Oljefondet har siden 2006 vært under kritikk for sine investeringer i den amerikanske anleggsmaskingiganten Caterpillar, et selskap Etikkrådet allerede da vurderte trolig bidro til menneskerettighetsbrudd. Rådet konkluderte i 2006 med at israelske myndigheter brukte Caterpillars pansrede bulldosere til å rive palestinske bosettinger og ødelegge jordbruksland, men fant ikke grunnlag for utelukkelse da det manglet et «sterkt element av medvirkning» fra selskapet.
Nesten to tiår senere er Oljefondet fortsatt investert i Caterpillar for 21,5 milliarder kroner. FN-rapportør Francesca Albanese kritiserte i april Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon, og folkerettsprofessor Jo Stigen mener Caterpillar bidrar så direkte at Norges Bank må iverksette tiltak.
Pensjons- og forvaltningsselskapet KLP utelukket Caterpillar i fjor på grunn av fare for brudd på menneskerettigheter og folkeretten på Vestbredden og Gaza. Oljefondssjef Nicolai Tangen har nylig uttalt at fondet burde ha handlet tidligere i omstridte Israel-investeringer, og Etikkrådet har anbefalt utelukkelse av seks selskaper, hvis navn blir kjent etter salg.