Ny forskning fra Cambridge universitet avdekker medfødte hjerneforskjeller mellom jenter og gutter. Ved hjelp av MR-undersøkelser av over 500 spedbarn, fant forskerne at gutter i gjennomsnitt har større hjerner, mens jenter har mer grå materie i områder for hukommelse og følelser.
Gutter hadde større områder for sanseinntrykk og muskelkontroll, samt mer hvit materie. Studien viser at disse forskjellene er til stede fra fødselen, men understreker at hjerner er mer like enn ulike.
Forskningen bidrar til debatten om medfødte versus tillærte forskjeller, men gir ikke endelige svar. Det er for tidlig å si om forskjellene har praktisk betydning, men forskerne håper det kan bidra til å forstå hjerneforskjeller som autisme.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
En ny studie publisert i Science utfordrer tidligere antakelser om spedbarns hukommelse. Forskere har funnet bevis for at spedbarn danner minner fra rundt ettårsalderen, selv om disse minnene ofte er vanskelige å hente frem senere i livet. Ved hjelp av fMRI-skanninger observerte forskerne hjerneaktivitet hos spedbarn mens de utførte hukommelsesoppgaver. Resultatene viste at hippocampus, en del av hjernen som er avgjørende for hukommelse, var aktiv under koding av minner. Studien bekrefter at spedbarn har evnen til å danne episodiske minner, men spørsmålet om hvorfor disse minnene forsvinner eller blir utilgjengelige, gjenstår å besvare. Ytterligere forskning undersøker nå om det er mulig å reaktivere slike tidlige minner.
1 måned siden
En artikkel i Bergensavisen omhandler forskning som viser at foreldre ofte favoriserer sine førstefødte barn, spesielt jenter. Denne forskjellsbehandlingen kan ha langvarige konsekvenser, der de favoriserte barna ofte opplever bedre mental helse, mindre problematferd, bedre selvregulering og akademisk suksess. Studien baserer seg på data fra nesten 19.500 personer og indikerer at foreldre bør være oppmerksomme på slike mønstre. Psykologspesialist Yvonne Severinsen bekrefter at førstefødte generelt gjør det bedre akademisk, men understreker at dette ikke gjelder alle familier. Artikkelen spekulerer i årsakene til favoriseringen, og nevner blant annet teorien om at manglende ressurser kan føre til at foreldre favoriserer de eldste barna.
15 dager siden
Ny forskning bekrefter at menn generelt har dårligere hørsel enn kvinner i ulike befolkningsgrupper. Forskere fant at kvinner i snitt har bedre hørsel. Tidligere studier viser at nyfødte gutter også har dårligere hørsel enn jenter, noe som kan ha en evolusjonær forklaring knyttet til kommunikasjon og omsorg. Kjønnsforskjeller kan skyldes både medfødte faktorer og miljøpåvirkning. Østrogen ser ut til å ha en beskyttende effekt på kvinners hørsel. Hørselstap kan ha negative konsekvenser for mental helse, noe som understreker viktigheten av forebyggende tiltak.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn som er født tidlig på året har betydelig lavere risiko for å utvikle ADHD sammenlignet med barn født sent på året. Studien viser også at de eldste skolestarterne presterer bedre på nasjonale prøver i både matte og lesing, og at fordelene vedvarer opp til 9. trinn. Forskningen antyder at et års utsettelse av skolestart kan være fordelaktig, spesielt for sårbare barn. Studien avdekker også at foreldre med høyere utdanning oftere flytter termindatoer fra desember til januar, noe som gir barna deres en senere skolestart.
1 måned siden
En omfattende studie avdekker en sammenheng mellom vestlig kosthold under graviditet og økt risiko for ADHD og autisme hos barn. Selv små endringer i kostholdet kan ha stor innvirkning. Risikoen ser ut til å være størst i første og andre trimester. Forskere identifiserte spesifikke metabolitter i mors blod som kan forklare sammenhengen. Studien reiser spørsmål om gravide følger kostholdsanbefalinger godt nok.
2 måneder siden
May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.
8 dager siden
En studie fra NTNU, ledet av Lars og Tove Wichstrøm, viser at ungdom som opplever foreldrenes stress, negativitet eller fiendtlighet, har økt risiko for selvskading. Studien har fulgt 759 barn fra fireårsalderen til ungdomstiden, og benyttet blant annet intervjuer med dukker for å kartlegge barnas opplevelse av foreldrene. Selvskading defineres som bevisst skade uten dødsønske, hvor kutting er den vanligste formen. Studien viser at jenter skader seg selv fem ganger oftere enn gutter, noe som kan skyldes hormonelle og psykologiske faktorer. Forskerne understreker viktigheten av at foreldre blir bevisste på eget stress og møter ungdom med nysgjerrighet fremfor sinne ved mistanke om selvskading. Økningen i selvskading blant unge kan delvis forklares med påvirkning fra sosiale medier og blogger, som har gjort selvskading mer kjent som en mestringsstrategi for psykisk smerte.
