Plastgravlys utgjør en stor forsøplingskilde på norske kirkegårder. De lette plastlyktene blåser lett bort, og fugler sprer dem ytterligere ved å fly av gårde med dem for å få tak i stearinen. Dette fører til at plast havner i naturen.
Flere kommuner har innført forbud mot plastlys, men det er vanskelig å håndheve. Elektroniske alternativer kan også skape problemer med elektronisk avfall.
Hold Norge Rent anbefaler å bruke tunge lykter, naturlig dekorasjon og å rydde opp etter bruk. Butikkjeder vurderer å fase ut tradisjonelle plastlys.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En bonde i Steinkjer ønsker et nasjonalt forbud mot gravlykter i plast, da hun frykter at beitedyr spiser plasten og dør. Fugler tar med seg lyktene fra kirkegårder, og dyrene får i seg plasten, som kan føre til en pinefull død. Bonden oppfordrer folk til å bruke gravlykter med kunstig lys i glassbeholder i stedet. Gravplassmyndighetene i Steinkjer jobber også med å innføre et forbud mot plastlykter på gravplassene.
4 måneder siden
En kommunikasjonsrådgiver i BIR advarer mot bruk av plast i julepynt, da det bidrar til mikroplastforurensning. Glitter, falsk snø, og plastgranbar er eksempler på ferdigprodusert mikroplast som lett spres og inntas. Hun påpeker også problemet med plast i gavepapir, som ofte kastes feil, og viktigheten av korrekt kildesortering av batterier for å unngå brannfare. Hun oppfordrer til å velge miljøvennlige alternativer og unngå unødvendig plastbruk i julen.
1 måned siden
En bonde slår alarm om at gravlys med metallokk utgjør en dødelig fare for kyr. Fugler sprer lokkene fra kirkegårder til beitemarker, hvor de havner i foret til dyrene. Når kyrne spiser disse metallbitene, forårsaker det alvorlige indre skader og en smertefull død. Bonden oppfordrer folk til å unngå slike gravlys og ønsker et forbud. Kirkevergen i Lillestrøm deler bekymringen og vurderer tiltak, mens Ullensaker allerede har et forbud, men sliter med å håndheve det. Artikkelen understreker behovet for økt bevissthet rundt problemet.
2 måneder siden
Norsk plastavfall som sendes til Litauen for gjenvinning, skaper store luktproblemer og helseplager for innbyggerne i Skaidiskes. En fabrikk som behandler avfallet, har ført til at barn må holdes innendørs på skoler og barnehager på grunn av stanken. Lokale myndigheter har avdekket flere lovbrudd knyttet til fabrikkens drift, mens fabrikkledelsen avviser at de skader miljøet. Samtidig planlegger det norske selskapet Polymertrade å etablere et gjenvinningsanlegg i Norge for å redusere behovet for å sende avfall utenlands. Innbyggerne i Skaidiskes frykter likevel at problemene vil fortsette.
1 måned siden
En kronhjort ble funnet død på øya Reksta, og obduksjon avslørte store mengder rundballeplast i magen. Dette har trolig bidratt til at dyret var avmagret. Magnus Frøyen i Kinn kommune understreker at den eksakte dødsårsaken er usikker, men forsker Stein Joar Hegland ved Høgskulen på Vestlandet påpeker at slike funn er altfor vanlige. Dyr forveksler ofte plast med mat, noe som kan føre til alvorlige indre skader og hindre fordøyelsen. Leder i Vestland bondelag, Gry Ingvild Agjeld, beklager hendelsen og forteller at de kontinuerlig arbeider med tiltak for å redusere plastforurensning, inkludert bedre innsamlingsordninger og oppfordring til å sikre rundballer.
3 måneder siden
Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger. De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig. Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
5 dager siden
Bilopphuggere i Norge sliter med en stor mengde skadde og lagrede elbilbatterier som utgjør en miljø- og brannrisiko. Minst 2000 batterier er lagret uten tilstrekkelig sikring, blant annet 1800 i Spydeberg. Flere stortingspolitikere fra MDG, Frp og SV krever at regjeringen tar ansvar og samler aktørene for å finne en løsning. De kritiserer dagens utydelige ansvarsfordeling og mener situasjonen er en test på Norges evne til å håndtere den grønne omstillingen. Klima- og miljødepartementet påpeker at bilbransjen har ansvaret for avfallshåndteringen, men jobber samtidig med nye EU-regler for bedre batterihåndtering. Produsentansvarsselskapet Autoretur mener det ikke er et avfallsproblem, men at markedet for brukte batterier er utfordrende. Flere aktører advarer om at situasjonen kan bli kritisk hvis det ikke tas grep raskt.
8 dager siden
Et lager med rundt 1800 brannfarlige elbilbatterier står utendørs uten brannsikring i Spydeberg, Østfold, og politiet advarer om stor fare for alvorlig personskade. Bransjen mener dette er en varslet katastrofe, delvis på grunn av høye kostnader ved å ta ut og gjenvinne batteriene. Antallet vrakede elbiler øker kraftig, og det finnes allerede minst 2000 lagrede batterier rundt om i Norge. Norske Bilressurser og miljøstiftelsen Zero etterlyser raskere tiltak for å unngå miljø- og sikkerhetsrisiko. Hydrovolt, et stort gjenvinningsanlegg, har kapasitet, men får ikke nok batterier til behandling. Myndighetene jobber med nye krav og samarbeid for bedre batterihåndtering, mens politiet har siktet to bedrifter for forsøpling knyttet til batterilageret. Bransjen håper på en midlertidig panteløsning for å gjøre gjenvinning økonomisk mulig og unngå flere farlige batterilagre.
