En global boom innen kunstig intelligens (AI) driver en massiv utbygging av datasentre, noe som fører til et enormt og raskt økende kraftbehov. Denne utviklingen skaper et kappløp om både datasenterkapasitet og tilgang på energi, med ulike land og aktører som utforsker ulike løsninger for å møte den voldsomme etterspørselen.
Den globale satsingen på kunstig intelligens (AI) har utløst en betydelig boom i byggingen av datasentre, spesielt i USA. Ifølge Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri er dette et "våpenkappløp" drevet av frykt for å gå glipp av muligheter, noe som resulterer i et enormt strømforbruk. Analytikere i Wood Mackenzie anslår at planlagt datasenterkapasitet i USA økte fra fem til 92 gigawatt i 2023.
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at globalt datasenterforbruk mer enn dobles innen 2030. Store teknologiselskaper som Google, Amazon, Microsoft og Meta investerer tungt. Tilgangen på kraft og nettkapasitet er blitt et knapphetsgode, og datasentre lokaliseres nå der strøm er tilgjengelig.
Norge anses som et potensielt vertskapsland. I USA vurderes kjernekraft som en stabil kilde, mens president Donald Trump har uttrykt ønske om å bruke kullkraft for å møte AI-behovet, til tross for at kullkraftens andel i USA har falt betydelig de siste tiårene.
Bjørn Rønning
Donald Trump
James Grech
Norsk Datasenterindustri
Wood Mackenzie
IEA
Microsoft
USA
Europa
Norge
Skien
Hamar
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
