Tyskland har inntil videre stanset mottaket av kvoteflyktninger gjennom FNs bosettingsprogram. Innenriksdepartementet og UNHCR bekrefter at ingen søknader vil behandles i tiden fremover. Samtidig pågår forhandlinger om en ny regjeringskoalisjon, som forventes å føre en strengere asyl- og flyktningpolitikk.
Tyskland har forpliktet seg til å ta imot 13. 100 kvoteflyktninger i 2024 og 2025, hvorav 5.
061 allerede har ankommet. Norge har også redusert antall kvoteflyktninger betydelig, med et budsjett for 2025 som legger til grunn kun 200 flyktninger, ned fra 1000 i fjor.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
17 dager siden
Uenighet om Norges flyktningkvote preger den borgerlige siden. Mens Frp ønsker å avskaffe kvoteflyktninger, vil Venstre øke antallet til 5.000. Høyre ønsker å holde antallet lavt, men har ikke konkretisert et tall. Regjeringen har kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger, samtidig som mange ukrainere har fått beskyttelse i Norge. KrF diskuterer å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
17 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.
4 måneder siden
Østerrike har kunngjort planer om å deportere syriske flyktninger etter regimets fall i Syria, som en del av en strammere innvandringspolitikk. Landet har tatt imot 100.000 syrere, og innenriksminister Gerhard Karner har bedt om å forberede et returprogram. Flere europeiske land, inkludert Norge og Tyskland, har stanset behandlingen av syriske asylsøknader, noe som møter kritikk fra organisasjoner som Amnesty International og International Rescue Committee. De advarer om at Syria fortsatt er ustabilt og oppfordrer til å opprettholde retten til asyl. Samtidig øker presset fra innvandringskritiske partier i flere land.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp har hatt et krisemøte med utviklingsminister Åsmund Aukrust etter at USA har fryst bistandsmidler. Dette fører til at nødhjelpsarbeid må stoppes og tusenvis av ansatte må sies opp. Flyktninghjelpen må blant annet stoppe et stort nødhjelpsprosjekt i Ukraina. Norsk Folkehjelp må halvere arbeidsstokken og sette minerydding på vent. Utviklingsministeren vil diskutere situasjonen med andre europeiske land for å se om de kan øke bistanden i fellesskap. Venstre mener utviklingsministeren er for passiv i håndteringen av situasjonen.
1 måned siden
Unge Høyre (UH) foreslår en kraftig innstramming i innvandringspolitikken, inkludert full stans i mottak av kvoteflyktninger, for å unngå "svenske tilstander". UH-leder Ola Svenneby understreker at integrering handler om deltakelse i det norske verdifellesskapet. UH ønsker tettere samarbeid med Europa for å samkjøre innvandringspolitikken. Selv om Erna Solberg er uenig, ser UH en restriktiv utvikling i Høyre og håper på støtte fra Venstre, som de mener beveger seg i samme retning.
2 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes. Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten. Siste driftsdag er satt til 17. juni.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
21 dager siden
Etter 45 dager med forhandlinger har CDU/CSU og SPD blitt enige om en koalisjonsavtale i Tyskland. Partiene møttes onsdag for å finalisere avtalen etter valget i februar, der CDU/CSU fikk 28,6 prosent av stemmene og SPD 16,4 prosent. Ifølge kilder vil CDU/CSU styre innenriks- og utenriksdepartementene, mens SPD vil styre finans-, forsvar- og justisdepartementene. En pressekonferanse er berammet for å gi ytterligere detaljer om den nye regjeringen.
4 måneder siden
Frp og Høyre åpner for å gi syrere tilskudd for frivillig retur dersom situasjonen i Syria blir trygg nok etter Assad-regimets fall. Frps Erlend Wiborg mener oppholdstillatelser for syrere med midlertidig opphold bør trekkes tilbake, og at de har en plikt til å reise hjem for å bidra til gjenoppbygging. Høyres Mari Holm Lønseth støtter forslaget, men understreker at situasjonen fortsatt er uavklart. SV og Venstre advarer mot forhastede beslutninger og peker på at mange syrere har etablert seg i Norge. UDI har midlertidig stanset behandlingen av asylsøknader fra Syria, og Justisdepartementet har ikke kommentert saken.
1 måned siden
Norge tilpasser seg EUs innstramminger på asylfeltet for å effektivisere returarbeidet. Regjeringen vil forbedre sammenligningen av norske returtall med EU og vurderer migrasjonspartnerskap for bedre samarbeid med andre land. En ny returstrategi for 2025–2030 er utarbeidet, med fokus på effektivitet, samarbeid og bærekraftig reintegrering. Statssekretær Even Eriksen (Ap) understreker at effektiv retur er viktig for å sikre tilliten til asylordningen, og at de som ikke har rett til opphold, skal forlate landet. I 2023 ble 2458 personer tvangsreturnert fra Norge.
2 måneder siden
Tysklands folkevalgte stemte ned et lovforslag om innskjerping av asylpolitikken. Forslaget, fremmet av CDU/CSU, ville ha vært første gang AfD hadde sikret flertall for en lovendring. FDP endret sin støtte flere ganger, og til slutt ble forslaget nedstemt. Lovforslaget innebar blant annet stans i familiegjenforening og utvidet politiets fullmakter ved grensen. Utenriksministeren kritiserte CDU for samarbeidet med AfD og mente at Tysklands rykte i Europa sto på spill. Et lignende, men ikke-bindende forslag, ble vedtatt onsdag med støtte fra AfD.
4 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å sette behandling av asylsøknader fra Syria på pause etter regimets fall, men gjør et viktig unntak for enslige mindreårige asylsøkere. Dette tiltaket, som også er i tråd med praksis i andre nordiske land, er begrunnet med hensynet til barnets beste. Direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone, understreker at situasjonen i Syria fortsatt er svært uoversiktlig og uavklart. Beslutningen om pause gjelder alle andre søknader fra Syria inntil videre, mens barnas saker vil bli behandlet fortløpende.