En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømforbruket i datasentre vil dobles innen 2030, drevet av økningen i kunstig intelligens (AI). Dette tilsvarer syv ganger Norges samlede strømforbruk.
IEA-sjef Fatih Birol påpeker at datasentrenes forbruk vil tilsvare Japans totale forbruk. Investeringene i datasentre har økt kraftig, og i Norge bygges det flere nye anlegg, noe som har skapt debatt om strømforbruk.
IEA anbefaler land å investere i strømnett og kraftproduksjon for å møte den økende etterspørselen fra datasenterindustrien.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at strømforbruket fra datasentre vil dobles innen 2030, hovedsakelig på grunn av økningen i generativ kunstig intelligens (KI). I 2024 sto datasentre for 1,5 prosent av det globale strømforbruket, men har hatt en årlig økning på 12 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer for energi- og klimapolitikken. Selv om fornybare energikilder og naturgass forventes å øke sine andeler i energimiksen, vil den store veksten i datasentre føre til økte klimagassutslipp. IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan komme til å utgjøre 3 prosent av verdens totale strømforbruk innen 2030.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende konkurransen om strøm i Norge, der datasentre nå dominerer strømkøen. Datasentrenes kraftbehov har økt kraftig de siste årene, drevet av datalagring og digitalisering, noe som skaper utfordringer for andre næringer og forsyningssikkerheten. Statnett understreker at de behandler alle likt, men kapasiteten er begrenset. Datasenterbransjen møter kritikk og arbeider for å bedre sitt omdømme. Samtidig advarer analytikere om at manglende kraftproduksjon kan føre til kraftmangel i Norge, fordi etterspørselen vokser raskere enn tilbudet.
1 dag siden
En ny rapport dokumenterer miljøpåvirkningen fra norsk digital infrastruktur. Belastningen tilsvarer utslippene fra innenriks flytrafikk og forventes å øke.
3 måneder siden
En ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at kjernekraft opplever et globalt comeback, drevet av økt etterspørsel etter strøm. Interessen for atomkraft er på sitt høyeste siden 1970-tallet, med over 40 land som planlegger utbygging. Den økte etterspørselen kommer fra flere sektorer, inkludert industri, elbilproduksjon, datasentre og utvikling av kunstig intelligens. IEA forventer at strømproduksjonen fra verdens 420 reaktorer vil nå en ny topp i år og et rekordnivå i 2025. Kjernekraft står i dag for nesten 10 prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen og er den nest største lavutslippskilden etter vannkraft.
1 dag siden
Statnett melder at kraftlinjene i Innlandet er gamle og krever snarlig oppgradering. Økende strømforbruk og planlagt ny produksjon skaper et akutt behov for mer kapasitet i nettet.
2 måneder siden
En femdel av Irlands strømforbruk går nå til datasentre, en betydelig økning fra 5 prosent i 2015. Denne veksten drives av teknologiselskaper og utviklingen av kunstig intelligens. Myndighetene har innført begrensninger på nye datasentre i Dublin på grunn av frykt for strømmangel og høye strømpriser, noe som har ført til økende skepsis i befolkningen. Utbygging av vindkraft, blant annet av Statkraft, bidrar til mer fornybar energi, men også dette møter motstand. Irland har lenge vært et attraktivt sted for teknologiselskaper på grunn av gunstige skatteregler og undersjøiske kabler.
10 dager siden
Frykt for at datasentre vil sluke all tilgjengelig kraft i Grenland innen 2028 fører til krav om raskere kraftutbygging. Tor Morten Thorsen fra Herøya Arbeiderforening frykter for arbeidsplasser, mens Yara-sjef Sven Tore Holsether understreker viktigheten av krafttilgang for industrien. Google bygger datasenter i Skien og har søkt om store mengder strøm. Ådne Naper (SV) advarer om at datasentre vil prioritere kraften fremfor eksisterende industri. Han foreslår konsesjonssystem for datasentre og støtte til industrien. Energiminister Terje Aasland lover å jobbe for økt kraftproduksjon.
