Oslo vil tvangselektrifisere byggeplasser: Obos frykter dyrere boliger

Oslo byråd sender en forskrift på høring som vil tvangselektrifisere private og statlige byggeplasser, noe som gjør Oslo til den første kommunen i landet med et slikt krav. Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) understreker at dette er nødvendig for å nå bystyrets mål om 95 prosent utslippskutt innen 2030, da bygg- og anleggssektoren er Oslos tredje største kilde til direkte klimagassutslipp. Forslaget innebærer en gradvis innføring, med minst 30 prosent utslippsfri energibruk fra 2027, og en skjerpelse til 90 prosent innen 2030. Dette tiltaket rangeres som et av de mest effektive for utslippsreduksjon, kun overgått av karbonfangst på Klemetsrud. Regjeringen ga tidligere i år kommunene mulighet til å pålegge slike krav.

Mens Oslo kommune selv har hatt suksess med 85 prosent utslippsfrie byggeplasser i egne prosjekter siden 2019, møter forslaget motstand. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj fastholder at kravet vil øke boligkostnadene med 150. 000 til 300. 000 kroner per enhet, grunnet forlenget byggetid og behov for større maskinpark. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og NHO Byggenæringen deler denne bekymringen.

Bellona og Grønn Byggallianse avviser Obos' advarsler som «skremselspropaganda». Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og Marit Vea (V) mener frykten er overdrevet, da prisene på elektriske løsninger faller og bransjen allerede omstiller seg. Obos argumenterer imidlertid at materialbruken, ikke selve byggingen, er den største utslippskilden. Dette initiativet representerer en balanse mellom ambisiøse klimamål og potensielle kostnadsøkninger for boligkjøpere i hovedstaden.