterretning viser at Russland planlegger å utplassere 150.000 soldater i Belarus, noe som kan true Ukraina, Polen og Baltikum. Zelenskyj understreker behovet for sikkerhetsgarantier til Ukraina og uttrykker bekymring for redusert amerikansk støtte, og oppfordrer Europa til å styrke sitt forsvar. Utenriksminister Eide diskuterer alternative sikkerhetsgarantier med nordiske og baltiske land, samtidig som det er usikkerhet rundt USAs fremtidige militære tilstedeværelse i Europa.
2 måneder siden
Forsvarets Etterretningstjeneste i Danmark (FE) advarer om økt fare for en storskalakrig i Europa innen få år. Russland kan være villig til å starte en regional krig mot europeiske NATO-land dersom alliansen oppfattes som militært svekket eller politisk splittet, spesielt hvis Russland vurderer at USA ikke vil støtte de europeiske NATO-landene. FE skisserer tre mulige scenarier hvis krigen i Ukraina stopper eller fryser fast: Russland kan føre en lokal krig mot et naboland innen seks måneder, utgjøre en troverdig trussel mot flere NATO-land i Østersjøregionen etter to år, og være klar for en storkrig på det europeiske kontinentet etter rundt fem år, forutsatt at USA ikke involverer seg. FE understreker at tidshorisontene forutsetter at NATO ikke ruster opp i samme tempo som Russland.
1 måned siden
En dansk ekspert uttrykker bekymring for at en våpenhvile i Ukraina, fremforhandlet under press fra USA, kan være negativt for Ukraina. Eksperten frykter at Russland vil utnytte våpenhvilen til å omgruppere og styrke sine styrker, mens Europa ikke klarer å tilby et alternativ. En russisk politiker håner Europa og hevder at de allerede har tapt krigen, og at Russland ikke har hastverk med å inngå en fredsavtale.
2 måneder siden
Danske etterretningsanalyser antyder at Russland innen fem år kan være i stand til å føre en storkrig i Europa, gitt at NATO ikke ruster opp tilstrekkelig. Den norske etterretningssjefen, Nils Andreas Stensønes, kommenterer de danske advarslene og understreker at situasjonen er svært alvorlig, selv om Etterretningstjenesten ikke opererer med konkrete tidsestimater. Stensønes påpeker at en russisk seier i Ukraina vil forsterke Kremls tro på militærmakt og øke trusselen mot Europa. Samtidig svekker krigen Russlands evne til å styrke sine militære styrker i nordområdene. Stensønes understreker at vestlig militær støtte til Ukraina og fortsatt alliert samhold er avgjørende.
2 måneder siden
President Zelenskyj uttrykker håp om å avslutte krigen i Ukraina i løpet av året, men frykter en ny russisk invasjon hvis landet ikke blir medlem av EU eller Nato. Statsminister Støre og andre europeiske ledere møtte Zelenskyj i Kyiv for å vise støtte. EU-kommisjonens president von der Leyen understreker at sanksjonene mot Russland vil vedvare inntil konkrete tiltak fra russisk side. Støre er optimistisk med tanke på et fredsprosjekt og lover økt økonomisk og militær støtte til Ukraina. Samtidig vekker det bekymring at Trump ser ut til å være villig til å gi Russland innrømmelser.
2 måneder siden
En ny rapport fra Danmarks Forsvarets Efterretningstjeneste antyder at Russland kan være klar for en storkrig i Europa innen fem år, med mindre NATO styrker sin militære kapasitet. Trusselen fra Russland forventes å øke, men det er ingen konkrete trusler mot Danmark. I kontrast til Danmarks vurdering, har ikke norsk etterretning brukt lignende ordlyd om storkrig, men anser russisk sabotasje i Norge som sannsynlig. Russland har samtidig gjennomført en omfattende gjenoppbygging av sine militære styrker. Den russiske ambassaden avviser alle påstander.