7 dager siden
Grieg Seafood slapp ut anslagsvis 35 millioner plastkuler fra sitt settefiskanlegg i Adamselv, Finnmark, uten å varsle myndighetene. Utslippet ble oppdaget av organisasjonen In the same boat i juni i fjor, som krevde at selskapet skulle varsle myndighetene. Statsforvalteren i Troms og Finnmark vurderer at plastutslippet har forårsaket permanent skade på miljøet og utgjør en trussel mot fugl og dyreliv. Grieg Seafood er ilagt et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner for brudd på forurensningsloven. Oppryddingen har vært forsinket, og selskapet har fått ny frist til høsten 2025 med trussel om tvangsmulkt på 750.000 kroner. Miljødirektør Lisa Helgason understreker viktigheten av rask og skånsom opprydding, men påpeker at plastkulene er spredt over store områder. Organisasjonen In the same boat kritiserer Griegs håndtering og mener selskapet har brukt dem som alibi for å utsette oppryddingen. Myndighetene følger saken tett og vil gjennomføre ny befaring for å sikre at oppryddingen blir fullført innen fristen.
4 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at et flertall av nordmenn ønsker et forbud mot privat fyrverkeri, så lenge kommunene arrangerer felles fyrverkeri. Mange byer har allerede innført restriksjoner eller forbud mot privat oppskyting, og flere steder arrangeres det felles fyrverkeri. Oslo skiller seg ut ved å droppe fellesfyrverkeri for femte år på rad, og satser i stedet på et laserlysshow fra Rådhuset. Dette er et forsøk på å unngå støy og forsøpling, samtidig som det gir en fin markering av det nye året. Lasershow er imidlertid dyrere enn fyrverkeri, og krever mer planlegging. Mens Oslo prøver noe nytt, holder andre byer fast ved tradisjonen, selv om noen har avlyst fellesfyrverkeri av økonomiske årsaker.
4 måneder siden
Nettselskapet Elvia advarer mot bruk av gammel elektrisk julepynt, etter en undersøkelse viser at 1,2 millioner nordmenn planlegger å bruke julepynt som er over ti år gammel. Eldre julepynt kan ha skader på ledninger og utgjøre en brannfare. Elvia anbefaler å bytte ut all elektrisk julepynt som er eldre enn 10 år. Nyere julebelysning med LED-pærer og batteri er tryggere, da LED-pærer avgir lite varme og batterier eliminerer behovet for skjøteledninger. Undersøkelsen viser at eldre aldersgrupper er mer tilbøyelige til å bruke gammel julepynt.
6 dager siden
Grieg Seafoods har lekket rundt 35 millioner plastkuler fra et settefiskanlegg i Finnmark, og oppryddingen er fortsatt ikke fullført. Selskapet innrømmer flere feil, blant annet at de ikke varslet myndighetene før sommeren 2024, til tross for at de registrerte manglende plastkuler allerede i april 2023. SVs Kari Elisabeth Kaski kritiserer oppdrettsnæringen for manglende ansvar og mener det må stilles tøffere krav for å redusere miljøbelastningen. Grieg har fått et gebyr på 450.000 kroner og en ny frist til oktober 2024 for å rydde opp, med trussel om tvangsmulkt ved brudd. Statsforvalteren anser miljøskaden som permanent, da plastkulene har spredt seg over store områder og kan skade dyreliv og økosystem. Grieg lover å rydde opp på en skånsom måte uten å skade fauna og fugler.
2 måneder siden
Et oljeutslipp fra Equinors Njord A-plattform har nådd kysten av Trøndelag etter et utslipp på nyttårsaften. Oljeklumper er funnet på Frøya, Hitra, Flatanger og Nærøysund. Miljødirektoratet uttrykker bekymring for konsekvensene for sjøfugl og oter, spesielt med tanke på hekketiden. Kystverket har pålagt Equinor å iverksette tiltak for å begrense skadene, og selskapet leder nå opprydningsarbeidet. Utslippet er anslått til 150 kubikkmeter, og oljetypen er voksholdig, noe som gjør den vanskelig å fjerne. Miljødirektoratet frykter videre spredning nordover og potensielt omfattende miljøkonsekvenser, og at økt temperatur kan gjøre oljeklumpene vanskeligere å fjerne.
2 måneder siden
Et oljeutslipp fra Njord-A-plattformen har ført til at oljeklumpar har truffet sårbare kystområder i Trøndelag og Helgeland. Miljødirektoratet frykter konsekvenser for sjøfugl og annet dyreliv, spesielt nå som hekkesesongen nærmer seg. Equinor, som er ansvarlig for feltet, beklager hendelsen og har satt i gang opprydding med over hundre personer involvert. Lokale brannvesen bistår også i arbeidet, men vanskelige værforhold og endret konsistens på oljen kompliserer oppryddingen. Publikum oppfordres til å melde fra om funn av oljeklumpar.
4 måneder siden
En undersøkelse i Salten viser at 60 prosent av restavfallet er feilsortert, noe som indikerer et nasjonalt problem. Norge ligger langt bak EUs mål for materialgjenvinning og vil sannsynligvis ikke nå 2025-målene. Dette kan føre til økte kostnader for avfallsbehandling. Fra 1. januar innføres nye regler for sortering av flere avfallstyper, men det er fortsatt behov for ytterligere tiltak. Sorteringspraksis varierer mellom kommuner, og mange er usikre på hvordan ulike gjenstander skal sorteres, som for eksempel tyggis, drikkeglass og gavepapir.