Oljefondet investerer milliarder i FNs «svarteliste»

Oljefondet har investert 5,4 milliarder kroner i sju selskaper som er på FNs liste over aktører som bidrar til israelske bosetninger i strid med folkeretten. Disse sju selskapene, hvorav fem er israelske banker og to er matvare- og detaljhandelskjeder (Rami Levy og Shufersal), tilbyr finansielle tjenester eller støtter bosettingsøkonomien i Vestbredden og Øst-Jerusalem. I tillegg har FNs høykommissær for menneskerettigheter i juni 2024 advart Oljefondet eksplisitt mot seks våpenprodusenter – Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX og ThyssenKrupp – og krevd at investorer trekker seg ut av selskaper som bidrar til krigføring i Gaza.

Til forskjell fra Oljefondet har det private fondsselskapet KLP ekskludert Oshkosh, ThyssenKrupp og Caterpillar fra sine investeringer, begrunnet med manglende aktsomhetsvurderinger og langvarig samarbeid med det israelske militæret. Folkerettsprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo mener Oljefondet bør legge stor vekt på FNs advarsler, men påpeker at Oljefondets regelverk er komplekst.

Han stiller spørsmål ved hvorvidt banker og dagligvarekjeder faktisk støtter okkupasjonen, og om Etikkrådet, som vurderer Oljefondets investeringer, har tilstrekkelig kontroll. Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke har uttalt at selskaper med tilknytning til Israel ikke uten videre vil føre til ekskludering.