Danmark får millionbot fra EU for forsinket direktiv
Danmark har blitt ilagt en betydelig bot av EU-domstolen. Årsaken er forsinket implementering av et EU-direktiv.
Danmark har blitt ilagt en betydelig bot av EU-domstolen. Årsaken er forsinket implementering av et EU-direktiv.
EU-domstolen har besluttet å ilegge Danmark en bot på 1,6 millioner euro, tilsvarende drøyt 18,7 millioner norske kroner. Bakgrunnen for boten er Danmarks forsinkede implementering av et EU-direktiv fra 2019, som omhandler opphavsrett og lignende rettigheter i det digitale indre markedet.
Danmark forsvarte seg med at arbeidet med å innføre direktivet falt sammen med koronaepidemien, noe som førte til økt arbeidspress i statsapparatet.
Som følge av dette ble loven som skulle sikre gjennomføringen av direktivet først vedtatt i 2023, ett år etter fristen EU-kommisjonen hadde satt.
EU-domstolen
EU-kommisjonen
NTB
Danmark
EU
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med Donald Trump om en 30-dagers våpenhvile i Ukraina under JEF-toppmøtet i Oslo. Møtet fokuserte på europeisk sikkerhet og støtte til Ukraina. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med en militærparade, men med begrenset internasjonal deltakelse, noe som understreker landets isolasjon. Norge støtter også opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Solberg kritiserer Vestens tidligere respons på russisk aggresjon. Ukrainas tidligere utenriksminister Kuleba mener Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en kritisk humanitær situasjon, noe som fører til sterk kritikk av Israels krigføring og verdenssamfunnets manglende handling. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for sanksjoner mot Israel. SV krever at finansministeren redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus planer for Gaza.
President Trump har nominert velvære-influenseren Dr. Casey Means til USAs helsedirektør, en nominasjon som møter kritikk. Han har også signalisert en mulig reduksjon i tollen mot Kina før handelssamtaler, selv om Det hvite hus modererer uttalelsen. Videre har Trump initiert en prosess for å vurdere et amerikansk statlig investeringsfond, og USAs finansdepartement har i den forbindelse kontaktet det norske Oljefondet. Samtidig har Pentagon kunngjort fjerning av transpersoner fra militæret etter en høyesterettsavgjørelse.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet, begrunnet med et endret trusselbilde. Forslaget, som har bred politisk støtte, gir Politidirektoratet myndighet til å beslutte omfanget. Samtidig har statsminister Støre uttalt at Norge må være forberedt på krig, noe som har møtt kritikk for å være en sen erkjennelse av alvoret.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et dramatisk verdifall, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene i det grønne skiftet har sunket inn og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures andel i SLB Capturi, og ACC skal dele ut midler til aksjonærene.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte droneangrep og kamper langs kontrollinjen i Kashmir, med tap av menneskeliv og nedskutte fly. Konflikten utspiller seg også på økonomiske og diplomatiske fronter, der India blant annet har bedt IMF revurdere lån til Pakistan og truet med å påvirke vannforsyningen. Begge land beskylder hverandre for å støtte militante grupper. Norges utenriksminister har oppfordret til tilbakeholdenhet.
