Artikkelen belyser utfordringene en ung rullestolbruker møter i sin drøm om å studere i utlandet, primært på grunn av begrensningene i ordningen for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Forfatteren, som er avhengig av BPA i hverdagen, forklarer at tjenesten er vanskelig å overføre mellom bydeler i Norge, og enda mer komplisert ved studier i utlandet.
Dette tvinger brukere til å søke på nytt ved hver flytting, noe som skaper store hindringer. Forfatteren etterlyser en landsdekkende BPA-ordning og bedre tilgang på informasjon om assistansemuligheter i populære studieland, inkludert kontaktpersoner og prisestimater.
Dagens system begrenser funksjonshemmedes frihet og muligheter sammenlignet med funksjonsfriske medstudenter.