Artikkelen omhandler økende folkelig motstand mot autoritære regimer i flere land, spesielt i Slovakia, Serbia og Georgia. I Slovakia har statsminister Robert Fico, som tidligere måtte gå av etter korrupsjonsanklager, igjen tatt makten og ført landet i en mer autoritær retning.
Dette har ført til store demonstrasjoner. I Serbia er det også protester mot korrupsjon og maktmisbruk.
Artikkelen peker også på situasjonen i Belarus, der et 'valg' ble avholdt under diktatorisk styre. Den konkluderer med at liberale demokratier må støtte demokratibevegelser mer aktivt for å motvirke autokratiets fremmarsj.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
26 dager siden
Artikkelen analyserer den globale tilbakegangen for demokratiet, spesielt i folkerike land. En vanlig metode for å undergrave demokratiet er at valgte ledere kupper systemet innenfra ved å endre institusjoner og svekke opposisjonen gradvis. Faktorer som sosiale medier, polarisering, økonomiske kriser og kulturelt tilbakeslag bidrar til å svekke tilliten til demokratiske institusjoner, noe som øker støtten til autoritære ledere. Artikkelen konkluderer med at demokratiets fremtid avhenger av viljen til å motvirke disse trendene aktivt.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer faren for demokratisk tilbakegang i USA under Trump, men argumenterer for at demokratiet fortsatt har gode sjanser til å overleve. Forfatteren fremhever at Trump-administrasjonen har satt i gang flere prosesser som undergraver demokratiet innenfra, som å svekke pressen, lovstyret og byråkratiet. Dette kan føre til en situasjon der valg ikke lenger er frie og rettferdige. Samtidig påpekes det at demokratier er robuste, spesielt i rike land med etablerte institusjoner, og at det finnes mange motkrefter som kan mobiliseres for å forsvare demokratiet. Forfatteren tror en for rask fremrykning fra Trumps side kan ha gjort flere oppmerksomme på faren, og at dette kan føre til økt motstand.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa bør flytte fokus fra amerikansk politikk og heller konsentrere seg om egne utfordringer. Den beskriver en tidsånd preget av pessimisme og en lengsel etter fortiden, som utnyttes av autoritære ledere. Flere kommentatorer har påpekt en negativ utvikling i samfunnet, hvor ytre-høyre får stadig større innflytelse. Artikkelen understreker viktigheten av å beskytte og styrke liberale verdier som rettsstaten og ytringsfrihet, og oppfordrer til samtaler om hvordan Norge og Europa kan sikre demokratiets fremtid. Den trekker frem Arnulf Øverlands engasjement for europeisk samarbeid og demokrati som en inspirasjon, og argumenterer for at Europa må lede an i å hegne om liberale verdier.
25 dager siden
Demokratiforsker Carl Henrik Knutsen påpeker en global trend der demokratier svekkes innenfra, ofte initiert av valgte ledere som begrenser ytringsfrihet og rettsstatens uavhengighet. Han er bekymret for utviklingen i USA under Donald Trump, som følger en raskere autokratiseringsprosess enn vanlig. Knutsen understreker likevel at det er håp, og viser til land som Brasil, Maldivene og Zambia som eksempler på vellykkede demokratiske «u-svinger». Han fremhever at demokratier er robuste og kan styrkes gjennom økt bevissthet om deres verdi.
18 dager siden
Artikkelen argumenterer for at autoritære stater kan utvikle seg gradvis og ligne demokratier, men at de alltid blir verre over tid. Den beskriver hvordan makthavere kontrollerer institusjoner, knebler frie medier, og hvordan dette fører til et samfunn preget av frykt og mangel på empati. Forfatteren understreker viktigheten av at borgerne avslører bløffen før den autoritære staten får fullt fotfeste, da konsekvensene kan være alvorlige og føre til et diktatur.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at demonteringen av den demokratiske rettsstaten i USA, under ledelse av Trump, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Tiltak som benådning av dømte etter stormingen av kongressen og utskifting av nøkkelpersonell undergraver rettsvesenet. Erfaringer fra land som Ungarn og Polen viser at slike prosesser er vanskelige å reversere. I motsetning til Europa, mangler USA eksterne institusjoner som kan begrense autokratiske tendenser. Forfatteren understreker at demokrati krever et komplekst system av institusjoner som beskytter både flertallets vilje og mindretallets rettigheter, og advarer om at en svekket amerikansk rettsstat kan ha alvorlige globale konsekvenser.
1 måned siden
En ny rapport fra V-Dem-instituttet viser at verden har færre demokratier enn autokratier for første gang på 20 år. Nesten tre av fire mennesker lever nå i autokratier, det høyeste nivået siden 1978. Rapporten identifiserer 45 land med pågående avdemokratisering, inkludert flere i Europa. Forskerne uttrykker også bekymring for utviklingen i USA. Likevel viser eksempler fra Brasil, Maldivene og Zambia at det er mulig å snu trenden. Autokratier betegnes som styreformer der makten er samlet hos en person eller liten gruppe, med få begrensninger.
