USA har foreslått en resolusjon i FN som tar til orde for en rask slutt på konflikten i Ukraina og en varig fred. Resolusjonen unnlater å nevne de russisk-okkuperte områdene, noe som har skapt reaksjoner.
Russlands FN-ambassadør er fornøyd med forslaget, men mener det ikke adresserer konfliktens underliggende årsaker. Samtidig foreligger et konkurrerende forslag fra europeiske land og Ukraina, som krever umiddelbar tilbaketrekking av russiske styrker og nevner Russlands fullskala invasjon.
FNs generalforsamling skal stemme over begge forslagene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
FNs hovedforsamling har vedtatt en resolusjon, foreslått av Ukraina og EU, som krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av Ukraina. Vedtaket fant sted på treårsdagen for Russlands invasjon. USA hadde fremmet et konkurrerende forslag og forsøkt å overtale medlemslandene til å støtte det, men uten hell. USAs resolusjon ble presentert som en fremtidsrettet løsning for å avslutte krigen, men den unnlot å nevne Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, et punkt FNs generalforsamling tidligere har støttet.
2 måneder siden
USA og Russland har stemt likt i to FN-resolusjoner om Ukraina, noe som har skapt oppsikt. I FNs sikkerhetsråd ble en resolusjon vedtatt som oppfordrer til en rask slutt på krigen, uten å kritisere Russland. USA støttet dette forslaget, mens land som Frankrike og Storbritannia avsto fra å stemme. Samtidig stemte USA mot en resolusjon i FNs generalforsamling som fordømte Russland og krevde tilbaketrekking av russiske styrker. Disse hendelsene understreker økende forskjeller mellom USA og Europa i synet på krigen i Ukraina. Putin har uttalt at han anser Trumps tilnærming til krigen som rasjonell.
2 måneder siden
USA oppfordrer FNs medlemsland til å stemme for deres resolusjon om Ukraina-krigen, og avvise et rivaliserende forslag fra Ukraina og europeiske allierte. USA beskriver sin resolusjon som fremtidsrettet og fokusert på å avslutte krigen, mens den europeiske resolusjonen krever at Russland trekker sine tropper ut av Ukraina og stanser fiendtlighetene. Flere land har foreslått endringer i den amerikanske teksten. USAs fremstøt kommer etter at Trump lanserte et forsøk på å megle frem en slutt på krigen, noe som har skapt splid med Zelenskyj.
2 måneder siden
USA og Russland stemte overraskende likt i FN for å få en rask avslutning på krigen i Ukraina, tre år etter invasjonen. Resolusjonen, kalt «Veien mot fred», unnlater å nevne Russland som aggressor, noe professor Tormod Heier påpeker er et kompromiss basert på nasjonalkonservative verdier. Flere europeiske land avsto fra å stemme, da de ikke anså resolusjonen som optimal. Heier ser likevel positivt på utviklingen og mener det er et steg nærmere en fredsløsning, selv om det innebærer innrømmelser. Han antyder at USA kan komme til å presse Ukraina for å oppnå enighet, men at full russisk kontroll er lite sannsynlig.
2 måneder siden
FNs hovedforsamling har vedtatt en resolusjon som krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av Ukraina. Resolusjonen, som ble fremmet av Ukraina og EU på treårsdagen for Russlands invasjon, fikk støtte fra 93 av 193 land, men er ikke juridisk bindende. Samtidig ble et USA-forslag til resolusjon avvist, men ordlyden ble endret slik at det fastslås at Russland har invadert Ukraina. Det endrede forslaget fikk også støtte fra 93 land, mens USA valgte å avstå fra å stemme.
2 måneder siden
FNs hovedforsamling har avvist et amerikansk forslag til resolusjon om Ukraina, som unnlot å nevne Russlands rolle i konflikten. Et forslag fra Ukraina og EU, som krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av landet, ble vedtatt, men med lavere oppslutning enn tidligere resolusjoner. USA forsøkte å få Ukraina til å trekke sitt forslag, men lyktes ikke. Et revidert forslag fikk støtte fra 93 land, mens USA valgte å avstå fra å stemme. Selv om FNs vedtak ikke er juridisk bindende, anses de som en viktig indikator på den globale opinionen om krigen i Ukraina.
