En fersk europeisk rapport kritiserer Norge for lange ventetider og lav godkjenningsrate for nye medisiner. Rapporten møter motbør fra norske helsemyndigheter som mener den er misvisende.
En ny rapport fra Den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA) kritiserer Norge for lange ventetider og lav godkjenningsrate for nye medisiner, basert på data fra 2020-2023. Rapporten hevder norske pasienter i snitt venter 524 dager på nye legemidler, mens kreftpasienter venter 600 dager.
Videre viser rapporten at Norge kun har godkjent 8 av 46 nye legemidler for sjeldne diagnoser som er tilgjengelige i Europa, noe som plasserer landet blant de dårligste i Europa på dette feltet. Fremskrittspartiet og Kreftforeningen uttrykker sterk bekymring over funnene.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mener imidlertid rapporten er misvisende, da den ikke tar hensyn til at mange legemidler ikke markedsføres i Norge av kommersielle årsaker, og at tilgang defineres ulikt i ulike land. DMP viser til egne tall og en tysk analyse som de mener indikerer at Norge, sammen med Danmark og Sverige, er raskest i Europa til å innføre viktige nye legemidler, og at saksbehandlingstidene har gått ned.
Bård Hoksrud
Ingrid Stenstadvold Ross
Einar Andreassen
Den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA)
Det europeiske legemiddelbyrået (EMA)
Fremskrittspartiet
Legemiddelindustrien
Kreftforeningen
Nettavisen
Direktoratet for medisinske produkter (DMP)
Nye Metoder
IQWIG
Norge
Europa
Kroatia
Latvia
Serbia
Nord-Makedonia
Bosnia
Tyrkia
Romania
Sverige
Danmark
Ungarn
Malta
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med Donald Trump om en 30-dagers våpenhvile i Ukraina under JEF-toppmøtet i Oslo. Møtet fokuserte på europeisk sikkerhet og støtte til Ukraina. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med en militærparade, men med begrenset internasjonal deltakelse, noe som understreker landets isolasjon. Norge støtter også opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Solberg kritiserer Vestens tidligere respons på russisk aggresjon. Ukrainas tidligere utenriksminister Kuleba mener Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en kritisk humanitær situasjon, noe som fører til sterk kritikk av Israels krigføring og verdenssamfunnets manglende handling. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for sanksjoner mot Israel. SV krever at finansministeren redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus planer for Gaza.
President Trump har nominert velvære-influenseren Dr. Casey Means til USAs helsedirektør, en nominasjon som møter kritikk. Han har også signalisert en mulig reduksjon i tollen mot Kina før handelssamtaler, selv om Det hvite hus modererer uttalelsen. Videre har Trump initiert en prosess for å vurdere et amerikansk statlig investeringsfond, og USAs finansdepartement har i den forbindelse kontaktet det norske Oljefondet. Samtidig har Pentagon kunngjort fjerning av transpersoner fra militæret etter en høyesterettsavgjørelse.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet, begrunnet med et endret trusselbilde. Forslaget, som har bred politisk støtte, gir Politidirektoratet myndighet til å beslutte omfanget. Samtidig har statsminister Støre uttalt at Norge må være forberedt på krig, noe som har møtt kritikk for å være en sen erkjennelse av alvoret.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et dramatisk verdifall, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene i det grønne skiftet har sunket inn og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures andel i SLB Capturi, og ACC skal dele ut midler til aksjonærene.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte droneangrep og kamper langs kontrollinjen i Kashmir, med tap av menneskeliv og nedskutte fly. Konflikten utspiller seg også på økonomiske og diplomatiske fronter, der India blant annet har bedt IMF revurdere lån til Pakistan og truet med å påvirke vannforsyningen. Begge land beskylder hverandre for å støtte militante grupper. Norges utenriksminister har oppfordret til tilbakeholdenhet.