5 dager siden
Strømkøen i Norge øker ettersom mange bedrifter søker strøm til nye satsinger og fabrikker. Behovet vokser særlig raskt fra datasentre, som nå dominerer etterspørselen. I innlandet oppstår det en konflikt mellom tradisjonell industri, som våpenproduksjon, og den økende strømbruken til datasentre som håndterer store mengder videoinnhold. Artikkelen stiller spørsmål ved hvordan denne utfordringen kan løses, og anbefaler å høre E24-podden med journalister som diskuterer situasjonen nærmere.
3 måneder siden
Unge reagerer på det høye energiforbruket og klimaavtrykket til kunstig intelligens (KI), som for eksempel ChatGPT. Et KI-søk genererer ti ganger mer klimautslipp enn et Google-søk, og datakraften som trengs for KI dobles omtrent hver 100. dag. Datasentre for KI krever mye energi og kjøling, noe som fører til økte klimagassutslipp. Microsoft og Google har rapportert betydelige økninger i sine klimautslipp på grunn av KI. Studenter er bekymret for utviklingen og mener det bør være restriksjoner på bruken. En ekspert mener vi bør begrense bruken av KI, men ikke stoppe den helt, og oppfordrer til bevisst bruk.
1 dag siden
Norges digitale samfunn har et klimafotavtrykk som nærmer seg innenlands flytrafikk. En ny analyse viser at utslippene kan bli nesten tre ganger større innen 2050.
3 måneder siden
Paretos fornybardirektør, Lars Ove Skorpen, advarer om at høye strømpriser kan føre til at norsk industri blir utkonkurrert av mer betalingsvillige aktører som datasentre. Han etterlyser økt utbygging av fornybar energi for å sikre industriens konkurranseevne. Skorpen påpeker at Norges kraftoverskudd kan forsvinne innen 2030 på grunn av økt forbruk fra datasentre, elektrifisering av sokkelen og klimatiltak. Han mener også at strømstøtten kan virke som en sovepute og hindre nødvendig utbygging av fornybar energi. Energiminister Terje Aasland meldte avbud til konferansen på grunn av regjeringskrisen som oppstod etter uenighet om energipolitikk.
4 måneder siden
Kunstig intelligens (KI) krever store mengder energi og vann, noe som skaper bekymring blant forskere. En spørsmålsrekke til ChatGPT kan fordampe en halv liter vann, og Microsofts vannforbruk økte betydelig i 2022 på grunn av samarbeidet med OpenAI. Det er vanskelig å få full oversikt over KI-tjenesters faktiske vannforbruk på grunn av manglende transparens i bransjen. Samtidig som KI kan bidra til å løse klimakrisen, bidrar det også til å forverre den. Forskere mener det bør være en grense for hvor mye energi som skal brukes på «tull og tøys», og at det er behov for bevisstgjøring rundt miljøkonsekvensene ved bruk av KI. FN uttrykker også bekymring for KI sitt vannforbruk, og den globale etterspørselen forventes å øke betydelig i årene som kommer.
23 dager siden
NVE melder om større kraftoverskudd enn ventet de nærmeste årene, til tross for økt kraftforbruk. Justeringen skyldes at flere prosjekter innen batteri- og hydrogenproduksjon er nedskalert eller avlyst. Elektrifisering av transport, sokkelen og datasentre trekker opp forbruket. Norge ligger etter målet om strømsparing i bygg, og solkraft vokser saktere enn antatt. I 2024 hadde Norge rekordhøy kraftproduksjon og eksporterte mest strøm til Storbritannia.
3 måneder siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om et sterkt comeback for kjernekraft, med forventet rekordproduksjon i 2025. Investeringene i ny kjernekraft og levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer har økt betydelig. Mens noen land har avviklet kjernekraft, satser andre på nye utbygginger. Kina og Russland dominerer nå markedet, og det etterlyses større spredning i leverandørkjedene. IEA ser også potensial i mindre, modulære reaktorer (SMR), men understreker behovet for kostnadskutt. For å nå målene om økt kjernekraftproduksjon, kreves det store investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
4 dager siden
Statnett foreslår å endre nettleien for kraftkrevende industri. Dette kan føre til betydelige kostnadsøkninger for bedrifter i Mo Industripark.