2 måneder siden
FNs hovedforsamling har vedtatt en resolusjon fremsatt av Ukraina og EU, som krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av Ukraina. Avstemningen fant sted på dagen tre år etter den russiske fullskala invasjonen. Resolusjonen fikk 93 stemmer for, 18 mot, mens 65 land avsto fra å stemme, noe som er en nedgang i støtte sammenlignet med tidligere resolusjoner. Samtidig ble USA sin resolusjon nedstemt, da den ikke spesifikt nevnte ukrainsk suverenitet eller Russlands okkupasjon.
2 måneder siden
USA har skapt sjokkbølger i EU ved å anmode om at de trekker sin FN-resolusjon som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. I stedet har USA foreslått en alternativ resolusjon som sidestiller partenes handlinger og uttrykker sorg over tap av menneskeliv på begge sider. EUs reaksjon er sterk kritikk, med anklager om at USA fremmer det russiske narrativet. Samtidig fortsetter uenighetene innad i G7 vedrørende bruken av begrepet «russisk aggresjon». Frankrikes president Emmanuel Macron planlegger et møte med Trump i et forsøk på å finne en løsning på konflikten.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
1 måned siden
Russlands president Vladimir Putin foreslår at Ukraina settes under FN-administrasjon for å muliggjøre nyvalg og en fredsavtale, noe som vil fjerne Zelenskyj fra makten. Putin hevder målet er å få en regjering som kan forhandle om fred, og at russiske styrker har et strategisk overtak i Ukraina. En talsperson for Det hvite hus avviser forslaget og understreker at Ukraina selv bestemmer sin ledelse. Putin viser til tidligere FN-ledede overgangsadministrasjoner, som i Øst-Timor, og åpner for å diskutere forslaget med USA og europeiske land.
1 måned siden
Russlands president Putin har uttrykt støtte til et våpenhvileforslag i Ukraina, men understreker at en slik våpenhvile må føre til varig fred og adressere de underliggende årsakene til konflikten. Putin reiser spørsmål ved formålet med en 30 dagers våpenhvile, og antyder at det kan brukes til mobilisering eller våpenleveranser til Ukraina. Han etterlyser også en mekanisme for å kontrollere våpenhvilen langs den 2000 kilometer lange frontlinjen, og ønsker å diskutere dette med USA. Ukraina har akseptert våpenhvileforslaget fra USA, men president Zelenskyj understreker mangelen på tillit til Russland og forventer en kraftig reaksjon fra USA dersom Russland avviser forslaget.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
5 dager siden
Donald Trump hevder USA er nær en fredsavtale for Ukraina. Det er imidlertid uklart om partene er enige i dette.
1 måned siden
USA arbeider for en våpenhvile i Ukraina, men Russland stiller omfattende krav som kompliserer fredsforhandlingene. Blant kravene er at Ukraina aldri blir medlem av Nato, og at Russland beholder kontroll over okkuperte områder. Vestlige kilder beskriver Russlands krav som «maksimalistiske» og antyder at Putin ikke er oppriktig interessert i fred. Russland avviser også utenlandske fredsbevarende styrker i Ukraina og krever nøytralitet. Trump-administrasjonen har antydet at Ukraina sannsynligvis ikke vil bli Nato-medlem og åpner for normalisering av forholdet til Russland, samtidig som de truer med ytterligere sanksjoner.
7 dager siden
USA har lagt fram en sjuspunktsplan for å avslutte krigen i Ukraina, som blant annet innebærer at Ukraina ikke får medlemskap i Nato og at USA anerkjenner russisk kontroll over Krim og andre okkuperte områder. Eksperter ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener planen er problematisk for både Ukraina og Europa. De påpeker at Ukraina blir bedt om å gi fra seg store landområder uten å få noe i retur, samtidig som sanksjoner mot Russland kan bli lettet, noe som kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet. USA gir heller ingen sikkerhetsgaranti til Ukraina, noe som kan gjøre det vanskelig for Europa å sikre landet uten amerikansk støtte. USAs visepresident J.D. Vance har truet med å trekke USA ut av fredsforhandlingene, noe som vil tvinge Europa til å ta større ansvar for Ukrainas sikkerhet. Ekspertene understreker at dette vil være en krevende, men nødvendig oppgave for å unngå en farligere situasjon.