Sykepenger som omsorgsløsning skaper debatt om legers rolle

En nylig artikkel av Helene Sandvig fremhever den problematiske bruken av sykepenger som en nødløsning for pårørende som pleier syke familiemedlemmer. Sykepleier Marlen pleiet sin dødssyke mor Tone i ni måneder og ble sykemeldt i ti måneder med diagnoser som «psykisk ubalanse» og «utmattelse», etter at ti dager omsorgspermisjon og 60 dager pleiepenger ikke strakk til. Artikkelen stiller spørsmål ved om Marlens symptomer var sykdom i folketrygdlovens forstand, som krever arbeidsuførhet grunnet funksjonsnedsettelse fra sykdom eller skade, ikke sosiale eller økonomiske problemer.

Fastleger står i et dilemma mellom å være behandler og objektiv sakkyndig, noe som kan føre til forskjellsbehandling. Ressurssterke pasienter kan velge leger som er mer imøtekommende, delvis basert på vurderinger på Legelisten. Denne praksisen maskerer et samfunnsøkonomisk behov for nye velferdsordninger for omsorgsoppgaver, spesielt med tanke på en aldrende befolkning.

For eksempel koster Marlens sykepleierlønn 700 000 kroner, mens en sykehjemsplass koster nesten 2 millioner kroner. Bruk av sykepenger som et «plaster på såret» fører til kunstig høye sykefraværstall og vilkårlige ytelser, og understreker behovet for politisk vilje og lovendringer for å etablere adekvate ordninger.