2 måneder siden
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole mener danskene er rystet etter Donald Trumps uttalelser om å kjøpe Grønland, noe som har ført til bekymring for å stå alene mot stormakter. Han påpeker at Europa har ressurser, men sliter med å samordne dem til en troverdig militær motmakt mot Russland. Ferd-eier Johan Andresen tror Europa vil ruste opp, mens Knut Arild Hareide mener Russland fortsatt er en trussel og at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet.
1 måned siden
Ukrainas president Zelenskyj advarer om at Russland planlegger nye offensiver mot regionene Sumy, Kharkiv og Zaporizjzja. Han kritiserer også Donald Trumps utsending Steve Witkoff for å ha et virkelighetsfjernt syn på konflikten, spesielt knyttet til de okkuperte områdene. Samtidig diskuteres muligheten for en europeisk militærstyrke i Ukraina som en del av en fremtidig fredsavtale. Frankrikes president Macron ser for seg at styrken kan avskrekke Russland fra nye angrep, mens Zelenskyj mener den kan bidra med militær trening og overvåking.
2 måneder siden
Den danske etterretningstjenesten har publisert en trusselvurdering som skisserer et dystert scenario frem mot 2030. Dersom krigen i Ukraina stagnerer, anslår de at Russland innen fem år kan være forberedt på en omfattende krig i Europa. Dette forutsetter at NATO ikke øker sin militære kapasitet tilsvarende og at USA ikke vil være involvert i en slik konflikt.
2 måneder siden
Ukrainas president Zelenskyj advarer om at Russland ikke ønsker fred og oppfordrer Europa til å bygge en egen hær. Han påpeker at USA ikke nevner Europa i samtaler om en potensiell fredsavtale. Samtidig planlegger Trump og Putin forhandlinger om Ukraina, uten at Ukraina er invitert i første omgang, noe europeiske ledere stiller seg kritiske til. Støre og Eide møter Zelenskyj for å forsikre om Norges støtte og understreke viktigheten av ukrainsk deltakelse i fredsforhandlingene. Zelenskyj har også hatt samtaler med USAs visepresident Vance om en felles plan for å konfrontere Putin.
1 måned siden
Danmarks statsminister Mette Frederiksen reagerer sterkt på Russlands angrep på Ukraina og krever at alle begrensninger i støtten til landet fjernes. Uttalelsen kom under premieren på en dokumentar om Jens Stoltenbergs tid i NATO. Frederiksen påpekte at angrepet skjedde rett etter en samtale mellom Putin og Trump, noe hun ser som et tegn på manglende vilje til fred fra russisk side. Stoltenberg erkjente at Europa ikke har gitt tilstrekkelig støtte og at Ukraina nå er lenger unna NATO-medlemskap. Frederiksen advarte også om at Russland kan angripe flere europeiske land, mens Stoltenberg mente at tidligere støtte kunne ha forhindret den nåværende situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
24 dager siden
Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, både for å beholde USA i Nato og for å møte trusselen fra Russland. Han avviser at USA er på vei ut av Nato, men påpeker at Europa må ruste opp militært. Sandvik advarer om at Putin ikke ønsker fred i Ukraina og vil destabilisere europeisk sikkerhet. Norge må gjennomføre sin langtidsplan for Forsvaret, og Sandvik ønsker en bred enighet i Stortinget om forsvarspolitikken.
1 måned siden
En russisk TV-kanal hevder at Donald Trump har gitt Russland fire år til å forberede en storkrig mot Europa, samtidig som Danmarks statsminister Mette Frederiksen oppfordrer Europa til å øke sin forsvarsevne. Propagandisten Vladimir Solovjov advarer Europa og mener Trump er på Russlands side. NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski avviser truslene, men erkjenner at russisk propaganda kan påvirke opinionen i Europa. Russland sliter samtidig med høy inflasjon og en styringsrente på 21 prosent. Frederiksen understreker at Europa ikke kan akseptere at Russland dikterer Europas fremtid.