3 måneder siden
Serbias statsminister Milos Vucevic kunngjorde sin avgang etter flere uker med store demonstrasjoner. Protestene startet etter en takkollaps i Novi Sad i november der 15 mennesker døde. Ulykken har blitt et symbol på en bredere misnøye med Vucic-regjeringen, som anklages for korrupsjon og autoritære tendenser. President Aleksandar Vucic forsvarte myndighetenes håndtering av ulykken, men lovet samtidig dialog med demonstrantene. Vucevics avgang må godkjennes av nasjonalforsamlingen, som deretter har 30 dager på seg til å danne ny regjering eller utlyse nyvalg.
1 måned siden
Arrestasjonen av Istanbul-ordfører Ekrem Imamoglu, en potensiell utfordrer til president Erdogan, har ført til store demonstrasjoner i Tyrkia. Imamoglu er anklaget for korrupsjon, men mange ser på arrestasjonen som politisk motivert. Demonstrantene møtes med hard politimakt, og flere journalister er arrestert for å dekke hendelsene. Situasjonen beskrives som en autoritær eskalering fra Erdogans side, der målet er å kneble politiske motstandere og begrense ytringsfriheten. Arrestasjonen skjer samtidig som Imamoglu skulle nomineres som presidentkandidat for opposisjonspartiet CHP, og mange mener han er den eneste som kan utfordre Erdogan ved valget i 2028.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
22 dager siden
Artikkelen omhandler den økende trusselen mot ytringsfriheten i et ikke-navngitt land, der myndighetene sensurerer «farlige ord» og straffer meningsmotstandere. Dette får konsekvenser for internasjonale relasjoner, næringslivet og tilgang til teknologi. Forfatteren foreslår tiltak som en «demokratisk deklarasjon» i norske passkontroller, for å fremme åpenhet og ytringsfrihet. Artikkelen stiller også spørsmål ved Norges rolle og ansvar i denne utviklingen, spesielt med tanke på økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser.
1 måned siden
Tusenvis av mennesker har demonstrert i Tyrkia etter pågripelsen av Istanbuls ordfører, Ekrem Imamoglu, som regnes som en viktig politisk motstander av president Erdogan. Imamoglu er anklaget for korrupsjon og støtte til PKK. Myndighetene har innført demonstrasjonsforbud og begrenset tilgangen til internett og sosiale medier. Kritikere mener pågripelsen er et tegn på at demokratiet i Tyrkia er truet, og at rettssystemet er svekket. Samtidig spekuleres det i om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa kan føre til at Erdogan slipper unna med mindre kritikk fra omverdenen. Flere europeiske ledere har fordømt pågripelsen, og utenriksminister Espen Barth Eide har uttrykt bekymring.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer Jonas Gahr Støres stilling som statsminister inn i 2025, etter et internt opprør i Arbeiderpartiet. Til tross for at opprøret kan ha styrket hans posisjon, sliter han med et inngrodd taperstempel. Regjeringen kritiseres for å være reaktiv og fokusere på små saker, mens de overstyres i store spørsmål som strømpriser og økte forskjeller. Distrikts-Norge opplever nedleggelser og sentralisering, noe som reiser spørsmål om demokratiets funksjon. Artikkelen antyder at velgere kan reagere med proteststemmer eller passivitet ved valget i 2025, men oppfordrer til engasjement for å påvirke politikken.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at Trump-administrasjonen representerer en høyreautoritær ideologi med en sterk leder, og sammenligner den med autoritære regimer fra 1930-tallet. Det argumenteres for at Trump premierer lojalitet, angriper demokratiske institusjoner og fører en aggressiv utenrikspolitikk. Artikkelen understreker at liberale demokratier må samarbeide tettere uten USA, med EU som en sentral aktør. For Norge anbefales det å styrke båndene til Europa, ruste opp og stå sammen mot autoritære krefter. Det advares mot normalisering av høyreekstremisme og undergraving av demokratiske verdier, og det oppfordres til en bred koalisjon for å forsvare demokratiet. Artikkelen konkluderer med at dette er den største trusselen mot demokratiet siden andre verdenskrig.
2 måneder siden
Artikkelen advarer mot en økende fare for fascisme og understreker viktigheten av å lære av historien, spesielt fra den spanske borgerkrigen og Münchenkonferansen. Den argumenterer for at ettergivenhet overfor autoritære krefter kan ha katastrofale konsekvenser, og trekker paralleller til dagens politiske klima der folkeretten og internasjonale sikkerhetsmekanismer er under press. Forfatteren uttrykker bekymring for utviklingen i USA under Donald Trump og oppfordrer til aktiv motstand mot krefter som truer demokrati og frihet, og understreker at passivitet ikke er et alternativ.