Slovakias statsminister ønsker styrket forhold til Russland etter Putin-møte

Slovakias statsminister Robert Fico har møtt Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Møtet fant sted etter feiringen av seieren over Nazi-Tyskland, og Fico uttrykker ønske om et tettere forhold til Russland.

Slovakias statsminister ønsker styrket forhold til Russland

Les artikkelen på Nettavisen

Kort oppsummert

Slovakias statsminister Robert Fico var den eneste EU-lederen som deltok på seiersmarkeringen i Moskva.

Slovakias statsminister Robert Fico har møtt Russlands president Vladimir Putin i Moskva, etter å ha deltatt på den russiske markeringen av 80-årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland. Fico var den eneste lederen fra et EU-land som reiste til Moskva for denne anledningen.

Reisen ble komplisert da flere EU-land stengte luftrommet for flyet hans. Under møtet med Putin uttalte Fico at han som regjeringssjef ønsker et pragmatisk forhold til Russland og at han motsetter seg et «nytt jernteppe».

Besøket og Ficos uttalelser har ført til kritikk fra andre europeiske ledere, inkludert EUs utenrikssjef Kaja Kallas og Polens statsminister Donald Tusk, som mener Fico gjør skam på seg ved å applaudere Putin.

Robert Fico

Vladimir Putin

Kaja Kallas

Donald Tusk

EU

Regjeringen

russiske nyhetsbyråer

Slovakia

Russland

Moskva

Nyhetsoppsummering

13. mai

En FN-støttet rapport (IPC) advarer om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte, og hele befolkningen risikerer hungersnød, en situasjon utviklingsminister Aukrust kaller «menneskeskapt». Samtidig er over 230 palestinske journalister drept siden oktober 2023, et tall som overgår de fleste kriger, og Israel nekter utenlandske journalister adgang. Over 350 filmfolk, inkludert Richard Gere og Mark Ruffalo, har i et åpent brev fordømt det de kaller «folkemord» i Gaza, og krever handling.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3

Ukrainas president Zelenskyj har reist til Tyrkia for mulige samtaler med Russlands president Putin, deres første potensielle møte siden 2019. Overraskende har Donald Trump tilbudt seg å delta i disse fredssamtalene, som kan holdes i Istanbul. Kreml har foreløpig ikke kommentert forslagene, noe som skaper usikkerhet. Eksperter ser Trump som en uforutsigbar faktor og anser sjansene for en snarlig fredsløsning som små, da Putin trolig vil søke å vinne tid og gjenta krav Ukraina ikke kan akseptere.

Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig fall i nordmenns tro på egen og landets økonomi. Hovedårsaken er økt global økonomisk usikkerhet, spesielt knyttet til Donald Trumps handelspolitikk, samt Norges Banks uendrede styringsrente. Selv om troen på personlig økonomi er noe bedre grunnet lav ledighet og forventet reallønnsvekst, planlegger husholdningene lavere forbruk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det haster med rentekutt for å motvirke negative sjokk i økonomien.

EU planlegger å fase ut importen av russisk gass innen utgangen av 2027, noe som ifølge energiminister Terje Aasland vil styrke Norges posisjon som EUs viktigste gassleverandør. Norge, som i fjor sto for 33 prosent av EUs gassimport, ønsker å opprettholde et høyt eksportnivå. Til tross for EUs langsiktige mål om redusert gassforbruk, ser Aasland gass som viktig for energisikkerheten. Regjeringen har derfor lyst ut rekordstore områder for gassleting. EU-forslaget må fortsatt behandles, og flere EU-land er avhengige av russisk gass.

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling av to barn, nærmer seg slutten, og aktoratet skal legge ned sin påstand. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Samtidig kritiseres sakens omfattende ressursbruk – 24 rettsdager og 49 vitner, mot et snitt på tre dager i lignende saker. Advokat Arnhild Skretting kaller det «klassejustis» og mener kjendisstatus påvirker prioriteringen. Sorenskriver og aktor forsvarer ressursbruken med hensynet til rettssikkerhet og sakens kompleksitet, men kritikere spør om rettssikkerheten ivaretas likt i saker som henlegges grunnet ressursmangel.

Artikkel 1 Sak 1

En ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre (GRID 2025) viser at antallet internt fordrevne globalt har nådd rekordhøye 83,4 millioner, en dobling på seks år. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som store bidragsytere. Av totalen er 73,5 millioner fordrevet av konflikt. Flyktninghjelpens Jan Egeland og IDMC-direktør Alexandra Bilak kritiserer manglende politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og peker på fattigdom, ulikhet og klimaendringer som forverrende faktorer for de sårbare.