Artikkelforfatteren kritiserer Shakeel Rehman for å fremstille moskeene som et samfunnsproblem og for å tolke deres handlinger i verste mening. Forfatteren argumenterer for at moskeene faktisk er en viktig del av løsningen på samfunnsutfordringer, og at de har tatt et betydelig ansvar for integrering og forebygging av radikalisering.
Det understrekes at moskeene bidrar positivt til samfunnet gjennom arbeid med psykisk helse, åpenhet rundt vanskelige temaer og ved å fremme islamsk barneoppdragelse som vektlegger trygghet og omsorg.
Kritikken mot Rehman går ut på at han ensidig fokuserer på problemer og overser de positive bidragene moskeene gir.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at det ikke lenger er tilstrekkelig å skylde på samfunnet eller politikere for manglende integrering. Den hevder at kulturelle og religiøse faktorer i muslimske miljøer spiller en betydelig rolle i integreringsutfordringer, og at disse må adresseres. Kriminalitetstall blant unge menn med minoritetsbakgrunn, spesielt fra MENA-land, er alarmerende. Artikkelen understreker at religion og kultur ofte er så tett sammenvevd at det hindrer integrering. Den fremhever at mens noen innvandrergrupper integreres godt, skaper mange muslimske miljøer en barriere der kritikk av kulturelle praksiser avfeies som angrep på troen. Forfatteren mener at det er på tide å ta et oppgjør med offerrollen og heller fokusere på å ta ansvar for egen integrering.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg situasjonen på Romsås, en bydel med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, lav utdanning og arbeidsledighet. En hendelse der rektor ved Bjøråsen skole ble angrepet av en ungdom, har skapt bekymring. Samtidig finnes det et positivt engasjement i bydelen, der ildsjeler som Adnan Naeem organiserer fritidsaktiviteter for ungdom i idrettshallen. Disse ildsjelene, som selv har innvandrerbakgrunn, kjenner ungdommen og kulturen, og forebygger kriminalitet gjennom tillit og klare rammer. Artikkelen argumenterer for at forebygging gjennom lokale krefter er viktigere enn politi i uniform, og at det er avgjørende å gi disse ildsjelene ressurser og anerkjennelse.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer dagens tvangslovgivning for å være for komplisert og usammenhengende, noe som fører til rettssikkerhetsproblemer for de svakeste i samfunnet. Selv statsforvaltere sliter med å forstå lovverket, og det er uklarhet rundt hva tvang egentlig innebærer. Tvangslovutvalget har foreslått en felles definisjon av tvang, men Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tatt dette med i sin nye lovproposisjon. Artikkelen argumenterer for at Stortinget må ta ansvar og sørge for en felles tvangslov for å sikre bedre rettssikkerhet og helhetlig behandling av sårbare personer.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet, og hevder den mangler troverdighet på grunn av premissleverandører som svartmaler befolkningen. Det påpekes at organisasjoner som mottar offentlig støtte bidrar til krisemaksimering og et overdrevent negativt syn på befolkningen. Artikkelen stiller spørsmål ved hvorfor politikere tar så mye hensyn til smale, radikale interessegrupper, og etterlyser politikere som viser at de faktisk liker befolkningen de representerer.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en studie som hevder at muslimer i Norge opplever ekskludering. Den argumenterer for at mange av påstandene om ekskludering er vage og basert på subjektive opplevelser, og stiller spørsmål ved metodikken. Den stiller spørsmål ved hvor langt det norske samfunnet skal tilpasse seg religiøse særkrav, og understreker at inkludering bør være gjensidig. Den påpeker at forventninger om aksept for LHBTQ+-rettigheter gjelder alle, og at Norge er bygget på en kristen kulturarv med sekulære verdier, og reiser spørsmål om hvorfor religiøse krav skal veie tyngre enn disse.
3 måneder siden
Arshad Jamil, tidligere leder for en moske, kritiserer Abid Rajas analyse om radikalisering i det muslimske miljøet i Norge. Jamil hevder at unge muslimer i dag er friere enn tidligere generasjoner og ikke aksepterer ulik behandling. Han viser til suksessfulle andre- og tredjegenerasjons norskpakistanere som bevis på vellykket integrering. Jamil mener også at problemene med muslimske jusstudenter i Danmark ikke er representative for situasjonen i Norge. I en podkast diskuterer Jamil temaer som parallelle samfunn, kvinners rettigheter, homofobi i Islam og integrering.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg Adam Njås kritikk av Arbeiderpartiet i en kronikk på NRK Ytring, der han hevder partiet ikke representerer arbeiderklassen. Forfatteren av artikkelen mener Njå bommer i sin analyse og fremhever Arbeiderpartiets innsats for å styrke arbeidsfolks rettigheter, som pensjon fra første krone og forsvar av sykelønnsordningen. Artikkelen advarer mot en økonomisk radikalisert høyreside som kan svekke velferdsstaten og øke forskjellene i samfunnet. Den argumenterer for at Arbeiderpartiet fortsatt er arbeiderklassens viktigste allierte og oppfordrer til samarbeid fremfor splittelse i møte med samfunnsutfordringer.
28 dager siden
Artikkelen kritiserer Netflix-serien «Adolescence» for å fremstille maskulinitet som ensidig negativt, og likestille det med vold og kvinnehat. Forfatteren argumenterer for at serien overser positive aspekter ved maskulinitet, som er en viktig kilde til selvverd og gode relasjoner for menn. Ved å fokusere ensidig på de negative sidene, risikerer serien å forsterke problemet den søker å adressere, nemlig radikalisering og kvinnefiendtlighet blant unge menn. Artikkelen trekker også frem filmen «Turist» som et eksempel på hva som skjer når menn ikke utøver tradisjonell maskulinitet, og antyder at fravær av positiv maskulinitet kan drive unge menn mot ekstreme miljøer på nett.
1 måned siden
I en kronikk argumenterer en representant fra SV for at partiet tar folks problemer på alvor og vil prioritere å løse bemanningskrisen i helse-, omsorg- og oppvekstsektoren. SV mener det er viktig å rekruttere og beholde ansatte i disse sektorene, skape gode arbeidsplasser og redusere deltidsstillinger. De kritiserer høyresiden for å favorisere private løsninger som svekker offentlig velferd, og understreker at SV vil fortsette å drive frem sosiale velferdsreformer for å sikre trygghet for alle.