Valgkampen 2025 belyser et paradoks i norsk næringspolitikk, der oljeselskaper har mottatt over 110 milliarder kroner i skattefordeler for letekostnader, mens gründere og vekstbedrifter på land møter formuesskatt på verdier lenge før de oppnår lønnsomhet. Denne motsatte logikken utfordrer Norges mål om å øke eksporten fra ikke-oljerelaterte bedrifter med 50 prosent og redusere utslippene med 55 prosent. Artikkelen fremhever at vekstbedrifter ofte har en betydelig lengre vei fra idé til positiv bunnlinje enn oljeselskaper, med eksempler som Spotify (20 år), Uber (15 år), Airbnb (14 år) og norske 24SevenOffice (25 år).
Hadde Spotify vært etablert i Norge med dagens skattekrav, ville investorer måtte bidra med 32 milliarder kroner, noe som trolig ville forhindret etableringen. Dette systemet fører til at gründere blir utvannet, kapital flytter ut av landet, og utenlandske eiere får skattemessige fordeler ved oppkjøp av norske selskaper.
Forfatteren kritiserer politikere for populistisk retorikk og argumenterer for en omfordeling som sikrer at flere kan bygge formue for å finansiere velferden, spesielt for de dårligst stilte. Dagens praksis står i sterk kontrast til suksessoppskriften som gjorde Norge rikt på olje.