2 måneder siden
En ny studie publisert i Nature Medicine viser en betydelig økning av nanoplast i menneskehjerner. Forskere fant opptil 0,48 prosent plast i hjernevev, en økning på 50 prosent siden 2016. Funnene indikerer at hjernen kan være mer utsatt for opphoping av mikroplast enn andre organer. Studien avdekket også at personer med demens hadde tre til fem ganger mer plast i hjernen sammenlignet med friske. Forskerne understreker at det er uklart om plasten forårsaker skade, men oppfordrer til mer forskning på langtidseffektene.
1 måned siden
En ny studie viser at barneleddgikt og inflammatorisk tarmsykdom er vanligere blant barn i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge. Forskere undersøker nå mulige årsaker til denne geografiske forskjellen, og analyserer data om genetikk, D-vitaminnivåer, miljøfaktorer og kosthold, inkludert mors inntak av fisk under svangerskapet. En teori er at miljøfaktorer kan spille en rolle. Samisk opphav er også nevnt som en mulig forklaring, men dette er ikke undersøkt. Målet er å identifisere risikofaktorer som kan reduseres for å forebygge sykdommene.
3 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort et viktig fremskritt i forskningen på Huntingtons sykdom. De har utviklet detaljerte illustrasjoner av proteinansamlinger som oppstår i hjernecellene hos pasienter med denne arvelige sykdommen. Disse illustrasjonene gir ny innsikt i hvordan sykdommen utvikler seg og kan være et viktig skritt mot å finne en kur. Huntingtons sykdom er en alvorlig lidelse som gradvis bryter ned hjernen, og det finnes i dag ingen kur. Landsforeningen for Huntingtons sykdom er svært positive til de nye funnene og håper de kan bidra til å utvikle en behandling. Forskningen er et resultat av et internasjonalt samarbeid og har mottatt økonomisk støtte fra en amerikansk stiftelse.
1 måned siden
Amerikanske forskere har funnet indikasjoner på at kognitive funksjoner kan begynne å svekkes rundt 44-årsalderen. En studie viser at insulineffekten i hjernen reduseres med alderen, noe som fører til dårligere energiomsetning i nervecellene. Forskere foreslår at ketoner kan brukes som et alternativt drivstoff for hjernen, spesielt i alderen 40–59 år, for å motvirke denne nedgangen. NTNU-forsker Maryam Ziaei understreker at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen sunn lenger, selv om individuelle variasjoner kan forekomme. Enkelte forskere mener at timingen er viktig og at man bør starte tidlig i 40-årene med ketoner.
2 måneder siden
En ny britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder. Kvinner med ADHD kan leve opptil 11 år kortere, mens menn i snitt lever 4,5 til 9 år kortere enn befolkningen ellers. Forskere analyserte helsedata fra over 30 000 personer med ADHD og fant en klar sammenheng mellom diagnosen og redusert levealder. Overdødeligheten skyldes delvis sykdommer som kunne vært forebygget, genetisk disposisjon for andre sykdommer og økt risiko for ulykker. Studien viser også at kun en liten andel av voksne med ADHD har fått en diagnose, noe som understreker behovet for økt oppmerksomhet, tilrettelegging og behandling.
14 dager siden
Ny forskning fra Oslo Met og UiO viser at kvinner er mer sårbare for selvmord ved økonomiske problemer enn menn. Studien, som gransket over 5000 selvmord mellom 2009 og 2018, fant at kvinner med betalingsproblemer har dobbelt så høy risiko for å begå selvmord sammenlignet med menn i samme situasjon. Forskere mener dette kan skyldes ulik risikovillighet og at kvinner oftere søker trygghet. En skilsmisse er også en betydelig faktor. Selv om det totale antallet selvmord økte i fjor, er selvmordsraten lavere enn tidligere topper.
2 måneder siden
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at antall barn kan påvirke risikoen for å utvikle demens senere i livet. Studien, som analyserte data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år, fant at personer med to eller tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. Både barnløse og de med kun ett barn hadde 30 prosent høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 prosent høyere risiko sammenlignet med to- og trebarnsfamilier. Forskerne undersøkte mulige forklaringer, men fant ingen klare årsaker. De peker på at sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.