Uføre vil jobbe: Møter fordommer og lavt fribeløp

Tonje Raaheim Bøe (28) og Sebastian Emil Johansen (27) har vært uføre siden de fylte 18 år, Tonje grunnet lærevansker og Sebastian etter mobbing. Paret, som bor i Ytrebygda, ønsker å jobbe, men opplever fordommer fra arbeidsgivere som vegrer seg for å ansette uføre. Sebastian har jobbet 50 prosent ved Peppes på Vestkanten det siste året, en mulighet han fikk gjennom NAV Vestlands #syktbrajobb-tilbud, som han roser for å hjelpe uføre ut i ordinært arbeid. Tonje studerer interiørdesign ved Høyskolen Kristiania med mål om jobb i interiørbutikk eller som boligstylist, men har så langt slitt med å finne passende arbeid. Marianne Hansen (50), ufør i 13 år, har tatt to bachelorgrader og en mastergrad i statsvitenskap, men har sendt 270 søknader uten å få et eneste intervju.

Hun etterlyser tilbud for voksne uføre og mener arbeidsgivere må tørre å ansette folk med livserfaring. Paret kritiserer også at uføretrygden reduseres ved samboerskap og at fribeløpet på cirka 52. 000 kroner årlig er for lavt. Inntekter over dette beløpet medfører 66 prosent trekk i trygden. Sebastian måtte tidligere betale tilbake 20.

000 kroner i trygd, noe som resulterte i 2000 kroner i månedlige trekk. Unni (50-årene), enslig ufør på minstesats, sluttet å jobbe ekstravakter etter å ha fått baksmeller på 30. 000-50. 000 kroner, da dette gjorde økonomien uholdbar. Hun mener systemet straffer uføre som ønsker å bidra og etterlyser høyere fribeløp.